Eggebø, Helga og Stubberud, Elisabeth | Anderssen, Norman

I løpet av de siste tiårene har vi i Norge vært vitne til en sterkt økende aksept – som manifesterer seg både i lovgivning og holdninger – for at mange av oss ikke kan eller vil leve i tråd med hetero- og cisnormene. Nasjonale undersøkelser viser at få kvinner og stadig færre menn i Norge har negative holdninger til lhbt-personer. Det har også skjedd store endringer i løpet av få generasjoner når det gjelder formelle rettigheter. Samtidig som situasjonen for skeive i Norge har blitt bedre, dokumenterer den norske forskningen om lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og skeive (lhbtis) også et annet bilde: Skeive ungdommer rapporterer om betydelig mer mobbing enn heterofile ungdommer, og “homo” blir brukt som et vanlig skjellsord i norske skolegårder. Lhbt-personer utsettes også for et betydelig større omfang av hatefulle ytringer enn befolkningen for øvrig. Slike former for diskriminering og mobbing kan være én forklaring på at andelen som rapporterer om psykiske problemer, selvmordstanker og selvmordsforsøk er større blant lesbiske, homofile og bifile enn i befolkningen ellers. Noen grupper skeive kan dessuten være utsatt for særlige belastninger sammenliknet med den skeive befolkningen som helhet. Eksisterende forskning tyder på at skeive med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for sosial marginalisering fordi de risikerer å bli ekskludert både fra etniske minoritetsmiljøer og skeive miljøer. Transpersoner i Norge rapporterer om betydelige levekårsutfordringer, blant annet manglende tilgang til likeverdige helsetjenester. I denne rapporten utforsker vi hvordan det er å leve skeive liv i et samfunn hvor skeive har tilkjempet seg viktige formelle rettigheter og aksept blant majoriteten, men samtidig opplever utfordringer og belastninger knyttet til åpenhet, diskriminering og tilgang til likeverdige tjenester. Analysene er basert på dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med til sammen 99 personer mellom 16 og 87 år. Et særskilt trekk ved utvalget i denne studien er at flertallet av de skeive som er intervjuet, har innvandrerbakgrunn, samisk bakgrunn, nedsatt funksjonsevne, bakgrunn fra bygdesamfunn eller er eldre personer. Derfor er data fra denne undersøkelsen særlig egnet til å belyse sammensatte identiteter og hvordan ulike former for diskriminering og marginalisering samvirker. Formålet med denne rapporten er todelt: For det første utgjør rapporten en forberedelse til en ny landsdekkende representativ levekårsundersøkelse blant lhbtis-personer i Norge. For det andre søker vi å gi relevante beskrivelser av utfordringer og ressurser blant skeive i ulike livsfaser og med ulike bakgrunner. I så måte er rapporten et bidrag til forskningen om levekår og livsløp blant lhbtis-personer. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Bufdir.

106 s., utgitt av Nordlandsforskning i 2019.