På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Bufdir kartlagt kompetansebehovet i det kommunale barnevernet og identifisert områder hvor det er behov for ytterligere kompetanse. Barnevernsarbeidere har behov for et bredt spekter av kunnskaper og ferdigheter for å ivareta de svært komplekse arbeidsoppgavene i tjenesten. Kartleggingen viser også behovet for en spesialisering innenfor tjenestens arbeidsoppgaver. Vi beskriver at barnevernsarbeiderne i barnevernstjenesten bør ha en kompetanse som tilsier at de kan vurdere hva som utgjør barn og familiers utfordringer og behov, og sette inn og følge opp tiltak som bidrar til positiv utvikling. Dette fordrer kompetanse i å samarbeide med barn og familier som et helt sentralt utgangspunkt for alle vurderinger. Kompetanse om ivaretakelse av barn og familier, medvirkning og rettsikkerhet løftes derfor frem i kartleggingen. Videre vektlegges kompetanse knyttet til barn og barns utvikling, vurdering av foreldres omsorgskompetanse og kapasitet, og ivaretakelse av et helhetlig utgangspunkt i barnet og familiens behov. I dette er selvrefleksjon, empati og omsorg sentralt. I tillegg fremheves behovet for solid forvaltningskompetanse, herunder kompetanse innen juss og lovverk, vurderings- og beslutningskompetanse og rolleforståelse. Samlet sett innebærer dette at barnevernsarbeidere må ha kunnskap innenfor et bredt spekter av ulike fagområder. Tjenesten samlet sett bør ha kompetanse til å gjennomføre spesialiserte tiltak, utredninger og oppgaver. Denne delen av barnevernets arbeid er rettet mot spesifikke utfordringer hos barn og familier eller er mindre frekvent i barnevernets arbeid. Slik kompetanse vil som hovedregel kreve ytterligere opplæring i kartleggingsverktøy og tiltaksmetodikk utover den kompetansen alle ansatte med oppfølgingsansvar bør inneha. Vi fremhever også kompetansebehovet hos barnevernsledere. Vi har identifisert flere kompetansemangler i barnevernstjenestene. Vi finner en mangel i metode-, systematikk- og analysekompetanse hvilket gir utslag i mange ulike deler av barnevernets arbeid. Videre finner vi kompetansemangler i enkelte av barnevernets kjerneoppgaver, herunder å avdekke omsorgssvikt. Et gjennomgående mønster er også at kompetansen er god når vi ser på oppgavene på overordnet nivå, men dette nyanseres når vi spør om kompetanse rettet mot spesifikke målgrupper eller ulike typer foreldre og barn, f.eks. minoritetsfamilier. Vi finner videre kompetansemangler i medvirkning og samarbeid med barn, og i forvaltnings- og juridisk kompetanse. Til sist identifiserer vi mangler knyttet til ledelse i barnevernstjenesten.

43 s., utgitt av Bufdir i 2018.