Skolen og barnevernet bør dele opplysninger når dette er til det beste for barnet. Her finner du en oversikt over skolen og barnevernets adgang til å videreformidle opplysninger.

For at det enkelte barnet skal få et tilpasset og helhetlig tjenestetilbud, vil det ofte være av avgjørende betydning å dele informasjon om barnet. 

Alle som jobber i offentlige virksomheter er underlagt generell taushetsplikt (forvaltningsloven § 13). Ansatte i barnevernet har en strengere taushetsplikt enn ansatte på skolen, men barneverntjenesten kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver (barnevernloven § 6-7).

Deling av opplysninger uten samtykke

Det er i utgangspunktet den personen opplysningene gjelder, som eier opplysningene, og som må samtykke til at de videreformidles. I mange tilfeller vil barnevernet likevel ha lov til å formidle taushetsbelagte opplysninger uten at det foreligger samtykke .

Oppfølgingen av skolegangen er viktig for at det enkelte barnet skal få en tilfredsstillende og forsvarlig omsorgssituasjon. Derfor har ansatte i barnevernet lov til å gi skolen opplysninger om omsorgssituasjonen til et barn uten at det foreligger samtykke, dersom de finner at dette vil fremme barnevernets oppgaver.

Taushetsplikt for ansatte på skolen

Ansatte på skolen er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven (gjennom opplæringsloven § 15-1). Den forvaltningsmessige taushetsplikten omfatter opplysninger om personlige forhold som den ansatte blir kjent med gjennom arbeidet sitt. Fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted regnes ikke som personlige forhold.

Taushetsplikt for ansatte i barnevernet

Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for alle som utfører tjenester eller arbeid innenfor barnevernet (barnevernloven § 6-7).

Det er primært opplysninger om personlige forhold som er underlagt taushetsplikt. På barnevernområdet omfatter dette også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, yrke, bopel og arbeidssted.

Informert samtykke

Taushetsplikten kan oppheves dersom den opplysningene gjelder, samtykker i at opplysningene kan deles med andre (forvaltningsloven § 13 a nr. 1). Det er nødvendig med samtykke fra barnet og/eller foreldrene dersom det ikke foreligger hjemmel til å dele nødvendige opplysninger. Et samtykke gjør det mulig å dele informasjon så langt som samtykket gjelder.

Når man innhenter samtykke, er det viktig at det skjer frivillig og at personen som samtykker, kjenner konsekvensene og har forstått hva han/hun samtykker til. Dette kalles et informert samtykke.

Den som samtykker må få opplysninger om

  • hva samtykket innebærer
  • hvilke opplysninger det gjelder
  • hvem som skal få opplysningene
  • hva opplysningene skal brukes til

Samtykke bør, så langt det lar seg gjøre, være skriftlig. Et samtykke kan når som helst, helt eller delvis trekkes tilbake.

Generelt bør barnevernet jobbe for å samarbeide med barnet og/eller foreldrene om å videreformidle relevante opplysninger til andre tjenester når dette er til barnets beste. Derfor kan et samtykke ha en verdi også utover de tilfellene der samtykke er nødvendig.

Barnevernet kan ikke la et eventuelt manglende samtykke være avgjørende for å videreformidle opplysninger. Men de skal legge avgjørende vekt på hva som er nødvendig av hensyn til barnet.

Hvem kan samtykke?

For at samtykket skal være gyldig, må den som samtykker ha samtykkekompetanse. Hovedregelen er at det er den opplysningene gjelder, som kan samtykke til at de gis ut. Når opplysningene gjelder et barn, kreves som regel samtykke fra den eller de som har foreldreansvar. 

I skolesammenheng kan barnet selv samtykke når han/hun er over 15 år.

Barneverntjenesten kan samtykke til at opplysninger gis ut når de har overtatt omsorgen for et barn.

Relatert informasjon

 

Veilederen er utarbeidet av Bufdir med bidrag fra Utdanningsdirektoratet.