Likestillings- og diskrimineringslova og FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) ligg til grunn for arbeidet vår.
Personar med funksjonsnedsetjing er ei stor og samansat gruppe. Alle menneske kan få ei funksjonsnedsetjing, og funksjonsnedsetjingar er eit naturleg uttrykk for menneskeleg mangfald. Nokon er fødde med ei funksjonsnedsetjing, medan andre opplever å få ei funksjonsnedsetjing på grunn av sjukdom eller skade seinare i livet. Personar med funksjonsnedsetjing er ulike, og ei funksjonsnedsetjing er på same måten som kjønn, etnisitet og seksuell orientering berre éin av mange eigenskapar ved ein person.
Bufdir bruker omgrepa «funksjonsnedsetjing» og «personar med funksjonsnedsetjing», for å tydeleggjere at funksjonsnedsetjinga er noko ein har, ikkje noko ein er. Desse omgrepa blir brukt i likestillings- og diskrimineringslova og i forarbeida til lova.
I forarbeida til likestillings- og diskrimineringslova er funksjonsnedsetjing beskrive som tap eller skade på ein kroppsdel eller i ein av kroppens funksjonar. Ein kan dele funksjonsnedsetjing inn i følgande hovudgrupper:
- Fysiske funksjonsnedsetjingar
- Sensoriske funksjonsnedsetjingar
- Kognitive eller intellektuelle funksjonsnedsetjingar
- Psykiske funksjonsnedsetjingar
Ei funksjonsnedsetjing kan for eksempel dreie seg om nedsett rørsle-, syns- eller høyrselsfunksjon, og nedsett kognitiv eller intellektuell funksjon, som utviklingshemming og autismespekterforstyrring. Funksjonsnedsetjing omfattar også psykiske lidingar som depresjon eller bipolar liding, og ulike funksjonsnedsetjingar på grunn av allergi, hjarte- eller lungesjukdomar.
I forarbeida blir det ikkje stilt krav til kor lenge funksjonsnedsetjinga har vara, eller kor alvorleg ho er, men omgrepet omfattar ikkje forbigåande eller bagatellmessige forhold som ikkje påverkar funksjonsevna i nemneverdig grad.
Kva som er årsaka til funksjonsnedsetjinga har ikkje betydning. Rusavhengigheit, overvekt og utsjåandemessige forhold er omfatta av diskrimineringsgrunnlaget funksjonsnedsetjing viss tilstanden har ført til at funksjonsevna har blitt nedsett, eller er forårsaka av ei underliggande funksjonsnedsetjing.