Her finner du en oversikt over relevante bestemmelser og regelverk knyttet til det enkelte barnets rett til og plikt til opplæring, og samarbeid mellom barnevern og skole.

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring til de har fullført det tiende skoleåret. Retten og plikten til grunnskoleopplæring gjelder også barn og unge i barneverninstitusjon (opplæringsloven § 2-1).

Den som har omsorgen for barnet, har ansvaret for at eleven møter på skolen hver dag. Dersom en elev er borte fra opplæringen uten god grunn, kan foreldrene eller den som har omsorgen for barnet holdes ansvarlig og straffes med bøter.

Nærskoleprinsippet

Barn i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der han eller hun bor eller den skolen barnet sokner til. En elev kan, i særlige tilfeller, flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Man må imidlertid ha prøvd andre tiltak først (opplæringsloven § 8-1).

Opplæring på institusjon

Elever i barnevernsinstitusjoner skal, så langt det er mulig, få opplæring sammen med andre barn og unge i et ordinært skolemiljø. 

Noen barn og unge har alvorlige atferdsproblemer og kan ikke forlate institusjonen der de bor, eller det er andre grunner til at de ikke kan følge opplæringen på skolen. I slike tilfeller kan eleven få opplæring på institusjonen.

Hvis opplæringen må skje på barnevernsinstitusjonen, er institusjonen forpliktet til å stille med lokaler (kvalitetsforskriften § 3 og opplæringsloven § 13-2). Institusjonen har ansvaret for at elevene møter opp i det avtalte lokalet.

Utsatt skolestart

Grunnskoleopplæringen skal vanligvis starte det kalenderåret barnet fyller seks år. Barnet har rett til å utsette skolestarten ett år dersom foreldrene krever det og det er tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen. Dette krever vurdering fra sakkyndige.

Etter en sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra foreldrene, kan kommunen i særlige tilfeller vedta å utsette skolestarten ett år (opplæringsloven § 2-1).

Fritak fra opplæringsplikten

I unntakstilfeller kan en elev fritas helt eller delvis fra opplæringsplikten (Ot.prp. nr. 46, 1997/98). Dette gjelder kun dersom hensynet til barnet tilsier det, for eksempel i tilfeller der det er urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringen. Et fritak krever sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skriftlig samtykke fra foreldrene eller andre med foreldreansvar. I noen tilfeller kan det være nødvendig å innhente uttalelse fra lege eller psykolog.

Elevene som blir fritatt for grunnskoleopplæringen, har rett til å fullføre denne opplæringen senere, dersom de ønsker det. Retten til videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1) blir ikke påvirket av om eleven har fått fritak for hele eller deler av grunnskoleopplæringen (rundskriv 6-2014 fra Utdanningsdirektoratet).

Leksehjelp i grunnskolen

Kommunen skal tilby gratis leksehjelp i grunnskolen. Leksehjelpen er ikke en del av opplæringen, så det er frivillig om elevene ønsker å delta (opplæringsloven § 13-7a og forskrift til opplæringsloven kapittel 1A).

Enslige mindreårige asylsøkere

Retten til grunnskoleopplæring gjelder når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Opplæringen skal starte så raskt som mulig og senest innen én måned etter at barnet kom til landet (opplæringsloven § 2-1).

Kommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Dersom hele eller deler av opplæringen skal skje i slike grupper, klasser eller skoler, krever det et vedtak om særskilt språkopplæring og kan bare gjøres dersom det er til det beste for eleven (opplæringsloven § 2-8).

Opplæring i særskilt organisert tilbud kan vare inntil to år, men vedtaket kan bare fattes for ett år av gangen. I vedtaket er det mulig å gjøre avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven dersom det er nødvendig for å ivareta hans eller hennes behov.

Vedtak krever samtykke fra eleven, dersom han eller hun er over 15 år, eller fra representanten/vergen hans eller hennes.

Rett til videregående opplæring

Ungdom som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring (opplæringsloven § 3-1). Retten til videregående opplæring gjelder ut det skoleåret vedkommende fyller 24 år.

Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til videregående opplæring. Søkeren kan søke på tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 og har rett til inntak og to års videregående opplæring på ett av disse programmene.

Ungdommen har imidlertid ikke rett til inntak på én bestemt skole, selv om det i søkeprosessen er mulighet til å prioritere skoler. Dersom han eller hun ikke klarer å konkurrere seg inn ved noen av de ønskede skolene, kan han eller hun blir tilbudt plass ved en skole de ikke har søkt på.

Søkere som har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, og som på grunnlag av sakkyndig vurdering har behov for et særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet.

Før en ungdom blir plassert utenfor hjemmet, skal barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser flyttingen får for opplæringstilbudet til ungdommen. 

Søknadsfrist

Den ordinære søknadsfristen for videregående opplæring er 1. mars (forskrift til opplæringsloven § 6-8).

Søknadsfristen for inntak til videregående opplæring er 1. februar for søkere som

  • har enkeltvedtak om spesialundervisning og søker om fortrinnsrett ved inntak
  • har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
  • nylig har kommet til Norge
  • har rett til tegnspråkopplæring
  • søker om individuell behandling 

Dersom en ungdom flytter til en institusjon etter søknadsfristen, må han eller hun søke om individuelt inntak så raskt som mulig. Institusjonen skal hjelpe barnet med å søke.

Oppfølgingstjenesten

Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom som har rett til videregående opplæring, og som ikke er i opplæring eller i arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og kan hjelpe med å formidle tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak (opplæringsloven § 3-6 og forskriften kapittel 13).

Enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Opplæringsloven § 3-1 siste ledd regulerer retten til videregående opplæring for ungdom som har søkt om oppholdstillatelse i Norge.

For å ha rett til videregående opplæring, må søkeren må ha lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring dersom det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.

De som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort asylsøknaden, og som fyller 18 år i løpet skoleåret, har rett til å fullføre det påbegynte skoleåret.

Ungdom som har fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse, har rett til opplæring frem til han eller hun får et vedtak om endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse. Et endelig vedtak er enten avslag fra klageinstansen (Utlendingsnemnda) eller vedtak fra førsteinstansen (UDI) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp.

Tilpasset opplæring

Opplæringen skal tilpasses forutsetningene og evnene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3).

Intensiv opplæring

Skolen skal sørge for at elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i lesning, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring slik at forventet progresjon blir nådd (opplæringsloven § 1-4). 

Spesialundervisning

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Dette gjelder både grunnskoleelever og elever i videregående opplæring. 

Skolen har plikt til å vurdere og prøve ut tiltak innenfor den ordinære undervisningen før eleven henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning (opplæringsloven § 5-4). Dette gjelder imidlertid ikke dersom skolen vurderer det som åpenbart at tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet ikke vil gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Utbyttet av det ordinære opplæringstilbudet vil kunne variere ut ifra hvilke tilpasninger som er gjort i den ordinære opplæringen. Dermed kan retten til spesialundervisning variere mellom skoler dersom den generelle tilpasningen er ulik i de ordinære tilbudene. Det innebærer også at en elev som har hatt rett til spesialundervisning i grunnskolen, ikke automatisk vil ha den samme rettigheten i videregående opplæring.

Et enkeltvedtak om spesialundervisning baserer seg på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). PPT vurderer blant annet

  • elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet
  • hva som er realistiske opplæringsmål
  • hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud

Utdypende informasjon i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning og kapittel fem i opplæringsloven

Individuell opplæringsplan

Alle elever med spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Skolen skal ta initiativ til å utarbeide en IOP så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet. En IOP viser mål for og innhold i opplæringen, og hvordan den skal gjennomføres og organiseres.  

Hvordan beskrive spesialundervisningen

Det er viktig at sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om spesialundervisning og elevens IOP klart beskriver spesialundervisningens

  • innhold
  • omfang
  • organisering
  • kompetansemål
Hva skal skolen rapportere

Én gang i året skal skolen utarbeide årsrapport med

  • skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått
  • vurdering av utviklingen til eleven (opplæringsloven § 5-5). Utviklingen til eleven vurderes ut fra målene i elevens IOP.

Særskilt språkopplæring

Elever i grunnskolen og videregående opplæring som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring dersom de ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen (opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12).

Hvis det er nødvendig, har eleven også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på.

Rettigheten til særskilt språkopplæring gjelder frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær opplæring.

Skolen kartlegger elevenes ferdigheter i norsk. Målet med særskilt språkopplæring er at eleven skal kunne følge ordinær undervisning så raskt som mulig. Varigheten av tilbudet avhenger derfor av resultatene fra kartlegging også underveis i opplæringen.

Individuell plan

Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester. Dette skal skje dersom det er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke (barnevernloven § 3-2a).

Samtykke kan gis av

  • barnets foreldre
  • andre med foreldreansvar
  • barnet selv dersom han eller hun er over 15 år
  • barnet selv dersom han eller hun er under 15 år og er part i egen sak etter barnevernloven § 6-3

Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

Skolen har plikt til å delta i samarbeidet med å utarbeide og følge opp tiltak og mål i den individuelle planen «når det er nødvendig for å ivareta elevanes behov for eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tjenestetilbod» (opplæringsloven § 15-5).

Ansvaret for skoleskyss

For barn som bor i institusjon, er det Fylkeskommunen som primært er ansvarlig for å dekke skyss etter reglene i opplæringsloven kapittel 7.

Når barnet har behov for å opprettholde kontakt med det opprinnelige nærmiljøet sitt, er den plasserende barneverntjenesten ansvarlig for å dekke ekstrautgifter knyttet til skyss når

  • fylkeskommunen ikke dekker utgiftene etter opplæringslovens bestemmelser
  • dette ikke knytter seg til tiltak som er en del av institusjonstilbudet

Rundskriv Q-2007-6, pkt. 6.1.3

Samarbeid mellom skole og barnevern

Opplæringstilbudet for barn og unge i barnevernet må legge til rette for at aktørene rundt barnet samarbeider på en god måte. Et godt læringsutbytte er avhengig av planlagt samhandling. Derfor bør både barnevernet og skolen samarbeide med hverandre for å følge opp det enkelte barnet.

Barneverntjenesten skal, etter barnevernloven § 3-2,

  • medvirke til at barnets interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organer
  • samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven

Institusjonen og omsorgssenteret skal, etter forskrift om rettigheter og bruk av tvang i institusjon § 1-1,

  • sikre oppfølging av skole- og opplæringstilbudet. I dette ligger blant annet at institusjonen eller omsorgssenteret barnet bor i, skal sikre at det daglige samarbeidet med skolen ivaretas. 

Skolen skal

 

Veilederen er utarbeidet av Bufdir med bidrag fra Utdanningsdirektoratet.