Samisk befolkning sine rettigheter i møte med offentlige tjenester
Samene i Norge er anerkjent som urfolk både av lovgiver, regjering og domstolene, samt av internasjonale organer. Norske myndigheter har derfor klare nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor det samiske folk
- FNs erklæring om urfolksrettigheter
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)
- ILO-konvensjonen nr. 169
- Barnekonvensjonen
Rett til likeverdige offentlige tjenester
Statens ansvar for at den samiske befolkninge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv omfatter at staten skal tilby språklig og kulturelt tilpassede helse- og velferdstjenester.
Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 24 skal offentlige myndigheter i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, og hindre diskriminering, stereotypisering og trakassering. Likebehandling av den samiske befolkningen vil i mange tilfeller ikke være tilstrekkelig for å ivareta denne retten. I visse situasjoner kan det være nødvendig med positiv særbehandling og særskilt tilpasning av tjenestene for å oppnå reell likeverdighet og likestilling med øvrig befolkning.
Samiske rettigheter i møte med offentlige tjenester (Mediaflow)
Staten har et særlig ansvar
Samenes status som urfolk pålegger staten et særlig ansvar for at den samiske befolkningen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer at offentlige tjenester må tilrettelegge for og tilpasses behovene til personer med samisk bakgrunn. Barn og voksne med samisk bakgrunn har rett til å bruke sitt eget språk, leve i pakt med sin kultur og samfunnsliv og bekjenne seg til og utøve sin religion.
Rett til å bruke samisk språk
Samelovens språkregler gir en omfattende rett til å bruke samisk språk i offentlig sammenheng. Alle har rett til å bruke samisk språk i møte med offentlige etater i forvaltningsområdet for samisk språk. Offentelige tjenester skal vurdere behovet for tolk når personer ikke kan kommunisere med tjenesten på norsk. I noen tilfeller gjelder det en plikt til å benytte tolk. Tjenenesten skal i så fall benytte kvalifisert tolk.
Troms og Finnmark
- Gáivuotna/Kåfjord
- Loabák/Lavangen
- Guovdageaidnu/Kautokeino
- Kárášjohka/Karasjok
- Deatnu/Tana
- Unjárga/Nesseby
- Porsáŋgu/Porsanger
- Dielddanuorri/Tjeldsund
Nordland
- Hábmer/Hamarøy
- Aarborte/Hattfjelldal
Trøndelag
- Snåase/Snåsa
- Raarvihke/Røyrvik
- Røros
Kilde: https://sametinget.no/sprak/forvaltningsomradet-for-samiske-sprak/
Hvis et offentlig organ i forvaltningsområdet har behov for kompetanse i samisk språk, har tilsatte rett til utdanningspermisjon med lønn for å tilegne seg slik kompetanse. Også organ som ikke omfattes av samelovens språkregler bør gi tilsatte permisjon for å lære samisk når organet har behov for kompetanse i samisk (regjeringen.no).
Sameloven fastslår i § 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk. I forvaltningsområdet for samisk språk er norsk og samisk likestilte språk, jf. sameloven kapittel 3. Den som henvender seg på samisk til lokale og regionale offentlige organer i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk. Språkreglene gir også utvidede rettigheter til bruk av samisk i kontakt med rettsvesenet (domstoler, politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg), helse- og sosialsektoren og ved individuelle kirkelige tjenester, jf. sameloven §§ 3-4 til 3-6.
Etter § 3-10 i helse- og omsorgstjenesteloven skal kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk blant annet sørge for at samiske pasienter eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utformingen av tjenesten. Dersom forvaltningsorganer i området ikke har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse, medfører denne rettigheten at det må brukes tolk eller oversetter.
Etter tolkeloven § 6 har offentlige organer plikt til å bruke tolk når det følger av lov, for eksempel etter bestemmelser i særlovgivningen. I tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste.
Når det brukes tolk, skal det brukes kvalifisert tolk, jf. tolkeloven § 7. Det vil si at tospråklige ansatte, barn, pårørende eller bekjente ikke kan brukes som tolk. En kvalifisert tolk er en tolk som har gjennomført et eller flere av de offentlige kvalifiseringstilbudene for tolker, slik at de oppfyller kravene for å være oppført i Nasjonalt tolkeregister, jf. tolkeloven § 17
I helseforetaksloven § 35 er det understreket at regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidete rett til bruk av samisk språk i spesialisttjenesten blir ivaretatt.
Krisesenterloven § 3 pålegger kommunene å sørge for at brukere av bo- og dagtilbud får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at de skal få et fullgodt tilbud. Kommunen skal videre sørge for rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.
Samiske barns rettigheter hos barnevernet
Mange andre land som har urbefolkning, har valgt særbarnevern for å sikre rettighetene til urfolksbarn. I Norge har vi én port inn til barnevernets tjenester, uavhengig av etnisitet, kultur, språk eller religion. Det innebærer at barnevernet må forholde seg til alle forpliktelsene som følger av nasjonal og internasjonal rett.
Barnevernsloven har flere bestemmelser som skal bidra til å ivareta barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Bestemmelsene har særskilt betydning for samiske barn, barn som tilhører nasjonale minoriteter og andre etniske minoriteter. I ny barnevernslov som trådte i kraft 1. januar 2023, er denne plikten tydeliggjort med ny bestemmelse i § 1-8 Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn:
«Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.»
Dette innebærer at barnevernet har et ansvar for å ta tilstrekkelig hensyn til samiske barns språklige og kulturelle rettigheter på alle stadier og faser av en barnevernssak. § 1-8 gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon. Det skal dermed tas hensyn til barnets bakgrunn både i en undersøkelse, i valg av hjelpetiltak og i valg av tiltak utenfor hjemmet, ved opphold i institusjon eller fosterhjem, samt i barnevernets oppfølgingsarbeid.
Barnevernet må samarbeide med andre myndigheter
Barnevernet må samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter også ivaretas av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg. Samiske barn har særskilte rettigheter til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 30. Rettigheten må likevel tolkes i lys av andre bestemmelser i barnekonvensjonen, herunder hensynet til barnets beste som følger av artikkel 3.
«I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører et urfolk, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urfolket, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.»
Artikkel 20 slår fast at det skal tas tilbørlig hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når alternative omsorgstilbud overveies. Denne bestemmelsen, som også gjelder samiske barn i barnevernet, gir rett til positive tiltak overfor urfolksbarn. Bestemmelsen pålegger også myndighetene en aktivitetsplikt som gjelder på ethvert stadium av barn og unges liv.
