Tiltak 4: Barn, ungdom

a) Ung.no skal tilby lhbti-ungdom relevant informasjon

Tiltak

Ung.no skal tilby lhbti-ungdom relevant informasjon når de møter sine utfordringer.

Status

Avsluttet.

Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Unge funksjonshemmede og Bonju Sámit fikk i oppdrag å gi tekstinnspill til nye artikler på ung.no, i tillegg til å gjennomgå og kvalitetssikre eksisterende informasjon på nettsiden. Innspillene ble integrert på ung.no i løpet av våren 2018.

Dette tiltaket ses i sammenheng med tiltak 4b og 31a.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

b) Ung.no skal bidra til å normalisere ulike identiteter knyttet til kjønn og seksualitet

Tiltak

Ung.no skal bidra til å normalisere ulike identiteter knyttet til kjønn og seksualitet.

Status

Avsluttet.

Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Unge funksjonshemmede og Bonju Sámit fikk i oppdrag å gi tekstinnspill til nye artikler på ung.no, i tillegg til å gjennomgå og kvalitetssikre eksisterende informasjon på nettsiden. Innspillene ble integrert på på ung.no i løpet av våren 2018.

Dette tiltaket ses i sammenheng med tiltak 4a og 31a.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

c) Kartlegging av spørretjenesten på ung.no

Tiltak

Ungdommenes bruk av «nultelinjetjenesten» på ung.no (spørretjenesten) «Spørsmål og svar» skal kartlegges. Hva trenger de hjelp til/ hva søker de råd og veiledning om.

Status

Pågående – i rute.

Konkurranse for å gjennomføre kartleggingen er utlyst. Ekstern aktør er valgt, og det forventes oppstart av prosjektet innen 04.12.19. Rapport ventes i juni 2020.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 5: Familier - kompetanse i familieverntjenesten

Tiltak

Det skal videreutvikles og spres kompetanse om lhbti-temaer til medarbeiderne i familieverntjenesten.

Status

Pågående – i rute.

Enerhaugen familiekontor arrangerte i november 2018 en nasjonal konferanse for familievernet om lhbtiq-tematikk.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 6: Barnevern

a) Integrering av skk i grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet

Tiltak

Det skal vurderes hvordan seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan integreres i grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet i samråd med universitets- og høyskolesektoren.

Status

Pågående – i rute.

  • Lhbtiq-organisasjoner har blitt involvert i arbeidet med en kompetansekartlegging, og har blitt invitert til og deltatt på rådslag for utvikling av innhold i videreutdanningene. Lhbtiq-organisasjonene vil bli hørt også i det videre arbeidet.
  • Skk-tematikk ble spilt inn av Bufdir i høringen om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene.
  • FRI fikk i 2017 oppdrag om å være en pådriver for at kunnskap om skk ivaretas i grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet, gjennom deres arbeid med Rosa kompetanse barnevern.
  • FRI fikk i 2018 oppdrag om å være en pådriver for at kunnskap om skk ivaretas i grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet, gjennom deres arbeid med Rosa kompetanse barnevern.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

b) Evaluering av Rosa kompetanse barnevern

Tiltak

Bufdir vil, i samarbeid med FRI, evaluere Rosa kompetanse barnevern som grunnlag for videreutvikling av tiltaket.

Status

Avsluttet.

Bufdir har inngått avtale med NTNU Samfunnsforskning om å evaluere tiltaket Rosa kompetanse barnevern. Evalueringen er gjennomført og rapporten ble lansert i 2019.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

c) Rekruttering av lhbti-fosterforeldre

Tiltak

Bufdir vil videreføre arbeidet med å rekruttere flere lhbti-fosterforeldre.

Status

Pågående – i rute.
Fokuset på rekruttering av lhbtiq-fosterforeldre er ivaretatt i det generelle rekrutteringsarbeidet, blant annet gjennom bruk av bilder av likekjønnede par i rekrutteringsaktiviteter og utarbeiding og deling av en artikkel på sosiale medier om et homofilt par som er fosterforeldre.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 7: Barnevern

a) Kunnskapsutvikling om antall lhbti-personer som er brukere av barnevernstjenester eller er fosterforeldre

Tiltak

Utvikle mer kunnskap om hvor mange lhbti-personer som er brukere av barnevernstjenester eller er fosterforeldre.

Status

Pågående – i rute.

Bufdir har inngått avtale med NTNU Samfunnsforskning om å gjennomføre et forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan lhbtiq-barn blir møtt i barnevernet. Hensikten med studien er å sikre likeverdige barnevernstjenester. Studien skal blant annet undersøke hvordan lhbti-barn og unge opplever det å snakke om kjønnsidentitet og lignende temaer i møte med ansatte i barnevernet. I tillegg skal studien gjøre et estimat over hvor mange lhbtiq-personer som er brukere av barnevernstjenester. Studien skal også undersøke kompetansen til de ansatte og om temaet er inkludert i bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid. Et annet tema i undersøkelsen er likekjønnede fosterhjem, der målet er å utvikle mer kunnskap om rekruttering av fosterforeldre.

Basert på funnene i undersøkelsen skal NTNU Samfunnsforskning foreslå tiltak– blant annet gjennom dialogkonferanser med representanter for brukerne og praksisfeltet. Rapporten med forslag til tiltak vil trolig lanseres august 2020.

 

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

b) Gapanalyse

Tiltak

Vurdere behovet for en gapanalyse av forholdet mellom lhbti-barns/-ungdoms behov og barnevernets tilbud.

Status

Pågående – i rute.

Bufdir har inngått avtale med NTNU Samfunnsforskning om å gjennomføre et forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan lhbti-barn blir møtt i barnevernet. Hensikten med studien er å sikre likeverdige barnevernstjenester. Studien skal blant annet undersøke hvordan lhbtiq-barn og unge opplever det å snakke om kjønnsidentitet og lignende temaer i møte med ansatte i barnevernet. Studien skal også undersøke kompetansen til de ansatte og om temaet er inkludert i bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid. Et annet tema i undersøkelsen er likekjønnede fosterhjem, der målet er å utvikle mer kunnskap om rekruttering av fosterforeldre.

Basert på funnene i undersøkelsen skal NTNU Samfunnsforskning foreslå tiltak – blant annet gjennom dialogkonferanser med representanter for brukerne og praksisfeltet. Rapporten med forslag til tiltak lanseres i august 2020.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

c) Kunnskapsutvikling om lhbti-barn og barn som bryter kjønnsnormer i barnevernet

Tiltak

Utvikle mer kunnskap om barn som utfordrer kjønnsnormer og lhbti-barn som bor i barnevernsinstitusjoner og i fosterhjem, som bedre kunnskapsgrunnlaget i barnevernstjenesten om hva som hjelper unge for å kunne ha det kjønnsuttrykket de ønsker.

Status

Pågående – i rute.

Bufdir har inngått avtale med NTNU Samfunnsforskning om å gjennomføre et forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan lhbti-barn blir møtt i barnevernet. Hensikten med studien er å sikre likeverdige barnevernstjenester. Studien skal blant annet undersøke hvordan lhbtiq-barn og unge opplever det å snakke om kjønnsidentitet og lignende temaer i møte med ansatte i barnevernet. Studien skal også undersøke kompetansen til de ansatte og om temaet er inkludert i bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid. Et annet tema i undersøkelsen er likekjønnede fosterhjem, der målet er å utvikle mer kunnskap om rekruttering av fosterforeldre.

Basert på funnene i undersøkelsen skal NTNU Samfunnsforskning foreslå tiltak – blant annet gjennom dialogkonferanser med representanter for brukerne og praksisfeltet. Rapporten med forslag til tiltak lanseres i august 2020.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 8: Barnehage og skole

a) Ny opplæringslov

Tiltak

Det er sendt på høring et lovforslag der det vil være en tydelig nulltoleranse mot alle former for mobbing, vold, diskriminering, trakassering og andre krenkelser i skolen. Lovforslaget dekker alle diskriminerings- eller trakasseringsgrunnlag, herunder kjønn, livssyn, funksjonsnedsettelser, seksuell orientering eller annet. Loven vil dersom den blir vedtatt blant annet innebære:

  • Aktivitetsplikt. En klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktiviteten skal skje raskt. Den skjerpede aktivitetsplikten gjelder særskilt dersom en ansatt er den som mobber eleven.
  • Styrket klageadgang. Hvis skolen svikter kan elever og foreldre enkelt melde saken til fylkesmannen. Fylkesmannen skal raskt ta stilling til saken og følge opp til problemet er løst.
  • Dagbøter til de som ikke følger opp. Dagbøter kan ilegges kommuner som ikke følger fylkesmannens pålegg. Dette vil virke preventivt og tvinge fram aktivitet i de tilfellene det er nødvendig.

Status

Avsluttet.

Ny lov trådte i kraft 1. august 2017. De nye reglene skal sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø, gjennom en lovfestet nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser. Den nye håndhevingsordningen skal lede til et regelverk som er enklere, raskere og mer brukervennlig.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet.

b) Kompetansepakke til barnehager, skoler og kommuner

Tiltak

Regjeringen vil styrke kompetansen i barnehager, skoler og kommuner til å forebygge og håndtere mobbing. Det skal utvikles en kompetansepakke som kan tilpasses ulike behov i barnehagene og skolene. Skolene med høyest mobbetall skal få hjelp først, og størst ressurser skal settes inn på disse skolene. Barnehager i disse skolekretsene/ kommunene skal også få tilbud om tilsvarende støtte.

Status

Pågående – i rute.

Det er utviklet en kompetansepakke som kan tilpasses ulike behov i barnehagene og skolene. Inkluderende barnehage- og skolemiljø består av tre ulike tilbud og er tilgjengelig på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

c) Informasjon til mobbeofre og deres familier

Tiltak

Regjeringen skal gjøre det enklere for mobbeofre og deres familier å få informasjon om hvordan de kan nå fram med sakene sine:

  • Det vil bli etablert en ny portal på internett som skal gjøre det enklere for barn, unge og foreldre å finne informasjon om tiltak mot mobbing.
  • Styrking av Barneombudet, slik at de kan støtte barn og unge i saker som er spesielt vanskelige, være en «vaktbikkje» overfor kommunene og styrke innsatsen for omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagene.
  • Ny telefon- og chattjeneste. Lavterskeltilbud for barn og unge som strever i mobbesaker og trenger noen voksne å snakke med.
  • Det er opprettet ordning med fylkesvise mobbeombud. Mobbeombudene skal støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at disse får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og skole.

Status

Avsluttet.

Nettsiden nullmobbing.no ble lansert i 2016, og målet med siden er å gi informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og hvilke rettigheter de har, nettsidene oppdateres i tråd med gjeldende regelverk.

Ansvarlig: Utdanningsdirektoratet.

Tiltak 9: Barnehage og skole - Læringsressurser til lærerutdanningene om gruppebaserte fordommer

Tiltak

Det skal utvikles læringsressurser rettet inn mot lærerutdanningene og gruppebaserte fordommer.

Status

Pågående – i rute.

Arbeidet med utformingen av læringsressursene er i gang. Forskere og relevante fagfolk fra lærerutdanninger/forskningsmiljøer deltar i utformingen av materialet. HL-senteret koordinerer arbeidet.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

Tiltak 10: Barnehage og skole - Læreplanverket for grunnopplæringen

Tiltak

De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal prioriteres i arbeidet med å fornye læreplanverket for grunnopplæringen.

Status

Pågående – i rute.

I november 2019 fastsatte Kunnskapsdepartementet nye læreplaner for fag i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring. Disse nye læreplanene, og den overordnede delen av læreplanene, skal tas i bruk fra skolestart 2020. Folkehelse og livsmestring er ett av tre prioriterte tverrfaglige temaer som nå er vektlagt i de fagene hvor det er relevant. Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet er relevante temaer knyttet til det tverrfaglige temaet.

For eksempel i samfunnsfag skal elevene etter 7. årstrinn «kunne reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne». Faget skal også bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

Tiltak 11: Barnehage og skole - Digital mobbing

Tiltak

Ved igangsettelse av tiltak 12 om digital mobbing i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut» skal også lhbti-tematikken inkluderes.

Status

Pågående – i rute.

Tiltak 12 i «En god barndom varer livet ut» ble avsluttet april 2016, uten et lhbtiq-perspektiv. Lhbtiq-perspektivet ivaretas i stedet i øvrig arbeid på tangerende områder, som i digital ressurs om voldsforbyggende opplæring i barnehage og skole og i arbeidet mot hatprat.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet/Utdanningsdirektoratet.

Tiltak 12: Barnehage og skole

a) Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Tiltak

I utarbeidelsen av ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal følgende tiltak i «Meld. St.19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen» ivaretas: Regjeringen vil tydeliggjøre i rammeplanen at barnehagen har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn.

Status

Avsluttet.

I rammeplanenes kapittel 1 «Barnehagens verdigrunnlag» og kapittel 3 «Barnehagens formål og innhold» er barnehagens ansvar tydeliggjort. Under kapittelet «Likestilling og likeverd» står det blant annet: «Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.»

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

b) Kompetansetiltak for barnehager og skoler

Tiltak

Stimulere til kompetansetiltak for å gi kompetanseheving for barnehageansatte vedrørende seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Kompetansetiltak kan for eksempel være veiledningsmateriale i forbindelse med ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og/eller kurs i regi av frivillige organisasjoner.

Status

Pågående – i rute.

Tematikken berøres gjennom kompetansehevingstilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø», gjennom fokuset på de spesielt sårbare barna. I det nettbaserte tilbudet er tematikken inkludert når det gjelder barnehagers og skolers kompetanse om å avdekke og forebygge sårbarhet. FRI/Rosa kompetanse driver i tillegg kursing av barnehager og skoler om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

Tiltak 13: Idrett - Frivillige organisasjoners arbeid mot trakassering og diskriminering

Tiltak

Gjøre frivillige organisasjoner, herunder i idretten, kjent med § 14 om organisasjoners og utdanningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhindre trakassering og § 19 om arbeidsgivers aktivitetsplikt i lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Status

Pågående – i rute.

Tematikken er blant annet inkludert i Kulturdepartementets tilskuddsbrev til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) under punktet om overordnede prioriteringer: «... NIF skal være en åpen og inkluderende organisasjon. Departementet forutsetter at NIF setter måltall og/eller konkrete målsettinger for kjønnsbalanse, alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering i alle ledd i organisasjonen og for organisasjonens virksomhet».

Ansvarlig: Kulturdepartementet.

Tiltak 14: Arbeidsliv - Trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet

Tiltak

Myndighetene vil vurdere å ta opp til drøfting i arbeidsgruppen for likestilling i arbeidslivet, under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, å inkludere innsats mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i trepartssamarbeidet om likestilling i arbeidslivet.

Status

Ikke iverksatt.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet/Arbeids- og sosialdepartementet.

Tiltak 15: Arbeidsliv

a) Nettsider for arbeidsgivere

Tiltak

Bufdir skal utvikle og spre enkle nettsider til bruk for arbeidsgivere, med eksempler på god praksis, presentasjonsmaler, nyttige verktøy.

Status

Ikke iverksatt.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

b) Samlinger for arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner

Tiltak

Bufdir skal utvikle og gjennomføre samlinger for arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner gjennom planperioden, for å styrke kompetansen om bekjempelse av diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i arbeidslivet, legge til rette for erfaringsutveksling samt å presentere tilgjengelige ressurser og verktøy blant annet på internett, jf. forrige pkt. Samlingene kan bl.a. fokusere på hvordan seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan integreres i virksomhetenes planer og strategier mot diskriminering og for mangfold.

Status

Ikke iverksatt.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 16: Hatkriminalitet

a) Felles definisjon av og registreringsrutiner for hatkriminalitet i politiet

Tiltak

Definisjon og registreringsrutiner for hatkriminalitet skal være felles for alle landets politidistrikter.

Status

Avsluttet.

Gjennomført, men fortsatt behov for fokus.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet/Politidirektoratet.

b) Veileder for politiets registrering av hatkriminalitet

Tiltak

Politidirektoratet skal lage en veileder for politiets registrering av hatkriminalitet.

Status

Avsluttet.

Gjennomført, men fortsatt behov for fokus.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet/Politidirektoratet.

Tiltak 17: Hatkriminalitet - Utvikling av hatkriminalitet som fagområde i politiet

Tiltak

Større fagmiljøer og rom for spesialisering i politiet.

Status

Pågående – i rute.

Ti av tolv politidistrikter har gjennomført studiet om hatkriminalitet ved Politihøgskolen. Studiet blir gjennomført for andre gang med deltagere fra politidistriktene. Det er i 2019 besluttet at hatkriminalitet skal være del av obligatorisk årlig opplæring for etterforskere og påtalejurister i 2020. Politidistriktenes rapporteringer til Politidirektoratet tyder videre på at hatkriminalitet har fått større oppmerksomhet i politidistriktene og at hatkriminalitet gis prioritet. Det er likevel variasjoner mellom politidistriktene og behov for fortsatt fokus.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet/Politidirektoratet.

Tiltak 18: Hatkriminalitet - Hatkriminalitetsbestemmelsene i straffelovgivningen

Tiltak

Vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffelovgivningen.

Status

Pågående – i rute.

Barne- og likestillingsdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet finansiert en utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet. Utrederningen foreslår at kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk tilføyes som diskrimineringsgrunnlag i straffelovens bestemmelser. Spørsmålet har vært hørt og det gjenstår å skrive en proposisjon.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet/Barne- og likestillingsdepartementet.

Tiltak 19: Hatkriminalitet - Offentliggjøring av hatkriminalitetsstatistikk

Tiltak

Det skal regelmessig offentliggjøres statistikk som viser utviklingen av hatkriminalitet fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden.

Status

Pågående – i rute.

Politidirektoratet utarbeider årlig en nasjonal statistikk over anmeldelser for hatkriminalitet. Fra tidligere har det av tekniske årsaker ikke blitt publisert statistikk over saksavgjørelser. Vi har nå en annen mulighet og har som mål å kunne lage en løpende statistikk på avgjørelser fra og med 2018-årgangen.

Politiets STRASAK-rapport for 2018 har en egen omtale av utviklingen innen hatkriminalitet over de siste fem årene (2014–2018). I rapporten vises det til at oppklaringsprosenten totalt sett for hatkriminalitet var 50 prosent i 2018, og at den slik ligger tett opp til oppklaringsprosent for alle lovbrudd. Oppklaringsprosenten viser en positiv økning i perioden 2014–2018.

Ansvarlig: Justis- og beredskapsdepartementet/Barne- og likestillingsdepartementet.