Monitoren barnefattigdom.no er nå oppdatert med nye tall for alle kommuner i landet, bydelstall for de største byene, og delbydelstall for Oslo. 10,7 prosent av alle barn i Norge vokste opp i en familie med vedvarende lavinntekt i 2017, i antall utgjorde dette 105 538 barn. Andelen økte fra 10,3 prosent i 2016. Andelen barn med lavinntekt økte i over 60 prosent av alle kommunene 

Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001, og har høy utbredelse i de store byene. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve fattigdom og nedsatte levekår. Det er store forskjeller mellom storbyenes bydeler, og mellom delbydelene i Oslo. Vedvarende lavinntekt regnes som en husholdning som i snitt tjener under 60% av medianinntekten i Norge i løpet av de siste tre årene.

Svak økning

De nye tallene viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. Nær alle fylkene opplevde en økning. Barnefattigdom er særlig utbredt i de større byene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets seks største byer. Flere av de store byene som Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, og Kristiansand opplever en økning i omfanget av barn i familier med lavinntekt.

Kan se visse kjennetegn

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn man kan se gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning er de barnefamiliene med høyest risiko for lavinntekt. Enslige forsørgere er også særlig utsatt for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør 55,6 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger. Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt varierer betydelig etter landbakgrunn.

Gir oversikt

Å se sammenhenger mellom de ulike levekårsområdene er viktig for å se virkemidler og tiltak i ett. På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune. 

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere områder:

  • Målrettede tiltak til de barnefamiliene som sliter mest.
  • Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene som organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
  • Støtteordninger for barnefamilier med lavinntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
  • Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern


Det finnes ingen enighet om definisjonen på hva som er fattigdom, men indikatoren andel barn i familier med vedvarende lavinntekt er den mest brukte og den som trekkes frem når årets barnefattigdomsmonitor legges frem.