For å kunne iverksette tiltak etter barnevernloven må det foreligge forhold som gir grunnlag for dette. At barnet har en funksjonsnedsettelse gir i seg selv ikke grunnlag for hjelpetiltak eller for å plassere barnet utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven.

Det samme gjelder dersom barnet på grunn av funksjonsnedsettelse har et større omsorgsbehov enn foreldre med alminnelig god omsorgsevne er i stand til å ivareta.

Dersom det iverksettes tiltak etter barnevernloven skal barnets beste alltid være avgjørende. Dette innebærer at barnevernet alltid må foreta en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av hva som vil være barnets beste i det konkrete tilfellet.

Tjenester og tiltak som iverksettes etter barnevernloven skal være forsvarlige 

Hjelpetiltak

Hjelpetiltak settes som regel inn mens barnet bor hos sine foreldre, og iverksettes i all hovedsak bare dersom familien samtykker. Formålet med hjelpetiltaket er å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien.

Hjelpetiltak i hjemmet er det mest utbredte tiltaket i saker hvor barnet har nedsatt funksjonsevne. Grunnvilkåret for å sette inn hjelpetiltak er at barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for hjelp . «Særlige behov» betyr at barnet trenger hjelp utover det barn vanligvis trenger. Nedsatt funksjonsevne hos barnet er ikke i seg selv grunnlag for iverksettelse av hjelpetiltak fra barnevernet.

Det finnes en rekke ulike typer hjelpetiltak og det er viktig å finne riktig hjelp og tiltak til den enkelte families utfordringer. Noen hjelpetiltak kan være direkte knyttet til barnet, mens andre vil rette seg mot foreldrene. Ofte vil det være nødvendig med en kombinasjon av tiltak for å hjelpe barnet og familien på best mulig måte. Tiltaket kan gå ut på å øke foreldrekompetansen, avlaste foreldrene, støtte barnet eller kompensere for mangler i omsorgen.

Les mer om ulike typer hjelpetiltak her.

Les mer om retningslinjer for hjelpetiltak her.

Pålegg om hjelpetiltak

Hjelpetiltak kan som hovedregel bare settes i verk dersom familien samtykker. Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller av andre grunner, kan likevel noen tiltak iverksettes gjennom pålegg til foreldrene . Det er fylkesnemnda som kan pålegge hjelpetiltak.

Det kan gis pålegg om opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud. I tillegg kan det pålegges opphold i besøkshjem eller avlastningshjem, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak.

Det kan også treffe vedtak om kontrollerende tiltak, slik som tilsyn i hjemmet og vedtak om meldeplikt og urinprøver.

Fylkesnemnda kan også pålegge både barn og foreldre deltakelse i omsorgsendrende tiltak dersom dette er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Omsorgsendrende tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Tiltakene har som formål å bedre barnets omsorgssituasjon, og således et annet formål enn de foreldrestøttende tiltakene. Foreldrestøttende tiltak har som formål å redusere barnets atferdsvansker.

Pålegg om hjelpetiltak er inngripende for familien det gjelder. Det er derfor et krav om at pålegg om hjelpetiltaket er nødvendig. Nødvendighetskravet innebærer at barnets situasjon ikke kan avhjelpes ved å iverksette mindre inngripende tiltak, slik som frivillig hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan derfor ikke pålegges dersom en tilfredsstillende omsorgssituasjon kan oppnås i samarbeid med foreldrene.

Frivillig plassering utenfor hjemmet

Hjelpetiltak kan også omfatte frivillig plassering utenfor hjemmet, i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige . Barnevernstjenesten kan formidle slik plassering når vilkårene for hjelpetiltak er tilstede, og behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak.

Plasseringsalternativene ved frivillig plassering er ikke begrenset til plasseringsalternativene etter vedtak om omsorgsovertakelse. Barnet kan også plasseres i institusjoner eller tiltak som hører under andre lover.

Plasseringen innebærer ikke at det skjer en omsorgsovertakelse av barnet, og plasseringen skal opphøre dersom samtykket trekkes tilbake.

Omsorgsovertakelse

Omsorgsovertakelse er aktuelt dersom barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og det er alvorlig mangler ved den daglige omsorgen barnet får. Dersom vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede, og hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov, skal barnevernstjenesten reise sak for fylkesnemnda for å overta omsorgen for barnet . Funksjonsnedsettelse i seg selv er ikke tilstrekkelig grunn til omsorgsovertakelse.

Det kan også treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring .

Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnet plasseres i

Plassering i opplærings- eller behandlingsinstitusjon er et alternativ som kun retter seg mot barn med funksjonshemming. At barnet er funksjonshemmet er imidlertid ikke tilstrekkelig. Det er et vilkår for plassering i en slik type institusjon at det er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen.

Slike institusjoner vil fortrinnsvis være institusjoner under andre lover, for eksempel barnebolig etter helse- og omsorgstjenesteloven kan være et aktuelt plasseringsalternativ.

Les mer om tjenester helsesektoren kan tilby.

Plassering utenfor hjemmet på grunn av alvorlige adferdsvansker

Ungdom som har vist alvorlige atferdsvansker ved

  • alvorlig eller gjentatt kriminalitet
  • vedvarende rusmisbruk
  • eller på annen måte

kan plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon .

Når det gjelder kriteriet «på annen måte» omfattes blant annet prostitusjon og manglende tilknytning til normalt livsmønster for barn i tilsvarende aldersgruppe. Atferdsproblemer som skyldes funksjonshemminger, eksempelvis atferdsproblemer på grunn av autisme, utviklingshemming, psykiske lidelser eller psykose, omfattes ikke.

Plassering utenfor hjemmet på grunn av alvorlige atferdsvansker kan skje på grunnlag av samtykke fra den som har foreldreansvaret eller ungdommen selv , eller uten samtykke etter vedtak fra fylkesnemnda. Har barnet fylt 15 år er barnets samtykke tilstrekkelig .

Plassering på grunn av atferdsvansker innebærer ikke at omsorgen overtas, men en plassering på grunn av atferdsvansker kan kombineres med omsorgsovertakelse.

Hasteplassering

Dersom det oppstår akutte situasjoner der barnevernet ikke kan vente på behandling i fylkesnemnda, kan barnevernsadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.

Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling

Det er i utgangspunktet barnets foreldre som har rett til å bestemme når barnet skal bringes til lege og hvordan barnet skal behandles. Fylkesnemnda kan imidlertid treffe vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling dersom foreldrene ikke sørger for at barnet får nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling .

Det er kun ved mistanke om de mest alvorlige og livstruende sykdommene fylkesnemnda kan pålegge at barnet kommer til undersøkelse eller behandling .

Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov

Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barnevernstjenesten .

Familieråd i barnevernet

Familieråd er et frivillig hjelpetiltak, og det er familien selv eller ansatte i barnevernet som tar initiativ til rådet. Familieråd er et møte der familien tar viktige beslutninger når situasjonen til et barn i familien er vanskelig. Det kan være en god måte å finne løsninger på når et barn trenger hjelp.

Familieråd skal sikre at både barnet, familien og det utvidete nettverket blir hørt. Målet med familieråd er at familien selv skal legge en plan for hvordan de kan endre barnets situasjon til det bedre. Barnevernstjenesten utarbeider i etterkant en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan.

Les mer om familieråd.