En ny studie viser at personer med ulike minoritetskjennetegn langt oftere blir utsatt for hatytringer enn den øvrige befolkningen. LHBT-personer og andre med minoritetstilhørighet er betydelig mer utsatt.

På oppdrag for Bufdir har Institutt for Samfunnsforskning (ISF) undersøkt erfaringer med hat og hets i ulike grupper av befolkningen. Rapporten Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen ser særlig på erfaringene til LHBT-personer sammenlignet med den øvrige befolkingen.

Studien den første i sitt slag

Det er første gang det er blitt gjennomført en studie som kartlegger personlige erfaringer med hatefulle ytringer i Norge i befolkningen som helhet. Studien viser at denne typen ytringer er et utbredt fenomen, og at de forekommer på mange arenaer. Sosiale medier, internett og arbeidsplassen er de stedene der hatefulle ytringer forekommer oftest.

- Selv om et mindretall av de som besvarte undersøkelsen har opplevd hat rettet mot seg direkte, så har flertallet observert hatefulle ytringer rettet mot andre. Det er alvorlig at enkelte grupper er så utsatt for hatytringer, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Hat mot minoritetspersoner

Minoritetsgruppene er klart mer utsatt for hatytringer enn befolkningen for øvrig, uavhengig av nettatferd. For eksempel viser undersøkelsen at blant LHBT-personer har dobbelt så mange blitt utsatt for det de opplever som hatefulle ytringer som blant den øvrige befolkningen i løpet av det siste året, og konkrete trusler tre ganger så mange. Studien viser også at konsekvensene av å bli utsatt for hatefulle ytringer er større for LHBT-personer enn for befolkningen for øvrig.

- Det er trist at det fremdeles er såpass mange negative holdninger mot lhbt-personer i Norge. Jeg er glad for at vi nå får denne nye kunnskapen og kan se videre på hvordan vi må jobbe videre for å demme opp for fordommer og hatefulle ytringer så dette ikke påvirker hvordan folk velger å bruke ytringsfriheten sin, sier Trommald.

Også personer med annen minoritetstilhørighet som annen religiøs bakgrunn enn kristen, innvandrerbakgrunn, varig nedsatt funksjonsevne, urfolk og nasjonale minoriteter, er mer utsatt for hatytringer enn majoritetsbefolkningen ifølge studien.

Utrygge av ytringene

De fleste deltakerne i studien oppgir at de blir sinte og opprørte av hatefulle ytringer, uavhengig av om de selv har vært utsatt for det eller observert andre bli utsatt for det. De som selv har blitt utsatt for hatefulle ytringer oppgir at de i større grad enn de som har observert hatefulle ytringer at de føler seg utrygge. Mange som hører til en minoritetsgruppe opplever sterkere reaksjoner av å bli utsatt for hatefulle ytringer enn befolkningen for øvrig. Konsekvensen er at en stor andel trekker seg tilbake fra det offentlige ordskiftet.

- Studien viser at vi alle, enten vi er arbeidsgivere, kollegaer, nettbrukere eller venner, har et ansvar å ytre oss på måter som ikke gjør det vanskelig for andre å ytre seg. Vi trenger alle stemmer i samfunnsdebatten og arbeidslivet, sier Trommald.