Samer og barneoppdragelse
Er samisk barneoppdragelse annerledes enn norsk?
I samisk tradisjon har familien og slekta et ansvar for barneoppdragelsen. Slekten har hatt og tatt et ekstra ansvar for barneoppdragelsen – særlig for barn som har vært foreldreløs eller der foreldrene ikke har kunne gi omsorg. I dag er denne tradisjonen fortsatt i funksjon flere steder i Sápmi.
I samisk barneoppdragelse er det en balanse mellom å gi barnet frihet til å prøve selv, samtidig som det er varme og nærhet i relasjonen omsorgspersonene. Å se helheten i barneoppdragelsen er derfor viktig for å se hvordan barnet får støtte, varme og nærhet, samtidig som barnet blir utfordret og oppfordret til å gjøre selv.
I samisk barneoppdragelse står tanken og ideén om selvstendighet sentralt. Målet med samisk barneoppdragelse er at barnet skal bli et sterkt og selvstendig individ i samfunnet. I oppveksten motiveres samiske barn til å prøve selv, og erfare gjennom egne handlinger. Samisk barneoppdragelse kan derfor forenklet sagt være «Learning by doing».
Samiske barn blir fulgt opp i nær relasjon med sine omsorgspersoner. De får frihet, veiledning og oppmuntring til å prøve og øve selv. Omsorgspersonene bruker mye tid sammen med barna når de skal øve nye ferdigheter. De støtter, veileder og modellerer barnet indirekte med å vise tålmodighet til barnet, og samtaler med barnet når det ikke går som tenkt. Når det ikke går som tenkt blir det sett på som en erfaring til ny lærdom og fortellingene veileder barnet til hva som kan være lurt å gjøre neste gang.
Hvordan kan du hjelpe på en kultursensitiv måte?
- Kjennskap til samer og slekt er lurt for å vite om slekta sin rolle i barneoppdragelsen. Da kan du møte samiske barn med deres forutsetninger på en bedre måte. I tillegg vil kjennskap til samisk barneoppdragelse gi en grunnleggende forståelse for hvordan samtaler med samiske barn bør utføres.
- Sørge for at du har generell kunnskap om samisk kultur, kunnskap om samisk befolkning i det området du jobber; lokale historiske forhold og dagens situasjon. Da sparer du folk for belastningen ved å skulle forklare deg slike viktige grunnleggende ting.
- Kjennskap til kulturen er viktig for å oppnå tillit, og for å kunne forstå folks måter å kommunisere og handle på. Dette er en forutsetning for å kunne gi god og tilpasset hjelp.
- Samtalen kan du lage gode premisser for ved å: møte personen med åpenhet og interesse, og gi rom til å uttrykke seg på sin måte.
- I møtet med den andre har du med deg din egen kultur og forforståelse som påvirker samhandlingen. En pågående selvrefleksjon om egen kunnskap og praksis, vil øke din bevissthet og bidra til at du blir en bedre kultursensitiv hjelper.
- Muligheter for å snakke på sitt morsmål vil kunne gjøre det lettere å uttrykke seg. Det er ditt ansvar å sjekke om du trenger tolk for å forstå personen du skal hjelpe.