Andre viktige prosesser

Kommune- og regionreform 

Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat og kommune ble varslet i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner. Kommunereformen trådte i kraft 1. januar 2020. Endringene som følger av barnevernsreformen tar høyde for at det fortsatt vil være mange små kommuner, også etter kommunereformen. 

Regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020. 

Det fremgår av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner at en eventuell overføring av barnevernsoppgaver fra Bufetat til de nye regionene skal utredes nærmere. En ekstern utredningsrapport vil foreligge i mars 2020 og legge grunnlag for videre avklaringer om dette spørsmålet.  

Kompetansesatsing 

Tilstrekkelig kompetanse i det kommunale barnevernet er en forutsetning for å kunne realisere målsetningene for barnevernsreformen, ikke minst målet om at utsatte barn og familier skal få tidlig og tilpasset hjelp.  

Regjeringen iverksatte i 2018 en kompetansestrategi for kommunalt barnevernHovedelementene er bedre tilbud om etter- og videreutdanningbedre tilgang  faglig veiledning og lederstøtteog god dialog og samarbeid mellom kommuner og fylkesmannsembetene. Fylkesmannen skal blant annet legge til rette for tettere samarbeid mellom kommuner om tiltaks- og kvalitetsutvikling, for å motvirke sårbarhet i små barnevernstjenester 

Departementet vil våren 2020 sende på høring et forslag til kompetansekrav og andre kompetansehevende tiltak i barnevernet. Forslagene vil blant annet bygge på Bufdirs kompetanseutredning som ble offentliggjort høsten 2019. 

Forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune i barnevernet 

Kommunene Alta, Røyken og Færder har siden 2016 hatt et helhetlig ansvar for barnevernet, herunder de fleste oppgaver som i dag er lagt til det statlige barnevernet, Bufetat. Formålet med forsøket har vært å innhente erfaringer og kunnskap om konsekvenser av økt kommunalt ansvar for barnevernet. 

Ansvaret som er lagt til forsøkskommunene er mye større enn det som er tilfelle med barnevernsreformen. Det er allikevel mange viktige erfaringer å lære av for andre kommuner, for eksempel om organisering av forebyggende arbeid i kommunene og samarbeid mellom tjenester. Forsøket har blitt følgeevaluert og sluttrapporten er nå publisert. Det er tidligere publisert fire delevalueringer.  

Ny barnevernslov 

Oppdatert 30.06.20

Forslag til ny barnevernlov ble sendt på høring i april 2019. Målet med den nye loven er å sette barnas behov i sentrum, bidra til bedre faglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Gjeldende barnevernlov er over 25 år gammel, og det er behov for en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Forslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelseFlere av utvalgets forslag er fulgt opp gjennom endringer i gjeldende lov som trådte i kraft 1. juli 2018blant annet ble barnevernloven en rettighetslov.

Forslaget skal som helhet bidra til å styrke rettssikkerheten; både gjennom et enklere og mer tilgjengelig regelverk og forslag som styrker barneperspektivet, gir en mer tidsriktig lov og bidrar til økt vekt på tidlig innsats. Høringsnotatet inneholder blant annet forslag som samlet sett skal bidra til at kommunene styrker arbeidet med å forebygge omsorgssvikt samtidig som barnevernstjenestens innsats rettes mot barna og familiene som trenger det mest. Dette er forslag som har nær sammenheng med målene i barnevernsreformen.  

Departementet tar sikte på å legge fram forslag til ny barnevernslov for Stortinget våren 2021. Noen endringer i gjeldene lov ble vedtatt 19. juni 2020. Blant annet samtaleprosess i fylkesnemndene, rett til ettervern opp til 25 år og krav til årlig tilstandsrapportering av barnevernstjenestene. Viktige endringar i barnevernlova på plass (Regjeringen.no 19.06.20)

Rammevilkår for private tjenesteytere i barnevernet 

Barne- og familiedepartementet har foretatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for private tjenesteytere i barnevernet. Gjennomgangen ble varslet i Prop. 73 L (2016-2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform). Formålet er å legge bedre til rette for en god bruk av private tjenesteytere både i det kommunale og det statlige barnevernet. Riktigere rammevilkår for private tjenesteytere vil også sette kommunene bedre i stand til å styre innholdet i og kostnadene ved tiltak fra private aktører når kommunene får økt finansieringsansvar som følge av reformen. 

Forslag om endring i rammevilkårene til private tjenesteytere i barnevernet skal sendes på høring våren 2020. 

Oppfølging av NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem

Regjeringen har som mål å ha på plass tydeligere rammer for forsterkning av fosterhjem før ansvarsendringene som følger av barnevernsreformen trer i kraft. Fosterhjemsutvalget har utredet rammevilkårene for ordinære fosterhjem og har i NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem foreslått endringer som kan føre til at fosterhjem får mer forutsigbarhet, trygghet og bedre tilpassede tiltak. Utvalget har forslag som skal bidra til å standardisere de økonomiske rammebetingelsene, herunder forslag om retningslinjer for frikjøp av fosterforeldre fra ordinært arbeid.

Utredningen har vært på offentlig høring og departementet tar med seg innspillene fra høringen i den videre utredningen av forslagene.
Publisert 30. juni 2020
Oppdatert 30. juni 2020