Hva er hatytringer?

En kvinne hadde forfattet og distribuert løpesedler som inneholdt «særdeles krasse og aggressive» uttalelser om religionen islam, forholdene i islamske stater og norsk innvandringspolitikk.

Førstvoterende uttalte med støtte fra de øvrige dommerne: «Selv om domfeltes uttalelser om den islamske religion og kultur utvilsomt må føles krenkende av islamske innvandrere, og selv om uttalelsene indirekte kan tenkes å ramme denne folkegruppe på en slik måte som er beskrevet i straffelovens § 135a [som svarer til straffeloven 2005 § 185], kan bestemmelsen etter min oppfatning ikke forstås slik at den gjør meningsytringer av denne karakter straffbare.

Likeledes er det klart at løpesedlenes meget krasse karakteristikk av samfunnssystemene i de islamske land, uansett om disse uttalelser kan ha skadelige følger for islamske innvandrere her i landet, ikke kan rammes med straff.» Løpesedlene innehold også negative utsagn som mer direkte rettet seg mot muslimske innvandrere, deres egenskaper og adferd.

Under henvisning til Rt. 1978 s. 1072 (leserbrevdommen), uttalte annenvoterende, som representant for flertallet, følgende om tolkningen av forbudet mot hatefulle ytringer og de aktuelle uttalelsene: «Denne straffebestemmelse [straffeloven 1902 § 135 a] må, som der fremholdt, tolkes med Grunnlovens § 100 som bakgrunn og ledetråd, og slik at hensynet til ytringsfriheten må tillegges vesentlig vekt.

Dette innebærer etter min mening at det må gis en rommelig margin for uheldige og smakløse ytringer. Noe annet ville også bety en urimelig preferering av de velutdannede og reflekterte som vet å belegge sine ord.

Når jeg i dette tilfelle er kommet til at straffelovens § 135a er overtrådt, er det fordi de åtte utsagn som er tatt inn i tiltalebeslutningen, må vurderes samlet og på bakgrunn av løpesedlenes innhold for øvrig. Slik betraktet mener jeg de inneholder et så massivt og ensidig fordømmende angrep på den islamske innvandrergruppe i Norge at det ikke kan aksepteres.»
Høyesterett satte straffen ned til 60-dagers betinget fengsel.

Lederen av det politiske partiet Hvit Valgallianse hadde distribuert partiets prinsipprogram, der partiet gikk inn for at mørkhudede skulle forlate landet. I prinsipprogrammet het det bl.a. «Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere» og «Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold. Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn». Videre het det «skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas».

Førstvoterende, som representerte flertallet, uttalte: «Utsagnene er politiske ytringer avgitt som ledd i en politisk debatt om innvandrere og innvandringsspørsmål. Ytringer i en slik debatt ligger i kjerneområdet for utsagn som skal nyte vern etter Grunnloven § 100 – jf bestemmelsens siste punktum om frimodige ytringer om statsstyrelsen. Men Grunnloven § 100 har tradisjonelt ikke vært forstått slik at enhver ytring på det politiske området – uansett realitet og form – reservasjonsløst skal være straffri. Dette er kommet til uttrykk gjennom begrensningene i § 100 annet punktum og er lagt til grunn i rettspraksis. Lovgiver har en viss adgang til, gjennom en avveining av hensynet til ytringsfriheten mot hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, å gjøre begrensninger i ytringsfriheten. Men nettopp fordi vi befinner oss i kjerneområdet for ytringsfriheten, vil adgangen til å beskjære denne være meget begrenset.» «Utsagnene i saken gjelder ekstreme integritetskrenkelser og innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Dette gjelder alle de utsagn tiltalebeslutningen gjelder. Jeg kan ikke se at det følger av den grunnlovfestete ytringsfrihet at straffeloven § 135a må tolkes slik at de aktuelle utsagn ikke rammes av bestemmelsen.»

Mannen var av byretten dømt til 60-dagers betinget fengsel og til å betale kr 20 000 i bot. Høyesterett forkastet anken, som bare gjaldt lovanvendelsen.

En mann hadde gjentatte ganger i påhør av andre kalt en innvandrer fra Somalia for «jævla neger».

Retten uttalte blant annet: «Uttalelser [i lovforarbeidene] som knytter seg til avveiningen mellom ytringsfrihet og diskrimineringsvern har mindre relevans i de rene sjikane-tilfellene og jeg går ikke nærmere inn på disse forarbeidene. Terskelen for straffbarhet ligger uansett lavere i saker hvor ytringen er fremsatt utelukkende i en sjikanøs sammenheng, nettopp fordi vi er utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten, jf. også Rt-2012-536 avsnitt 38.»

Førstvoterende fremhold at det også utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten må «gjelde en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, jf. Rt-2012-536 avsnitt 32». Ytringen ble fremsatt i en opphetet krangel på byen. Høyesterett kom til at dette ikke gjorde ytringen straffri.

Retten uttalte samtidig: «Terskelen for hvilke ytringer som rammes må likevel bli høyere når fornærmede, som her, bidrar til konflikten. Tingretten har imidlertid lagt til grunn at ytringen ble fremsatt som ledd i et hendelsesforløp hvor B først dyttet fornærmede. Utsagnet ble fremsatt flere ganger, og det var derfor ikke snakk om en rent spontan reaksjon fra Bs side. Etter mitt syn rammes handlemåten av § 135a. Handlingen ligger imidlertid i det nedre sjikt av anvendelsesområdet for bestemmelsen.»

En kvinne hadde skrevet følgende om en samfunnsdebattant i et kommentarfelt på en lukket Facebook-gruppe med ca. 20 000 medlemmer: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.»

Høyesterett kom til at ytringen ble rammet av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Retten oppsummerte rettstilstanden slik:

«Høyesterett har i en rekke tidligere dommer klarlagt hva som nærmere kreves, sett i lys av ytringsfriheten i Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10 på den ene siden, og vernet mot rasediskriminering i FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 4 og FNs konvensjon om politiske og sosiale rettigheter artikkel 20 nr. 2 på den andre siden. Jeg viser her til Rt-1997-1821, Hvit Valgallianse-avgjørelsen, og Rt-2007-1807 avsnitt 32, Vigrid-avgjørelsen.

I rettspraksis er det på denne bakgrunn trukket et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer. Jeg viser til Rt-1981-1305 på side 1314, løpeseddeldommen (…) Den første gruppen ytringer treffer normalt kjernen av ytringsfriheten og rammes ikke av straffeloven § 185, selv om de skulle bli oppfattet som krenkende. Slike ytringer – av for eksempel politisk art – retter seg ikke mot «noen», slik vilkåret er i § 185. Dette stiller seg annerledes for personangrepene, som etter omstendighetene rammes av § 185. Slike ytringer nyter et «beskjedent grunnlovsvern», fordi de «ikke [har] noe til felles med den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte, nemlig det frie ordskiftet, se HR-2018-674-A avsnitt 15, krangeldommen.

Hva som her nærmere kreves, er oppsummert i Rt-2012-536 avsnitt 28, dørvaktdommen, som siterer Vigrid-avgjørelsen avsnitt 33: «I Rt-1997-1821 [Hvit Valgallianse-avgjørelsen] er på side 1826 rettspraksis oppsummert slik at det bare er de grove forhold som rammes. Det er vist til Ot.prp.nr.29 (1980–1981), som i forbindelse med tilføyelsen av annet punktum i [straffeloven 1902] § 135 a, presiserer at det bare er 'ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet'.

I Rt-2002-1618 er dette på side 1624 utdypet dit hen at utsagn som 'oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser', vil kunne være av en slik karakter. Det samme gjelder om utsagnene 'innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd'.»»
Kvinnen var av lagmannsretten dømt til 14-dagers ubetinget fengsel. Høyesterett mente at det var for strengt å reagere med ubetinget fengsel, og endret straffen til 24-dagers betinget fengsel og kr 25 000 i bot.

En mann hadde skrevet flere ytringer om mørkhudede, muslimer og islam i den lukkede Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst», som har ca. 15 000 medlemmer.

Høyesteretts dom gjaldt utsagnene «det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!» Høyesterett mente at disse avgjørelsene ble rammet av strl. § 185.

Retten henviste til tidligere høyesterettsavgjørelser, og uttalte blant annet:
«I HR-2020-184-A avsnitt 23 følgende er skillet mellom religionskritikk og hatefulle ytringer nærmere utdypet. Det fremgår av dommen at religionskritikk er i kjernen av ytringsfriheten og derfor, som den klare hovedregel, kan fremsettes straffritt. Derimot vil hatefulle ytringer mot noen, som en trosgruppe, etter omstendighetene kunne rammes av straffeloven § 185. Det kan eksempelvis være tilfellet ved sjikanøse ytringer, som har et beskjedent vern etter Grunnloven § 100.

Under henvisning til tidligere rettspraksis er det i dommen lagt til grunn at det er ytringer av kvalifisert krenkende karakter som rammes av straffeloven § 185, typisk en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller utsagn som oppfordrer eller gir sin tilslutning til integritetskrenkelser. Samtidig er det understreket at det er en relativt rommelig margin for smakløse ytringer, jf. også Rt-2012-536 avsnitt 28, 29 og 32, dørvaktdommen.

Ved den nærmere grensedragningen mellom religionskritikk og angrep på en trosgruppe er Rt-1981-1305, løpeseddeldommen, av særlig interesse. Høyesterett la her til grunn at det må ses hen til om ytringene retter seg mot trosretningen eller mot menneskegruppers egenskaper og adferd. Dersom det påstås kriminell adferd i en gruppe eller gruppen omtales på fordømmende måte, vil grensene for hva som er straffbart, raskt kunne være overtrådt. I den aktuelle saken innebar løpesedlene «et så massivt og ensidig fordømmende angrep på den islamske innvandrergruppe i Norge at det ikke kan aksepteres», jf. side 1318.

Mindretallet, som var enig med flertallet i resultatet, uttrykte det slik på side 1315:
«Uansett hvilke forbehold man måtte ha overfor Islam som religion, må det etter min oppfatning reageres mot en slik fordømmelse av medlemmer i et trossamfunn for at de praktiserer sin grunnlovfestede rett til fri religionsutøvelse.»

Mannen var i lagmannsretten dømt til å betale kr 12 000 i bot. Straffen omfattet de to ytringene som var temaet for Høyesteretts dom, samt ytringen «fyll opp disse sotrøra i containere å sveis de igjen å slepp de på det dypeste havet».

Straffeutmålingen var ikke anket, og Høyesterett kunne derfor ikke utmåle strengere straff. Høyesterett uttalte imidlertid følgende:
«Basert på det straffenivået som er fastsatt i Høyesteretts dom tidligere i dag, HR-2020-184-A, finner jeg likevel grunn til å bemerke at straffen klart måtte ha blitt strengere dersom dette spørsmålet hadde vært til prøving også i saken her.»