Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet leverer nå utredningen om kompetanseløft i barnevernet med påfølgende tiltak til Barne- og familiedepartementet. 

- Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller juss for å treffe beslutninger i barnevernet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

En ansatt i barnevernet forvalter stor makt og et stort ansvar på vegne av resten av samfunnet, og i flere tilfeller er de ansatte tildelt større myndighet enn f.eks. politibetjenter eller ansatte i helsevesenet. Uten skikkelig kompetanse står de ansatte dårlig rustet til å forvalte den livsviktige samfunnsoppgaven: sørge for at «barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid».

- Disse ansatte har altfor lenge vært nedprioritert med tanke på utdannelse og kompetansekrav. Det er det på høy tid å gjøre noe med – det fortjener både de ansatte og familiene de møter. Mange ansatte har opparbeidet seg en høy kompetanse og har både lang erfaring og videreutdanning, men vi må sørge for at også de nyutdannede er bedre forberedt til arbeidet forklarer Trommald.

I en undersøkelse i kommunalt barnevern gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), sier

  • 21 prosent av de ansatte at de i liten eller i noen grad kan identifisere omsorgssvikt og vurdere konsekvenser for det enkelte barn
  • 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn
  • 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å være bevisst på, og jobbe for å unngå, ulike former for feilslutninger i arbeidet

Bufdir foreslår derfor blant annet følgende tiltak for å bedre kompetansen i barnevernet:

Kompetansekrav: Alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunal barnevern skal ha femårig masterutdanning. Vi mener at det ikke er nok å ha en treårig utdanning for å arbeide med så komplekse problemstillinger som det gjøres i kommunalt barnevern. En femårig utdanning som basis for barnevernstjenestene vil gi en bredde og en dybde på vesentlige områder som kommunikasjon, samarbeid, rettsikkerhet, barns utvikling og kunnskap om andre sektorer. Vi vil derfor foreslå et krav om at de som jobber i kommunalt barnevern, som hovedregel, må ha femårig mastergrad.

I dag er utføres over 30 prosent av årsverkene i barnevernsinstitusjoner av personer uten høyere utdanning. Vi foreslår at de ansatte må ha minimum en bachelorgrad og at enda flere bør ha masterutdanning. Det trenger ikke være en sosialfaglig utdanning, men den må være relevant. Det vil gjøre institusjonene bedre i stand til å følge opp barn og unges behov, og kunne ivareta en helhetlig faglig tilnærming i arbeidet.

Juridisk kompetanse: Juss er særlig sentralt for barnevernets arbeid fordi arbeidet berører grunnleggende menneskerettigheter. De ansatte må kunne ivareta barn og foreldres rettigheter og rettssikkerhet. Derfor vil vi ha et krav om at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ha gjennomført en nasjonal juridisk eksamen.

For å få til dette foreslås det en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den første er en femårig integrert mastergrad, lik et profesjonsstudium. For å kalles barnevernspedagog må man ha denne masteren. Den andre bør være en toårig master i barnevernsarbeid for andre relevante yrkesgrupper, som sosionomer og vernepleiere. Denne vil ligne dagens master i barnevern, men innholdet bør i større grad rettes mot praksisutøvelse. I tillegg vil vi legge til rette for at flere får praksis i barnevernet under studiene og at nyutdannede skal få veiledning i sitt første arbeidsår.

- Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. I utredningen ligger det også en grundig samfunnsøkonomisk analyse til grunn, utført av Oslo Economics, som konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Trommald.