Ung, stolt og bestemt på å gjøre en forskjell

– Enkelte tror vi bor i gammer og spiser rått kjøtt hele tiden. Det er fortsatt mange myter om hvordan vi egentlig lever.

20-åringen fra Karasjok lener seg tilbake i sofaen på Starbucks i Stavanger sentrum, og ler når hun forteller om noen av forestillingene hun møtte da hun flyttet fra Finnmark til Rogaland for halvannet år siden. I møte med fordommer og negative stereotypier, har Stine Lise to valg. Hun kan bli krenka, eller ta det som en utfordring. Stort sett velger hun det siste alternativet.

– Andre ser på oss som veldig sterke og hardføre mennesker, og da kan jeg kjenne på en stolthet. Folk har kalt meg «lappjævel» også, men jeg tar det ikke bokstavelig. Jeg kan flire av det, fordi jeg forstår at de ikke vet bedre.

Mangler kunnskap

Hun mener at uvitenheten blant folk skyldes mangel på kunnskap og informasjon om samisk kultur.

– Det er viktig at vi får fram riktig informasjon og bryte ned fordommer, understreker hun.

Den jobben er enklere å ta fatt på overfor yngre generasjoner nordmenn. De er mindre fordomsfulle enn eldre generasjoner, mener Stine Lise.

– Unge folk ønsker å lære om oss og er nysgjerrige. Det gir håp for framtiden, sier hun. Jeg ønsker at folk skal vite mer om vår rike kultur og historie, og være mindre dømmende.

– Hvordan skal man få til det da?

– Veldig mange unge bruker sosiale medier. Jeg skulle ønske at flere samiske medier brukte for eksempel Tik Tok. Det er jo der ungdommen er, mange swiper flere timer om dagen. Der burde det kommet mer informasjon folk kan lære av, for eksempel «fun facts» om samer, foreslår Stine Lise.

– For å ta deg på ordet; kan du komme med 3 funfacts nordmenn bør vite om samer?

– Oi, hm…det kan for eksempel være at det samiske språket har 300 ord for snø. På grunn av måten vi lever og har levd på, så må vi vite hvordan snøen er for at det skal være trygt å vandre i naturen, forklarer Stine Lise og får blod på tann:

– Eller at vi har over 60 ord for reinpelsen eller at det finnes hele 11 samiske språk.

Satset på svømming

Stine Lises foreldre er fra Karasjok, derfor ble det også helt naturlig å stifte familie her. Først kom en gutt. 11 år senere kom attpåklatten Stine Lise.

– Jeg hadde en veldig fin oppvekst. Som ung satset jeg hardt på svømming. Jeg reiste mye alene rundt i landet med trenere og andre svømmere. Dette har formet meg som person og gjort meg tøff og selvstendig.

Stine Lises erfaringer fra svømminga har gitt henne en unik innsikt i hvordan man takler utfordringer og bygge relasjoner.

– Jeg har lært å møte nye mennesker og gi et godt inntrykk. Det har aldri vært et problem for meg å få nye venner, fordi jeg ble kastet ut i det tidlig, forteller hun.
I dag er hun aktiv fotballspiller på Lakselv i 2. divisjon. Klubben spanderer fly fra Stavanger når det er kamp.

Ansvar for egen situasjon

Denne delen av oppveksten ser hun selv på som ganske annerledes enn den mange andre unge samer har. Dette på grunn av mulighetene hun fikk gjennom idretten.

– Jeg er takknemlig for å ha vokst opp i en rik kultur som har gitt meg selvtillit, men jeg tenker stadig mer på at vi samer selv må ta ansvar for å endre negative holdninger og atferd i våre egne samfunn. Vi må tenke lenger enn nesetippen og jobbe for en bedre framtid for oss selv, sier hun.

Ser annerledes på kulturen

Stine Lise har bodd halvannet år i Stavanger med sin samiske samboer. Hun stortrives med bylivet, et stort tilbud av kultur, forretninger og en kaffe latte med karamellsmak i handa på vei til eller fra trening.

På dagtid jobber hun som rådgiver på kundesenteret til Sparebank1. Hun stortrives, men trives aller best når hun hører at en kunde i den andre enden av røret er samisk, og kan slå over på samisk.

– Etter at jeg flyttet til Stavanger, har jeg innsett at det ikke er så mye diskriminering og fordommer blant nordmenn som man tror. For vi er veldig opptatt av å tenke at de norske tenker negativt om oss, sånn er det ikke lenger når det kommer til enkeltpersoner, sier Stine Lise, men understreker:

– Men den norske samepolitikken, den har mye å gjøre opp for seg!

Den unge Karasjok-kvinnen har ikke opplevd den brutale fornorskningspolitikken på kroppen, og hun var ikke født under stridighetene i forbindelse med utbyggingen av Alta-vassdraget. Men hun fulgte nøye med under Fosen-aksjonene nylig, og skrev om det i det samiske ungdomsmagasinet Š som hun jobbet for tidligere.

Ikke bare positivt

Tida borte fra Karasjok har fått henne til å se på deler av den samiske kulturen på en annen måte enn før. Det er ikke bare positivt det hun ser.

– For eksempel er drikkekulturen mye alvorligere enn den er sørpå. Det virker som mange har som mål å drikke seg fullstendig dritings. Til slutt ødelegger man både for seg selv og andre. Et sånt miljø er det ikke sunt å være i hvis jeg skal være 100 prosent ærlig, sier Stine Lise. Stine Lise har et klart budskap til unge samer:

– Flytt bort og studér om du har mulighet. Det er viktig å komme seg ut av komfortsonen, få nye impulser og lære hvordan verden fungerer. Vi må ta ansvar for vår egen situasjon og bidra til et positivt inntrykk av samer i det norske samfunnet.

Mange sliter

Den unge Karasjok-kvinnen erkjenner også at mange prøver på nettopp dette, men sliter med å finne sin plass i det norske samfunnet.

– Det er en skummel overgang, og noen flytter tilbake til bygda fordi de ikke klarer å takle utfordringene. Mange samer blir dømt på grunn av væremåte, talemåte og manglende forståelse for kulturen, sier Stine Lise, og legger til:

– Det er så viktig å være åpen for at mennesker er forskjellige og at man ikke dømmer noen før man kjenner dem.

Svarer på alle spørsmål

20-åringen fra Karasjok gjør alt hun kan – hver eneste dag – for å tette små og store informasjonsgap sindige rogalendinger og andre nordmenn har til det samiske.

Det er ikke noe stort problem, men også Stine Lise opplever å bli misforstått. Det kan være fine nyanser i språket, at ting oppfattes som krassere eller mer direkte enn hun mener.

– Jeg tenker på samisk, så når jeg skal snakke norsk, må jeg oversette det først i hodet før jeg snakker.

Men Stine Lise setter pris på å snakke om kulturen hun er så stolt av, og opplever at mange er oppriktig nysgjerrige.

– Utrolig mange nordmenn jeg snakker med, starter samtalen med «Det blir sikkert litt dumt å spørre om dette…» eller «Er det frekt å spørre om…», men jeg liker å få spørsmål og liker å fortelle om at alt de lurer på. Det er den beste måten å parkere fordommer og feilinformasjon på, forteller Stine Lise.

Og på den måten har mange lært seg at de har butikker i Sápmi, at samer flest ikke bor i lavvo og at bil er et mye mer vanlig framkomstmiddel enn reinsdyr.