Samarbeid for samiske barn og familier over grensen

Utfordringer på tvers av grenser

Lapplands velferdsområde (Lahpa) fra Finland, Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) og Karasjok kommunes enhet for barn, unge og familier fra Norge har startet prosjektet som skal kartlegge mulighetene for sosiale tjenester på den finsk-norske grensen. Prosjektet er delvis finansiert av Interreg Aurora.

Velferdstjenestene i Norge og Finland er organisert på ulike måter. Lover, regler og praksis varierer. Konsekvensene kan være manglende kontinuitet i barnevernstjenester, lange saksbehandlingstider og utfordringer med å sikre likeverdige tjenester til samiske familier. I praksis betyr dette at barn og familier ikke får samme hjelp som de ville fått, dersom det ikke var for landegrensen.

Tove Didriksen forteller at det er juridiske og administrative barrierer som gjør det vanskelig å sikre likeverdige tilgang til tjenester til samiske barn og familier.

– En av utfordringene barnevernet møter, er når et barn trenger et nytt hjem. Først og fremst prøver vi å finne et fosterhjem i barnets familie eller nettverk. Men hvis den nærmeste familien bor på finsk side, kan ikke norske myndigheter plassere barnet der. Dagens norske lover åpner ikke for plassering i utlandet, forklarer hun.

– Barneverntjenesten skal alltid søke etter fosterhjem i barnets slekt og nettverk først. Vi har hatt tilfeller der tanter, onkler eller besteforeldre ønsker å ta imot barnet, men fordi de bor på finsk side av grensen, kan vi ikke plassere barnet der.

– Per i dag har ikke barnevernloven regler som tillater plassering i utlandet, noe som kan være en stor belastning for barna, forteller Didriksen.

Det kan føre til at barn med sterk tilknytning til en slektning i Finland likevel blir plassert hos en ukjent familie i Norge. For barnet kan dette skape ekstra belastning, i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen. Å kunne bo hos besteforeldre, tanter eller onkler kan gi en følelse av trygghet og kontinuitet i hverdagen. I dag er dette ofte ikke mulig på grunn av lovverk som ikke er tilpasset en situasjon der samiske familier bor på begge sider av grensen.

Dersom et barn har sterk tilknytning til et annet land, må barnevernet vurdere om det kan få oppfølging der. Men de kan ikke selv undersøke forholdene utenfor Norge. De er avhengige av samarbeid med barnets foreldre og myndighetene i det aktuelle landet.

Samlivsbrudd skaper hodebry

Når foreldre skiller lag, hender det at en av dem ønsker å flytte hjem til Finland sammen med barna. Trine Solbakk forteller at dersom den andre forelderen godtar dette, kan det føre til utfordringer.

– Hvis en av foreldrene flytter til Finland, gjelder formelt sett ikke lenger den norske foreldresamarbeidsavtalen.

Hun påpeker at dette også kan gjøre det vanskeligere å opprettholde kontakt mellom barnet og den gjenværende forelderen.

– Om foreldrene samarbeider godt, går det som regel greit. Avtalen de har blitt enige om er basert på tillit dem imellom. Men ved konflikt kan det oppstå usikkerhet og bekymring. Den gjenværende forelderen kan være redd for å miste kontakt med barnet sitt. Samværsretten kan da bli vanskeligere å håndheve. Dette kan i verste fall føre til lange juridiske prosesser for både barn og foreldre. For barna kan dette være en stor belastning, sier Solbakk.

Familienes opplevelser

Foreldre opplever ofte usikkerhet og frustrasjon når lovene i Norge og Finland er forskjellige. Det er vanskelig å få oversikt over hvilke regler som gjelder og hvordan de skal forholde seg til systemene i begge land. Mange opplever at hjelpen de trenger ikke er lett tilgjengelig.

For barn med behov av fosterhjem kan det være vondt å oppleve at regler hindrer dem i å bo hos slektninger de kjenner og er trygge på. De kan føle seg sviktet av systemet som egentlig skal hjelpe dem.

Hvorfor undersøke dette?

Psykologspesialist Trine Solbakk forteller at det er flere grunner til å finne alternative løsninger enn dagens system gir rom for.

– Barn i slektsfosterhjem får vokse opp med tilhørighet til sin familie, kultur og med sitt språk, og dette vet vi er viktig for utviklingen av identitet og forståelsen av hvem man er. Det bidrar til trygghet og stabilitet for barnet, og bedre psykisk helse.

Dette er grunnen til at vi må finne løsninger som gjør det mulig for samiske barn å bli plassert i slekt og nettverk – selv om det er på tvers av en landegrense.

– Samene er Norges urfolk, og staten har et ansvar for å sikre deres rettigheter. Barn bør kunne vokse opp i trygge omgivelser med sitt språk og sin kultur, forteller Solbakk.

Dette er noe kommunalt barnevern er enig i.

– Dette er spesielt viktig i barnevernet, hvor barn ofte er i en sårbar situasjon og har behov for trygghet, forklarer Tove Didriksen.

I dag er det mangel på fosterhjem både i Norge og Finland. Samiske barn kan risikere å bli plassert i ikke-samiske fosterhjem langt unna sin egen kultur.

– Det kan gjøre det vanskeligere for dem å bevare sin etniske identitet. Det kan også skape utfordringer senere i livet når de skal finne sin plass i samfunnet, sier Solbakk.

– Tilknytning og kontakt med det de kommer fra har stor betydning, også for at disse barna som voksne skal unngå å føle utenforskap til familie/slekt og det samiske samfunnet, utdyper psykologspesialisten.

Samarbeid rundt helse inspirerer

På helseområdet finnes det allerede samarbeid mellom Norge og Finland. For eksempel kan innbyggere i Utsjok kommune i Finland bruke enkelte norske helsetjenester. Men innen barnevern og familietjenester har det ikke vært noe lignende samarbeid tidligere. Det nystarta prosjektet er derfor viktig.

– Samiske samfunn har tradisjonelt vært grenseløse så dette angår mange. Det er viktig at lovverket reflekterer dette, forteller Trine.

– For de som blir berørt, kan utfordringene være svært store. Det kan handle om alt fra bosted og samvær til tilgang på velferdstjenester og skolegang. Mange samiske barn og familier lever i en situasjon der de føler seg delt mellom to land, utdyper hun.

Dersom dette samarbeidet fører fram, kan det blant annet bety at samiske barn får muligheten til å vokse opp i sine egne kulturelle omgivelser, også når det mulige fosterhjemmet er på den andre siden av grensen.

NASAK bidrar med kompetanse

NASAK spiller en viktig rolle i arbeidet. Kompetansesenteret bidrar med kunnskap, nettverk og rådgivning. Sammen med Lapplands velferdsområde ønsker de å være en brobygger mellom myndighetene i Norge og Finland.

Trine forklarer at tjenestenes kompetanse om samiske forhold varierer på begge sider av grensen.

– Det er store variasjoner i kunnskap om samiske forhold både i Norge og Finland. Norge har kommet noe lengre, men det er fortsatt behov for forbedring på begge sider av grensen, understreker Solbakk.

Veien videre

Prosjektet pågår fram til juni 2025 og skal legge grunnlaget for tjenester som er bedre tilpasset samiske barn og familier. Da vil man ha kartlagt utfordringene og foreslått løsninger. Arbeidet danner grunnlaget for et større prosjekt, der man vil prøve ut tiltak i praksis. Målet er å sikre at samiske barn og familier får den hjelpen de trenger.

– Vårt håp er at dette samarbeidet kan legge til rette for bedre og mer sammenhengende tjenester for samiske barn og familier, uavhengig av hvilken side av grensen de bor på, avslutter Trine Solbakk og Tove Didriksen.