Else Kåss Furuseth har utforsket ulike måter å skape og være familie på. For fosterfamilier sitter hun igjen med én viktig ting: respekt!

ALLE VIL BETY NOE: Å lage en familie kan gjøres på mange forskjellige vis, har Else Kåss Furuseth funnet ut i sin programserie, «Else om barn». – Det handler veldig ofte om at vi har lyst til å bety noe for noen. Gi noe. Foto: Siv Dolmen.

– Jeg tenker visst ofte i for korte faser av livet. Men jeg har jo tenkt at jeg skal ha en familie. Sånn som jeg hadde sjøl da jeg var liten. Det er sånn jeg har sett det for meg.

For tiden kan du se den kjente komikeren utforske alle mulighetsrom rundt familieliv, med barn i sentrum – eller ikke – på TVNorge og Dplay. Det gjorde nemlig inntrykk på Else da Erna Solberg i sin nyttårstale oppfordret oss alle til å ta litt mer ansvar for å befolke Norge. Plutselig begynte klokka å tikke litt høyere for en dame som pusher førti neste år.

Så Else Kåss Furuseth gjorde det hun er best på: hun satte ord på det mange av oss tenker, føler, mener og lurer på, men kanskje ikke helt tør eller klarer å snakke høyt om. Hun sjekket egen fertilitet, utforsket ulike måter å få barn på og belyste både sårheten eller gleden i det å være barnløs.

– Det handler veldig ofte om at vi har lyst til å bety noe for noen. Gi noe.

Hest, gård og vedhugging

I sin søken etter å finne ut om hun bør få barn, skal få barn, har lyst på barn og ikke minst hvordan hun eventuelt kan få barn, tar Else researchen offentlig i «Else om barn». I episoden som vises onsdag 4. desember, har hun satt fosterhjem under lupen.

– Det er ikke sånn at jeg tror at det å bli fosterhjem er en slags enkel vei å løse familiefloken på. Det kommer jo av en utløst krise og din rolle er å hjelpe til, presiserer Else og medgir at dette var den vanskeligste episoden å lage.

 

ULIKE HJEM: Else har gått på fosterhjemskurs og blant annet lært seg at det finnes mange typer hjem som kan være gode fosterhjem. – Jeg har liksom tenkt at man må ha en gård, en hest og kanskje helst en mann som kan lære barnet å hugge ved, sier Else og ler. Foto: Siv Dolmen. 

 

– Hva visste du om fosterhjem og fosterforeldre fra før?

– Trine Lise Olsen (også komiker, red.anm.) snakker jo alltid veldig varmt om det. Det virker som fostermoren har vært alfa og omega i hennes liv.

Utover det var Else ganske blank, men hun hadde en tanke om at fosterhjem krever enorme ressurser.
– Jeg har liksom tenkt at man må ha en gård, en hest og kanskje helst en mann som kan lære barnet å hugge ved, sier Else og flirer litt.
Skal du finne ut om det er noe for deg å bli fosterhjem, nytter det ikke å skrape i overflaten. Så Else meldte seg på fosterhjemskurs, såkalt Pride. Dette er kurset alle fosterforeldre må gjennom, hvor du skal lære både om deg selv og rollen som fosterforelder. Ingen lett øvelse, synes Else.

– Jeg har gått på Grete Roede-kurs, sorgkurs og fosterhjemskurs. Dette var nok det vanskeligste!
Else Kåss Furuseth ler. Så legger hun til:
– Det skulle bare mangle! 

Ulike barn, ulike foreldre

Blant annet måtte hun og de andre deltakerne fylle ut en livsbok om seg selv og sin egen oppvekst, og om sterke og svake sider.

– Det er ganske utleverende?
Else ler høyt.
– Jeg utleverer meg jo ganske mye, så det var egentlig ganske fint. Haha. Men man lurer på hva de egentlig forsøker å finne ut. Hva er det som er bra, hva er det som er dårlig? Det kan jeg ikke helt svare på ennå. Det føles litt som en eksamen. De var milde, men strenge.

Hun serverer flere smakebiter fra kurset.
– Vi var gjennom mange situasjoner: Hva skal du gjøre hvis det og det skjer? Hvorfor tror du dette skjer? Hvorfor tror du barnet reagerer sånn? Det var nærmest rollelek.

Alt med mål om å finne ut om akkurat du er egnet.

– Føler du deg egnet?
– Ja og nei. At jeg har kjærlighet til overs, ja. Men da jeg var på kurset tenkte jeg at hvis jeg hadde trengt fosterhjem, så hadde jeg dratt til noen av de andre deltakerne. Det var noen med gård der, sier hun og smiler lurt.

– Men noen barn trenger jo å forholde seg til kun én person, legger hun til.
Nå vet Else at gård og hest – eller en privat vedhugger, for den del – ikke er et absolutt krav.

– De barna som trenger fosterhjem er jo like forskjellige som alle andre. Det trengs mange forskjellige fosterforeldre.

– Hva sitter du igjen med etter kurset?
– Du skal tilby fullt av kjærlighet. Samtidig må du være forberedt på å bli avvist. Å komme i fosterhjem kan selvfølgelig være redningen, men det er likevel ikke noe obladi-oblada. Det var jo ikke sånn livet skulle bli. Så det er litt det jeg sitter igjen med: respekt for den rollen!

Med kjærlighet til overs

STERKE INNTRYKK: Det var ingen lek å lage TV-program om barn, synes Else. – Det var like vanskelig å lage program om barn som for eksempel om død. Det høres sikkert rart ut, men vi snakker mye om håp. Foto: Siv Dolmen. 

 

Else verken kan eller vil røpe om hun har funnet ut om hun vil ha barn – og hvordan.

– Ikke at «Else om barn» er like spennende som «Handmaid´s Tale», men det er jo en slags dramaturgi.

– Var det et sårt program å lage?
– Det var like vanskelig å lage program om barn som for eksempel om død. Det høres sikkert rart ut, men vi snakker mye om håp, og alle har sine egne drømmer som kanskje ikke har gått i oppfyllelse. For mange i programmet handler det om at livet ikke ble som de hadde tenkt. Ikke som i «second best», men annerledes.

Størst inntrykk har de uante koalisjonene av folk gjort.
– Som Tomas og Anne. En homofil mann som har fått barn med sin heterofile venninne. De lever i en slags Villa Villekulla, i hver sin etasje. De hadde egentlig tenkt å ha hver sin uke, men fungerer mer som en storfamilie, der barnet er sjefen. Og de hjelper hverandre til å få hverdagen til å gå opp, akkurat som i alle andre familier, forteller Else.

– Og så er det Mads og fostermoren, Grethe. Jeg spurte Mads hvor han hadde vært hvis det ikke hadde vært for Grethe og familien. Han svarte at han ikke vet hva han hadde gjort uten dem. At det ville blitt vanskelig. Det oppsummerte alt for meg.

Else fikk lyst til å flytte hjem til Grethe selv.
– Jeg fikk perspektiv på hvordan man kan bruke kreftene sine.
Å lage «Else om barn» tok et helt halvt år. Så hva sitter Else Kåss Furuseth egentlig igjen med, utenom hvilket valg hun eventuelt tar til slutt?
– At det finnes tusen måter å bli lykkelig på. Og at hvis du har litt kjærlighet til overs, så kan du rigge deg til på mange måte – og kanskje bidra inn i samfunnet samtidig.

Her kan du lese historiene til både fosterbarn, -søsken og -foreldre, fortalt av dem selv.

 

Finn din lokale fosterhjemtjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.