Lhbt+-ordlista

Å være aromantisk betyr aldri, i liten grad eller sjeldent å oppleve romantisk tiltrekning eller bli forelsket. Å være aromantisk er noe man er og ikke noe man kan velge å være.

Å være aseksuell innebærer å aldri, i liten grad eller sjeldent oppleve seksuell tiltrekning eller seksuell lyst. Både cis- og transpersoner, skeive og heterofile kan være aseksuelle.

Å være bifil handler om både praksis, tiltrekning og identitet. Bifile personer blir tiltrukket av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har, men ikke alle bifile er like interesserte i alle kjønn. Hvem vi tiltrekkes av, forelsker oss i og hvem vi inngår forhold med, kan variere gjennom livet. Dette trenger ikke bety at man veksler mellom å være bifil og å ha en annen seksuell orientering.

Bifile kan oppleve usynliggjøring, å ikke bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og skeive. Personer som er homofile, lesbiske og heterofile kan ha biseksuell praksis uavhengig av deres seksuelle orientering.

Å være cisperson, ciskjønnet eller cis innebærer å identifisere seg med kjønnet man fikk tildelt ved fødsel. Begrepet er tatt i bruk som en motsats til trans-begrepene og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan være cispersoner.

Diskriminering er at noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke.

For at noe skal regnes som diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven, må forskjellsbehandlingen ha sammenheng med ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Forbudet gjelder både forskjellsbehandling som skjer på grunn av et eksisterende diskrimineringsgrunnlag, forskjellsbehandling som skjer på grunn av et antatt diskrimineringsgrunnlag og forskjellsbehandling som skjer fordi en person vil besitte et diskrimineringsgrunnlag i fremtiden. Dette innebærer blant annet at diskriminering som skjer på grunn av antatt seksuell orientering rammes av forbudet. Diskrimineringsforbudet gjelder også diskriminering som skjer på grunn av en persons tilknytning til en annen person som besitter et diskrimineringsgrunnlag.

Genderqueer er en identitetsmarkør som brukes av personer som har en kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk som utfordrer samfunnets tokjønnsnorm. En som kaller seg «genderqueer» er en person som ofte hverken vil oppfattes som mann eller kvinne.

Den norske straffeloven forbyr noen former for diskriminerende eller hatefulle ytringer basert på hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne. Etter straffeloven er det også et vilkår for straffbarhet at ytringen fremsettes offentlig eller i andres nærvær.

Med hatefulle ytringer menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av noen av forholdene nevnt over.

Politiet registrerer tilfeller av hatkriminalitet, og de har definert hatkriminalitet som «lovbrudd som helt eller delvis er motivert av eller som har bakgrunn i hat eller negative holdninger til religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og/eller nedsatt funksjonsevne».

For at noe skal regnes som hatkriminalitet etter denne definisjonen, må forholdet rammes av straffeloven. Ethvert brudd på straffeloven kan være hatkriminalitet dersom motivet er som nevnt i definisjonen over. Forhold som er diskriminerende, men som rammes av annen lovgivning enn straffeloven, faller utenom definisjonen.

Kjønnsnøytralt pronomen som kan brukes om personer som ikke vil (eller kan) settes i bås som enten kvinne eller mann. Begrepet kan også brukes om personer man ikke kjenner til det foretrukne pronomenet til, når man ikke vet hvilket pronomen en person foretrekker, eller når kjønn ikke spiller noen rolle.

I 2022 kom ordet «hen» inn i Språkrådets rettskrivingsnormer for nynorsk og bokmål.

Å være heterofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En heterofil person tiltrekkes av og forelsker seg i mennesker med et annet kjønn. Heterofil eller heteroseksuell orientering er den mest utbredte seksuelle orienteringen.

Både cispersoner og transpersoner kan være heterofile.

Personer som er homofile og lesbiske kan ha heteroseksuell praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

Begrepet heteronormativitet beskriver den utbredte antagelsen om at alle er heterofile og ciskjønnede. Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile.

Den heteronormative seksualiteten vektlegger reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell. Det gjør at personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet blir sosialt usynlige og kan bli ansett som annenrangs. I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.

Å være homofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. En homofil mann tiltrekkes av andre menn, mens en homofil (lesbisk) kvinne tiltrekkes av andre kvinner.

Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.

Personer som er heterofile kan ha homoseksuell praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

Homofobi brukes for å beskrive negative handlinger, holdninger og ytringer rettet mot homofile,bifile og andre skeive. Personer som selv er skeive kan ha internalisert samfunnets homofobe holdninger og oppleve frykt eller avsky for sin egen og andres seksuelle orientering.

En person som ikke opplever å passe inn i kategoriene «mann» eller «kvinne». Å være ikke-binær handler om kjønnsidentitet og ikke om hvordan kroppen ser ut. Noen ikke-binære identifiserer seg som noe midt mellom kvinne og mann, andre identifiserer seg ikke ved kjønn. I samfunnet deles ofte kjønn inn i to kategorier, jente og gutt. Denne inndelingen passer ikke for alle.

Se «Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling».

Interseksjonalitet er et begrep som beskriver at ulike oppfattede egenskaper hos mennesker kan «møtes» i andres forståelse av oss og påvirke i hvilken grad og hvordan vi utsettes for diskriminering eller befinner oss i privilegerte, sosiale posisjoner.

Begrepet har bakgrunn fra diskrimineringsjussen og illustrerer hvordan ulike identitetskategorier vi bærer preg av «krysser» hverandre og påvirker både utgangspunkt og utfall i våre liv. En interseksjonell forståelse av diskriminering innebærer å rette oppmerksomhet mot hvordan diskrimineringserfaringer ikke eksisterer i et vakuum hvor vi kun opplever diskriminering på grunn av enkeltstående årsaker, for eksempel kjønnet eller kjønnsidentiteten vår, hudfargen eller funksjonsevnen vår. Noen eksempler på interseksjonell diskriminering er å bli forskjellsbehandlet både på bakgrunn av å være homofil og melaninrik.

Kjønn er ofte en grunnleggende side ved en persons identitet. Normer i samfunnet er i stor grad med på å definere hva som er typisk kvinnelig og mannlig. Hva som blir sett som mannlig og kvinnelig, varierer gjennom historien og mellom kulturer.

Kjønn kan forstås som tre ulike aspekter: biologisk kjønn (den kroppen du er født med), psykologisk kjønn (det kjønnet du føler deg som) og sosialt kjønn (det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i).

Det er vanlig å tenke at det finnes to kjønn, mann eller kvinne. Imidlertid er det personer som ikke føler seg hjemme under disse to kategoriene. I noen land finnes det derfor en mulighet til å registrere seg som et annet kjønn enn mann eller kvinne.

• Biologisk kjønn: Biologisk kjønn utgjøres av biologiske faktorer som ytre og indre genitalier, gener, kromosomer og kjønnshormoner.
• Juridisk kjønn: Samfunnets offisielle registrering av kjønn. Juridisk kjønn er det kjønnet man er registrert med i Folkeregisteret. Juridisk kjønn samsvarer ikke nødvendigvis med sosialt kjønn. Lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016. Med denne loven er det du selv som bestemmer om du står oppført som kvinne eller mann i Folkeregisteret. Om du er 6 år eller eldre, trenger du ikke legeerklæring for å endre det juridiske kjønnet ditt. Loven gjelder for personer som har fylt 16 år, men personer mellom 6 og 16 år kan søke om å endre sitt juridiske kjønn med tillatelse fra foreldre. Barn under 6 år kan få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt, usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell. Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av juridisk kjønnsstatus og tildeler nytt fødselsnummer.
• Sosialt kjønn: Det kjønnet andre oppfatter deg som og som du sosialiseres inn i.

Kjønnsmangfold handler om at det finnes mange måter å være kvinne/mann eller gutt/jente på, både for homofile, heterofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Begrepet åpner også opp for at det finnes flere kjønnsidentiteter enn kvinne og mann. Begrepet kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsuttrykk, -preferanser og -identiteter uten å kategorisere.

Seksualitetsmangfold handler om å anerkjenne eksistensen av et flertall av seksualiteter uten at disse trenger å bli kategorisert.

Helsehjelp som bidrar til å bekrefte kjønnsidentiteten til en person. For personer som opplever ubehag med manglende samsvar mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, kan denne helsehjelpen være viktig for å øke livskvaliteten deres.

Helsehjelpen kan blant annet innebære psykososial støtte/omsorg, hjelpemidler (som parykk eller stemmetrening), tilskudd av kjønnshormoner eller kirurgiske inngrep (som fjerning av bryster eller konstruksjon av vagina). Kjønnsbekreftende behandling bidrar til å lindre kjønnsdysfori og til at en person skal kunne fungere i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet.

Kjønnsdysfori er en medisinsk betegnelse for ubehag forårsaket av manglende samsvar mellom en persons kjønnsidentitet og kjønnet en ble tildelt ved fødsel og kjønnsrollen som assosieres med dette. Kjønnsdysfori er et begrep innenfor kjønnsinkongruensspekteret.

Personer som opplever kjønnsdysfori, kan ønske å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling for å tilpasse kroppen deres med sin kjønnsidentitet. Ikke alle transpersoner opplever kjønnsdysfori.

Kjønnsidentitet vil si en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene. De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, men ikke alle. Opplevd kjønn kan brukes som et synonym til kjønnsidentitet.

Kjønnsinkongruens er en vedvarende opplevelse av at kjønnet en ble tildelt ved fødsel ikke samsvarer med kjønnet man selv opplever å være. Personer med kjønnsinkongruens kalles ofte for transpersoner, men ikke alle som opplever kjønnsinkongruens, definerer seg om transpersoner.

Kjønnsinkongruens er også en diagnose som erstatter alle diagnoser som tidligere begynte med «trans»- og forklares som manglende samsvar mellom opplevd kjønn og det kjønnet man ble tildelt ved fødsel.

Kjønnskarakteristika viser til det biologiske eller kroppslige aspektet ved kjønn, det vil si fysiske trekk, kjønnskromosomer, kjønnshormoner og kjønnsorganer. Personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er født med en sammensetning av kjønnskarakteristika som varierer i større grad enn vi tradisjonelt forbinder med mannskropper og kvinnekropper.

Kjønnskarakteristika kan deles inn i primære og sekundære kjønnskarakteristika:

• Primære kjønnskarakteristika: inkluderer kjønnskromosomer (f.eks. XX, XY, X, XXY), utvendige kjønnsorganer (f.eks. penishode, forhud, klitoris, kjønnslepper, vulva), gonader/kjønnskjertler (testikler og eggstokker), hormoner (østrogen og testosteron) og indre, reproduktive organer (f.eks. livmor, eggledere, prostata).
• Sekundære kjønnskarakteristika: karakteristika som utvikler seg senere i livet, ofte i forbindelse med pubertet og kan knyttes til hormonell utvikling. Det kan være snakk om kropps- og ansiktshår, menstruasjonssyklus, brystutvikling, høyde, muskeldistribusjon og kroppsfett.

Et kjønnsuttrykk er måten vi gir oss til kjenne på, for eksempel gjennom klær, som enten kvinne, mann, feminin, maskulin eller utenfor samfunnets tokjønnsnorm. Selv om de fleste mennesker presenterer seg i et kjønnsuttrykk som blir oppfattet som klart mannlig eller klart kvinnelig, har noen et kjønnsuttrykk som bryter med todelingen mellom mann og kvinne.

«Å komme ut (av skapet)» er et bilde på prosessen med å fortelle omverden om sin seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Motsatt, «å leve i skapet», betyr at man skjuler sin identitet. Man kan leve i og utenfor skapet samtidig. Noen har for eksempel kommet ut overfor venner, men skjuler sin identitet overfor familie eller kolleger.

I motsetning til hva uttrykket antyder, er ikke det å komme ut noe man gjør kun én gang. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet velger hvor åpen man skal være på ulike arenaer til enhver tid.

Konverteringsterapi er praksis som har til formål å endre, fornekte eller undertrykke en persons seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Dette kan representere en form for negativ sosial kontroll og kan være en alvorlig krenkelse av menneskers identitet, integritet og menneskeverd.

Barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan være særlig sårbare i møte med praksis som forsøker å undergrave hvem de er.

Å være lesbisk, handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En lesbisk kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner.

Både cispersoner og transpersoner kan være lesbiske. Personer som er heterofile kan ha lesbisk praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

Lhbt+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, pluss personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner, queerpersoner/skeive og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Lhbt+-begrepet favner både betegnelser knyttet til seksuell orientering (lhbq), kjønnsidentitet (t) og kjønnskarakteristika (i).

Begrepet «personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet» er den mest presise og minst ekskluderende betegnelsen for denne gruppen.

Minoritetsstress er den tilleggsbelastning individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon.

Normer er uskrevne regler, tanker og ideer som et samfunn, og vi som lever i det, tar for gitt. Normer skaper forventninger til hvordan vi skal oppføre oss og hvordan vi skal være og innebærer forestillinger om hva som er positivt og hva som er negativt. Normer varierer mellom ulike samfunn og kulturer og kan endre seg over tid.

Normer for kjønn er utbredte forestillinger som tar for gitt at alle identifiserer seg med kjønnet de ble tildelt ved fødsel og at oppførselen vår og hvordan vi uttrykker oss, samsvarer med dette kjønnet. Normer for seksualitet dreier seg om forventninger til hvem vi tiltrekkes av, forelsker oss i, har sex med, hvordan vi har sex og hva som tenner oss. I et heteronormativt samfunn antas det at alle er heterofile.

Å være panfil handler både om praksis, tiltrekning og identitet. En panfil person tiltrekkes av eller forelsker seg i person uavhengig av personens kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Begrepet overlapper delvis med bifil.

Både cispersoner og transpersoner kan være panfile. Personer som er heterofile kan ha panfil praksis uten at det får innvirkning på deres seksuelle identitet.

Begrepet rommer et vidt spekter av seksualiteter, orienteringer, praksiser, identiteter, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Det alle som faller innunder begrepet har til felles, er at de bryter med samfunnets normer for kjønn og seksualitet.

Polyamori, også kalt poly, betyr å ha flere kjærester og/eller seksuelle partnere samtidig. Disse forholdene kan inkludere sex, men ikke nødvendigvis.

Et polyamorøst forhold kan bestå av bare kvinner, bare menn eller flere kjønn. I noen slike forhold har alle et følelsesmessig og seksuelt forhold til alle de andre i forholdet, mens andre har en primærpartner som de lever sammen med, i tillegg til andre kjærester på hver sin kant. Et polyamorøst forhold med både menn og kvinner trenger derfor ikke bety at alle partnerne er bifile.

Å leve polyamorøst innebærer at alle parter kjenner til og er enige om at man kan ha flere partnere. Polyamori er også en bevegelse med egne organisasjoner som fremmer kunnskap og bevissthet om at kjærlighet kan dyrkes på andre måter enn ved monogami. Et beslektet begrep er ikke-monogami, som betyr å avstå fra monogame forhold.

Regnbueflagget er det internasjonale symbolet for lhbt+-bevegelsen.

Regnbuen står for mangfold og synlighet. Et regnbueflagg kan signalisere at man selv er homofil, lesbisk, bifil, trans, ikke-binær eller skeiv, og kan også brukes for å vise støtte og at man kan snakke trygt om temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Flere andre grupper benytter seg av egne flagg i stedet for eller i tillegg til regnbueflagg, og det er også flere som har begynt å benytte seg av et regnbueflagg med en brun og en sort stripe i tillegg, for å synliggjøre skeive med annen hudfarge enn hvit sin plass i bevegelsen.

Seksuelle minoriteter er en samlebetegnelse for ulike grupper i befolkningen som har en seksuell identitet, orientering eller praksis som skiller seg helt eller delvis fra majoriteten i samfunnet. Eksempler på seksuelle minoriteter er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, polyamorøse, bdsm-ere og fetisjister.

Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av og ønsker å være sammen med. De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk. Noen bruker også skeiv.

Det anbefales at ordet «orientering» brukes til fordel for «legning», fordi ordet orientering rommer mer variasjon og anerkjenner at orienteringer kan endre seg gjennom livet.

Skkk brukes som en samlebetegnelse for begrepene seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». Mange bruker «skeiv» som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller som et synonym til lhbt+. For andre er «skeiv» en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil og som innebærer en kritikk av samfunnets heteronormativitet. Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn. Ikke alle er komfortable med at ordet «skeiv» brukes om dem.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr trakassering på grunn av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

I likhet med lovens diskrimineringsforbud omfatter trakasseringsforbudet både trakassering som skjer på grunn av et eksisterende diskrimineringsgrunnlag, trakassering som skjer på grunn av et antatt diskrimineringsgrunnlag og trakassering som skjer fordi en person vil besitte et diskrimineringsgrunnlag i fremtiden. Trakasseringsforbudet gjelder også hvis en person blir trakassert på grunn av sin tilknytning til en annen person og trakasseringen skjer på grunn av for eksempel seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Trans brukes som en samlebetegnelse for et mangfold av kjønnsidentiteter og -uttrykk som bryter med samfunnets normer for kjønn. For eksempel kan begrepet «trans*» innebære personer som definerer seg som transpersoner, personer som er født i feil kropp, ikke-binære, kvinne-til-mann og mann-til-kvinne.

Transfobi er frykt for transpersoner, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller en subkultur, men kan også være et personlighetstrekk. Også personer som selv er trans kan ha internalisert samfunnets transfobiske holdninger som har blitt til en frykt eller avsky for sin egen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling er et paraplybegrep for mange normalvariasjoner i kroppslig kjønnsutvikling, som bryter med medisinske forventninger til hvordan en hankjønns- eller hunkjønnskropp skal være. Variasjon i kroppslig kjønnsutvikling omtales noen ganger som «disorders eller diversity of sex development (DSD)», og noen personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling identifiserer seg med begrepene interkjønn eller intersex.

Ikke alle variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling er synlige. Noen kan være født med én sædleder og én eggleder, mens andre kan ha en normbrytende sammensetning av kromosomer eller hormoner som er avgjørende for den fysiske kjønnsutviklingen. Mange oppdager ikke dette før ved pubertet eller i voksen alder. Det er grunn til å tro at en del personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling aldri finner ut at de har en variasjon. Noen variasjoner kan imidlertid gjøre det vanskelig for medisinsk personell og foresatte å tildele barnet et kjønn basert på kjønnsorganene. I noen tilfeller blir disse barna utsatt for kosmetisk kirurgi og senere hormonell behandling og tildelt kjønn som gutt eller jente på bakgrunn av hva det er mulig å gjøre med kosmetisk kirurgi. Kirurgisk intervensjon kan være unødvendig for å sikre barnets grunnleggende kroppslige funksjoner, og intervensjoner utover dette er bredt anerkjent av FN og EU som grove menneskerettighetsbrudd på linje med tortur.