Fafos rapport om holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge er nå revidert og kvalitetssikret på nytt.  I den nye rapporten er to spørsmål fra den opprinnelige rapporten tatt ut. 

Lanseringen av første utgave av rapporten i mai ble etterfulgt av mye debatt i mediene, og flere var kritiske til et spørsmål der respondentene skulle si seg enige eller uenige i påstanden om at «noen menneskeraser er rett og slett smartere enn andre». I den nye rapporten har Fafo utelatt dette spørsmålet, i tillegg til et spørsmål der respondentene skulle ta stilling til hvorvidt «en kvinne som går med hijab kan ikke forvente å bli behandlet likt som andre kvinner i Norge».

- Forskning rundt kontroversielle tema som rase og diskriminering vil bli møtt med debatt. Da er det spesielt viktig at metodevalg og vurderinger er transparent, gjennomtenkt og innehar tilstrekkelig kvalitet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

- Direktoratet har bedt om at Fafo tydeliggjør hvordan kvalitetssikringen har vært og hvorfor de valgte å trekke enkelte spørsmål. I den nye rapporten er det redegjort for hvordan kvalitetssikringen har foregått. Rapporten gir ny kunnskap på viktige fagområder som tidligere druknet i debatten om kvalitet, sier Trommald.

Rapporten Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge ble utarbeidet på oppdrag fra Bufdir. Det er den første studien i Norge som ser på holdninger til gruppene med et diskrimineringsvern i loven, med unntak av alder. Slik kan man sammenligne holdninger til ulike grupper som er beskyttet i diskrimineringslovverket, og holdninger til likestillings- og antidiskrimineringspolitikk for de ulike gruppene.

Det er stor variasjon i holdninger til enkeltgrupper. Rom eller sigøynere er den gruppen flest uttrykker motstand mot som naboer; hele 38 prosent er åpne om at de helst ikke vil ha rom eller sigøynere som nabo. Hver sjette nordmann gir uttrykk for at de ikke ønsker muslimer som naboer.

Når det gjelder likestilling er det bred støtte i befolkningen for at det skal være en offentlig likestillingspolitikk i Norge. Kun 7 prosent gir uttrykk for at de mener at staten ikke bør bruke ressurser på å fremme likestilling og bekjempe diskriminering for noen av gruppene som i dag er beskyttet i likestillingsloven. 82 prosent er helt eller delvis enig i at det er best for alle parter om menn tar ut pappaperm.