Slik bygger NASAK bro mellom samisk og norsk kultur

Etter å ha flyttet til Karasjok og kommet nært det samiske samfunnet, har hun i arbeidssammenheng gjort seg erfaringer som er viktig kunnskap for alle som jobber i offentlige tjenester.

Det samiske samfunnet er mangfoldig og variert, med store språklige og kulturelle forskjeller. I Norge bor det samer over hele landet – både i de tradisjonelle samiske bosetningsområdene, i mindre tettsteder og større byer.

I offentlige tjenester kan man derfor møte samiske klienter uansett hvor man jobber i landet.

– Det er ikke alltid så lett for fagpersonen å fange opp at det er kulturforskjeller mellom det norske og det samiske, sier Trine Solbakk, psykologspesialist og en av seks ansatte i det nasjonale teamet til NASAK.

– Og når man først møter en samisk klient spør man seg kanskje: «Hva gjør jeg? Skal jeg forholde meg annerledes?», fortsetter hun.
Her ønsker NASAK å være et hjelpemiddel. Fra sine kontorer i Karasjok, Tromsø, Røros og Oslo skal de være medspillere i barnevernets, familievernets og krisesentrenes arbeid med samisk befolkning.
Når de skal spre kunnskap til så mange ulike fagretninger, fordelt på hundrevis av tjenester og institusjoner, er NASAK nødt til å ha en god plan for kommunikasjonsstrategi.

– Vi må jobbe på måter som er smarte, og som gjør at vi kan nå ut til alle, sier Trine.

Digitale ressurser

Et viktig verktøy for NASAK er nettsiden.

– Den skal være en ressurs. Det er allerede en del hjelpemidler der, og nettsiden er fortsatt under utvikling, forklarer Trine.

På NASAK sine hjemmesider får fagpersoner tilgang på de digitale samtaleverktøyene «Familiekart» og «Årshjulet», som kan være nyttig i møte med samiske klienter.

Videre finnes det utfyllende informasjon om samisk befolkning sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, og om barrierer fagpersoner kan støte på i møte med samiske brukere. I tillegg er det en katalog med både informative og underholdende videoer.

– Vi tilbyr også webinarer om forskjellige temaer. De har omtrent én times varighet, slik at det blir lettere for folk å kunne få tid til det i arbeidshverdagen sin, sier hun.

Kunnskapsformidling

Utover det digitale deltar NASAK på konferanser, og gjennomfører seminarer og fagdager.

– Vi tenker at det er viktig at vi ikke bare kjører digitale undervisninger. Seminarene blir mer interaktive og man kan ha dialog med de som er med, utdyper Trine.

Et eksempel er seminarserien «Åtte årstider» hvis mål er å gi en generell grunnleggende kunnskap om samisk kultur og om samiske samfunnsforhold. Foreløpig har dette vært holdt for statsforvalter i Troms og Finnmark, og statsforvalter i Nordland.

– Fornorskninga har ikke bare hatt konsekvenser for de minoritetene som ble utsatt for den politikken, i form av tap av språk og kultur og også for mange tapt identitet. Majoritetsbefolkningen har også tapt noe.
Det var et av funnene Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram i sin rapport fra 2023, hvor de fastslo at kunnskapen om det samiske i majoritetsbefolkningen er manglende.

– Jeg tror at vi, i store deler av landet, glemmer at vi også har samisk kultur, som er likestilt med den norske. At Norge har en urbefolkning.

Det sier Jeanette Braut Svendsen. Hun er familieterapeut i Karasjok, og har 50 prosent stilling i NASAK.

– Å være bevisst på dette er nyttig for alle, og ikke bare i arbeidssammenheng. Kunnskap forplanter seg jo når man snakker med andre, mener hun.

Tillit og mistillit

– Det er det usynlige med kulturen som du bare må erfare, og som er vanskelig å sette ord på, sier Jeanette Braut Svendsen.

– Fornorskningen har satt tydelige spor, som du kan gjenkjenne overalt. Blant annet i tilliten den samiske befolkningen har til det offentlige.

– I min jobb med familievern kan det vise seg ved at klientene synes det er skummelt, at de er varsomme i behandlingssituasjonen, fortsetter Jeanette.

– Lav tillit til hjelpeapparatet er en tydelig måte man merker skyggene av fornorskningspolitikken, legger Trine til.

Gjenoppbygging

Når NASAK skal bidra til å bygge samers tillit til det norske velferdssystemet, er det derfor viktig å formidle hvordan historisk fornorskingspolitikk fortsatt påvirker samisk befolkning i dag.

– Tillit er ikke en fast størrelse. Så man kan jo for eksempel ha mistillit til hjelpeapparatet, institusjon eller organisasjon, men du kan ha tillit til enkeltpersoner som jobber der, forklarer Trine.

Slik kan tjenesteansatte bidra til å gjenoppbygge tilliten som har blitt svekket gjennom generasjoner.

– Og det innebærer at fagpersonen må være kjent med seg selv som kulturbærer. I det ligger erkjennelse om at man ser verden gjennom sine kulturelle briller. Slik kan man etterhvert se det man først ikke visste at man ikke så, det usynlige ved kultur, anerkjenne forskjeller og gi kultursensitiv hjelp, sier hun.

Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) ble opprettet for å styrke kompetansen om samisk språk, kultur og rettigheter.

NASAK formidler kunnskap til fagpersoner over hele landet om viktigheten av å kjenne til kulturelle forskjeller, som påvirker kommunikasjon, barneoppdragelse og familieforhold i samiske samfunn.

– Vi jobber for samiske barn, ungdom, voksne og familier, sier Trine.

– For at de skal bli godt ivaretatt og få et tjenestetilbud som er likeverdig.

Veien videre

To år etter opprettelsen av NASAK, har organisasjonen allerede kommet godt på vei med sitt mandat.

Men det er ikke tid til å hvile på det man har lykkes med så langt, ifølge Trine.

– Det vi jobber mot er forskjellige nivåer av kunnskap og forståelse. Man kan få grunnleggende kunnskap. Men å få til endringer i praksis er mer krevende, sier hun.

Det kan for eksempel være i samtalerommet og hvordan man møter klientene sine.

– Det er den delen som handler om fagpersonen sin interkulturelle kompetanse, som det heter på fagspråket. Det tar litt lengre tid og krever mer enn en times webinar, understreker hun.

NASAK jobber i disse dager med å utvikle et fordypningskurs i Samisk kulturforståelse og interkulturell kompetanse.

– Kurset vil komme samiske klienter til gode. Men det vil også ha overføringsverdi i møte med alle minoritetsklienter og kulturelle bakgrunner.

Nå ser både Trine og Jeanette frem til å fortsette det viktige arbeidet for samisk befolkning i hele Norge.