Alvorlige og hyppige forekomster av hatefulle ytringer mot personer med nedsatt funksjonsevne

I en ny spørreundersøkelse oppgir 36 % av personer med funksjonsnedsettelse at de har opplevd ubehagelige ytringer. Totalt hadde 51 % av utvalget hørt trakasserende ytringer om seg selv eller funksjonshemmingen.

Rapporten Hatytringer - resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer er laget av Nordlandsforskning i samarbeid med NTNU samfunnsforskning, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Funnene avdekker at av de 36 % funksjonshemmede som har opplevd hatefulle ytringer hadde 11 % fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke har rett til å leve. Videre hadde 41 % blitt betegnet som hjelpeløse og svake og 34 % som en økonomisk belastning for samfunnet. 18 % har fått beskjed om at de er ubehagelige å se på.

-Dette er nitriste tall. Vi må ta et oppgjør med de grumsete holdningene mot personer med nedsatt funksjonsevne. Når over halvparten av de spurte har opplevd trakasserende ytringer har vi som samfunn en jobb å gjøre. Vi kan ikke tolerere at med at personer med funksjonsnedsettelse får beskjed om at de er en belastning for samfunnet eller ikke har rett til å leve, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Voksne er verst

55 % av de spurte sier at de kjenner personene som kommer med de krenkende og hatefulle utsagnene. De fleste forekomstene skjer i det offentlige rom, og det er i veldig stor grad voksne som kommer med ytringene (81 %).

Av de som har opplevd krenkende ytringer, rapporterer 40 % at de holder seg mer hjemme, 32 % at de lar være å uttale seg eller delta i offentlig debatt, 16 % oppgir at de lar være å møte venner, 14 % unngår offentlig transport. 10 % oppgir at de har måttet flytte. Psykologiske konsekvenser av hatefulle ytringer som oppgis er dårlig selvtillit (56 %), nedstemt og trist (53 %) og redusert helsetilstand (35 %).

- Krenkende ytringer og hatefulle ytringer kan over tid få demokratiske konsekvenser ved at de som utsettes, lar være å uttale seg eller delta i den offentlige debatten. Vi ser også at det har stor påvirkning på folks livskvalitet. Denne rapporten avdekker en situasjon vi må ta på alvor, sier Mari Trommald.

Hovedundersøkelsen omfatter 947 respondenter, og følgende hovedspørsmål er belyst:

  • Hvilke typer hatytringer rapporterer personer med nedsatt funksjonsevne om og hvor skjer de?
  • Hvilke konsekvenser har hatytringer for personer som blir utsatt?
  • I hvilke grad opptrer hatytringer i kombinasjon med andre diskrimineringsgrunnlag?
  • Hva er forholdet mellom hatytringer og andre ubehagelige opplevelser?
  • Hvordan kan hatytringer håndteres og forebygges?

Krenkende ytringer mot personer med utviklingshemming

Rapporten inneholder en mindre, lettlest spørreundersøkelse for personer med utviklingshemming der 52 prosent har rapportert om en eller flere hendelser som ligger innenfor definisjonen av krenkende ytringer. I den lettleste studien var materialet ikke brutt videre ned spesifikt på hatytringer.

64 % av disse, oppgir at de opplever at noen stirrer på dem, 61 % oppgir at noen sier stygge ting til dem og om dem, 31 % oppgir at noen sier stygge ting til dem som handler om funksjonshemmingen.

Publisert 02. desember 2016.
Oppdatert 02. desember 2016.