Tverrgående tiltak i staten

a) Tiltak for å oppfylle ny arbeidsgiverstrategi i staten

Tiltak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil samarbeide med virksomhetene om å utvikle tiltak som skal bidra til å oppfylle den nye arbeidsgiverstrategien i staten, herunder delstrategiene om rekruttering og et inkluderende arbeidsmiljø.

Status

Pågående – i rute.

Statens arbeidsgiverstrategi (2016-2020) har vært premissgivende for prioriteringene i den statlige arbeidsgiverpolitikken i perioden. Et inkluderende arbeidsliv er sentralt i statlig arbeidsgiverpolitikk, og staten er part i den nye IA-avtalen som gjelder fra 2019-2023. Denstatlige arbeidsgiverstrategien er for tiden under revisjon. En revidert arbeidsgiverstrategi i staten vil ventelig foreligge første halvår 2020.

Tiltaket ses i sammenheng med tiltak 20b.

Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

b) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Tiltak

Krav til offentlige myndigheter/arbeidsgivere i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, skal imøtekommes. Den enkelte statlige virksomhet må derfor finne gode, konkrete løsninger for hvordan virksomheten, både som myndighetsutøver og som arbeidsgiver, skal «arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk», slik loven krever.

Status

 

Arbeids- og sosialdepartementet

Pågående – i rute.

Arbeids- og sosialdepartementets interne arbeid med likestilling og arbeid mot diskriminering er knyttet til statens arbeidsgiverpolitikk, IA-avtalen mellom partene og aktuelle lover. Departementet har inngått en lokal IA-avtale, og våre tiltak mot diskriminering er i hovedsak relatert til IA-avtalens delmål 2 (nedsatt funksjonsevne) og etnisitet. Det er ikke etablert eksplisitte tiltak rettet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I ny likestillings- og diskrimineringslov videreføres aktivitets- og redegjørelsesplikten, og departementet vil fortsette å rapportere om «Likestilling og mangfold» i Prop. 1 S, etter aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Utdanningsdirektoratet

Ikke iverksatt.

Forsvaret

Pågående – i rute.

Stabsbehandlingen ble ansett som avsluttet i februar 2019 og fremsendt ledelsen for avgjørelser. Noen av tiltakene er iverksatt, andre er fortsatt under behandling.

Helsedirektoratet

Ikke iverksatt.

Kulturdepartementet

Pågående – i rute.

Kulturdepartementet skriver blant annet i tildelingsbrev under punkt om ny likestillings- og diskrimineringslov: Etter den nye likestillings- og diskrimineringsloven har alle offentlige virksomheter en aktivitetsplikt som følger av lovens § 26 Arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling. Departementet opplyser også om redegjørelsesplikten, jf. § 26a Arbeidsgivers redegjørelsesplikt.Pågående – i rute

Norad

Pågående - i rute.

Norad har et eget punkt i Lederhåndboken hvor aktivitetsplikten beskrives, og hvor det videre linkes til nyttig informasjon om hvordan man sikrer mangfold, og kanskje spesielt hindrer diskriminering. Forbudet mot diskriminering vises til både ifm utlysning av stilling, ved innhenting av informasjon om søkere, og ifm intervju. Det er linker til diskrimineringsloven i Lederhåndboken. Vi har også et punkt i Lederhåndboken som heter «Etikk i rekrutteringsprosessen» hvor vi henviser til LDOs veiledning for å unngå diskriminering i jobbintervjuet.

I stillingsutlysningene forsøker vi å fremme mangfold ved å oppfordre alle kvalifiserte søkere til å søke uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk og nasjonal bakgrunn.

Justis- og beredskapsdepartementet

Ikke iverksatt.

Utlendingsdirektoratet

Pågående – i rute.

Når UDI lyser ut stillinger, har vi alltid med følgende passus i kunngjøringsteksten: «Utlendingsdirektoratet er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifiserte til å søke stilling hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. UDI er en IA-virksomhet, og vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det».

Når det gjelder beskyttelse mot trakassering i Utlendingsdirektoratet, uansettårsak, vil UDI ha en ny intern retningslinje på plass primo 2020. Denne retningslinjen vil omfatte håndtering av konflikter, trakassering og utilbørlig adferd på arbeidsplassen.

Når det gjelder beskyttelse mot trakassering i Utlendingsdirektoratet, uansett årsak, er vi i gang med å lage en ny intern retningslinje for håndtering av mobbing og trakassering på arbeidsplassen.

Utlendingsdirektoratet er bevisst ansvaret vi har som myndighetsutøver. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er relevant i behandlingen av asylsaker. I tillegg er det relevant for den enkeltes bosituasjon når søkere bor på asylmottak, og noen kan ha behov for tilrettelegging eller oppfølging. Utlendingsdirektoratet har derfor retningslinjer som skal bidra til å ivareta vårt myndighetsansvar for søkere som er lhbti.

Barne- og familiedepartementet

Pågående – i rute.

BFD har i 2019 foreslått og gjennomført tiltak etter aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Tiltak som er aktuelle for LHBTIQ–området er gjennomføringen av medarbeiderundersøkelsen og kartlegging av trakassering og mobbing i departementet.

Forebygging av trakassering og mobbing vil bli et tema i oppfølgingen av undersøkelsen.

I 2020 vil BFD i samarbeid med de tillitsvalgte fortsette arbeidet med kartlegging og foreslå ytterligere tiltak for å fremme likestilling og for å forebygge diskriminering og trakassering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Pågående – i rute.

Et frokostseminar om inkluderende arbeidsliv ble arrangert i juni 2017. I tillegg ble konferansen «Fremtidens inkluderende arbeidsliv – med fokus på arbeidsmiljø» arrangert i november 2017. Vi viser også til den nye «Arbeidsgiverportalen», et nettsted for arbeidsgivere, ledere og HR-ansatte i staten lansert i januar 2018. Difi har samarbeidet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å utvikle innholdet i den nye portalen, som skal styrke arbeidsgiverfunksjonen i staten både sentralt og lokalt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser tiltaket i sammenheng med tiltak 20a.

Kunnskapsdepartementet

Pågående – i rute.

Det er et personalpolitisk mål for Kunnskapsdepartementet at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Med dette menes å oppnå en balanse uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og arbeids- og livserfaring. Kunnskapsdepartementet bruker ulike verktøy i rekrutteringsprosesser for å sikre likebehandling i sine rekrutteringsprosesser, og uttrykker ønske om mangfold i alle stillingsutlysninger. Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk blir ikke vektlagt eller registrert ved ansettelse eller senere i arbeidsforholdet. Gjennom hele arbeidsforholdet legger departementet til rette for at alle medarbeidere føler seg inkludert uavhengig av seksuell orientering. Kunnskapsdepartementet har egne rutiner for HMS, med en egen HMS-håndbok med fokus på informasjon om rettigheter og plikter innenfor departementets HMS-arbeid.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Pågående – i rute.

IMDi har som personalpolitisk målsetting å ha en sammensetning som gjenspeiler befolkningen med hensyn til etnisk bakgrunn, kjønn, alder, funksjonsevne og seksuell orientering. Når IMDi lyser ut ledige stillinger fremgår det av annonsen at vi oppfordrer kvalifiserte kandidater med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring til å søke jobb hos oss, uten hensyn til etnisitet, religion, kjønn, alder, seksuell orientering og funksjonsevne.

IMDi har fokus på systematisk partssamarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. I lederhåndboken omtales forbud mot diskriminering i forbindelse med rekruttering, og aktivitetsplikten beskrives.

IMDi har HMS-rutiner og etiske retningslinjer hvor forebygging og håndtering av trakassering og mobbing på arbeidsplassen er omtalt. I IMDis etiske retningslinjer

oppmuntres det til en åpen dialog om etiske dilemmaer og problemstillinger, og retningslinjer for hvordan ansatte skal forholde seg ved ytringer for å unngå ærekrenkelser, personvernbrudd m.m. «Kommunikasjon» har vært tema i oppfølgingsarbeid etter arbeidsmiljøundersøkelser ved flere anledninger.

AMU har med bistand av bedriftshelsetjenesten, gjennomgått status i IMDis arbeid for å oppfylle forpliktelsene i handlingsplanens tiltak 20b i AMU-møte i oktober 2019

Ansvarlig: Alle.

Tiltak 21: Tverrgående tiltak i staten - BLDs veileder til statens utredningsinstruks

Tiltak

BLDs veileder til statens utredningsinstruks, Konsekvenser for likestilling, skal oppdateres slik at den samsvarer med kravene i diskrimineringslovgivningen, herunder lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Status

Ikke iverksatt.

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet/Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tiltak 22: Innsats på lokalt/regionalt nivå

a) Nettsider for fylkeskommuner, kommuner og kommunale virksomheter

Tiltak

Bufdir skal utvikle og spre enkle nettsider til bruk for fylkeskommuner, kommuner og kommunale virksomheter, med eksempler på god praksis, presentasjonsmaler, nyttige verktøy med mer.

Status

Pågående – i rute.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har begynt arbeidet med den aktuelle nettressursen. Bufdir har samarbeidet med direktoratets kommunikasjonsavdeling når det kommer til utforming av ressursen, og har også bl.a. vært i dialog med FRI som både har bidratt med materiale til nettressursen, og til kvalitetssikring av ulike artikler. Oppdraget har blitt utsatt til 2020. Det ses i sammenheng med arbeid med nye nettsider hos Bufdir

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

b) Regionale samlinger

Tiltak

For å styrke lokal kompetanse om ikke-diskriminering skal det utvikles og gjennomføres en serie av regionale samlinger.

Status

Pågående – i rute.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arrangerte en regional samling i Bodø i november 2018, i samarbeid med Sunne kommuner og Bodø kommune. Målgruppen for samlingen var folkehelsekoordinatorer. Den 28. november 2018 arrangerte Bufdir en regional samling i Karasjok med fokus på lhbtiq og mental helse i det samiske samfunnet, i samarbeid med Sametinget, SANKS, KUN og Mental helse ungdom. 5. februar 2019 ble det avholdt en tredje regional samling i Kristiansand i samarbeid med bl.a. Kristiansand kommune. Høsten 2019 avholdt Bufdir i samarbeid med KUN, Mental Helse Ungdom, Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse og andre aktører fagdager om kjønns- og seksualitetsmangfold i Horten, Hamar, Bergen og Tromsø.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

c) Årlig fagmøte med fylkesmennene

Tiltak

Det skal gjennomføres et årlig fagmøte med fylkesmennene om likestilling og ikke-diskriminering. Fagmøtet vil ha som formål å styrke fylkesmennenes kompetanse på likestillingsfeltet, inkludert seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og sørge for likeverdige offentlige tjenester også for lhbtiq-personer.

Status

Ikke iverksatt.

Ansvarlig: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Tiltak 23. Helse og omsorg - Bevissthet og kompetanse i helse- og omsorgstjeneste

Tiltak

Øke bevissthet og kompetanse om lhbti-tematikk i helse- og omsorgstjenesten.

Status

Pågående – i rute.

Lhbti-tematikken er integrert i alle Helsedirektoratets tiltak for å øke kompetansen om seksualitet og seksuell helse i helse- og omsorgstjenesten. Seksuelle minoriteter var en særlig prioritert gruppe i kunngjøringen av tilskuddet for seksuell helse både i 2018 og 2019. Det er gitt støtte til både lhbti-spesifikke tiltak og tiltak som skal øke kompetansen om seksualitet generelt.

Kvinneuniversitetet har fått støtte til to prosjekter for å øke kompetansen om kjønnsmangfold, lhbti-helse og seksuell helse i helse- og omsorgstjenester. Prosjektet Trygg i egen kropp har fokus på at tjenesteytere rundt utviklingshemmede har kunnskap og trygghet til å snakke om seksualitet, kjønn, trakassering og overgrep. Skeiv kunnskapsturne skal øke kompetansen om seksuell helse, identitet og psykisk helse blant helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester slik at de kan tilby enda bedre tjenester i møte med skeive ungdommer

OsloMet har i 2018/2019 fått tilskuddsmidler for å utvikle undervisningsmateriell/ e-læring for helsykepleiere og jordmødre med fokus på kommunikasjon med unge mennesker om seksualitet i et mangfolds-perspektiv.

Rosa kompetanse helse og sosial har fått tilskuddsmidler til kompetanseheving i helse- og omsorgstjenestene om kjønns- og seksualitetsmangfold. Målet er å bidra til forebygging av psykiske helseproblemer blant seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter. Det er også gitt støtte til Rosa kompetanse barnehage og Rosa kompetanse skole, over tilskuddsordningen psykisk helse i skolen.

I Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er anbefalinger om kjønns- og legningsnøytralt språk tatt inn i retningslinjen for helsestasjon for ungdom fra 2017. Vi ser gjennom søknader og rapportering på tilskuddsordningen for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjeneste at dette har bidratt til å initiere til kompetansetiltak lokalt, hvor kommuner ønsker å øke sin kompetanse om kommunikasjon med lhbti-ungdom.

Unge funksjonshemmede har gjennom flere år fått støtte til prosjektet Sex som funker, som skal bidra til økt kunnskap om seksuell helse og om eksisterende informasjonstilbud for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Prosjektet har resultert i et e-læringskurs som skal øke kompetansen hos tjenestetilbydere som jobber med ungdom, deriblant

helsepersonell i skolehelsetjeneste, primær- og spesialisthelsetjenestene, pedagoger, ansatte i organisasjoner, og ansatte ved ulike informasjonstjenester om seksualitet for ungdom. E-læringskurset vektlegger normkritikk og interseksjonalitet. For 2019 har organisasjonen fått tilskudd til formidling og implementering av e-læringskurset.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet.

Tiltak 24: Helse og omsorg - Lavterskeltilbud og likepersontiltak

Tiltak

Tilrettelegge for lavterskeltilbud og likepersontiltak.

Status

Pågående – i rute.

Seksuelle minoriteter var en særlig prioritert målgruppe i kunngjøringen av tilskuddet Seksuell helse både i 2018 og 2019. Seksuelle minoriteter er i tillegg en av tre hovedmålgrupper i tilskuddsordningen forebygging av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Begge ordningene forvaltes av Helsedirektoratet og er finansiert over Stats. Kap 762, post 73.

Midler for å drive lavterskeltilbud og likepersonstiltak er bevilget til F79, PolyNorge, Skeiv Verden, Helseutvalget, Foreningen for tryggere ruspolitikk, HivNorge/Chem-friendly.

DIGI-UNG programmet er et tverrdirektoralt og tverrsektorielt program som har som formål å bygge en brukervennlig, helhetlig og kostnadseffektiv plattform som bidrar til helsefremming, forebygging og raskere behandling blant ungdom 13 til 20 år. Gjennom en felles, lavterskel inngangsport på Ung.no skal ungdom få kvalitetssikret informasjon, mulighet for direkte dialog og viderekobling til eksisterende helsetjenester. Sentralt i arbeidet i 2019 har vært et samarbeid med eksisterende chattjenester og hjelpelinjer for å drøfte ulike muligheter for samordning og /eller samarbeid mellom digitale lavterskel og likepersonstilbud.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet.

Tiltak 25: Helse og omsorg - Ny strategi for seksuell helse

Tiltak

Utarbeide og gjennomføre ny samlet strategi for seksuell helse.

Status

Pågående – i rute.

Strategien ble lagt frem desember 2016. Strategiperioden varer fra 2017 til og med 2022. Hovedmålsetningen i strategien er å fremme seksuell helse i hele befolkningen, blant annet gjennom å skape et åpent og inkluderende samfunn der mangfold anerkjennes og tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet motvirkes.

Helsedirektoratet lanserte i september 2019 nettsiden www.zanzu.no. Nettsiden gir kvalitetssikret informasjon om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på norsk, engelsk, arabisk, farsi, polsk, somali og tigrinja (Eritrea). Informasjonen er i klarspråk, pedagogisk fremstilt med tydelige illustrasjoner, og tematiserer blant annet likekjønnsrelasjoner og seksualitet, kjønnsidentitetstematikk og diskriminering. Hovedmålgruppen er personer med kort botid i Norge, men informasjonen er fritt tilgjengelig for alle interesserte, og kan også være et verdifullt verktøy for helsepersonell og tolk.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet

Tiltak 26: Helse og omsorg - Reduksjon av helseforskjeller

Tiltak

Målrettet innsats for å redusere helseforskjeller mellom lhbti-personer og den øvrige befolkningen.

  • Arbeidet for å øke testfrekvens, redusere nysmitte og sikre optimal behandling av seksuelt overførbare infeksjoner må målrettes slik at man når grupper med høy risiko. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i strategi for seksuell helse.
  • Generell informasjon om betydningen av kreft-screeningsprogrammer må tilpasses slik at disse fanger opp grupper av befolkningen som er underrepresentert ved test.

Det vises for øvrig til Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading og til Opptrappingsplan mot rus for omtale av henholdsvis selvmordsforebyggende og rusforebyggende tiltak som kan være aktuelle for gruppen.

Status

Pågående – i rute.

Det målrettede arbeidet for å øke testfrekvens, redusere nysmitte og sikre optimal behandling av seksuelt overførbare infeksjoner følges opp under Strategi for seksuell helse. Helsedirektoratet gjennomførte i 2019 en målrettet kondomkampanje rettet mot lhbti-populasjonen under diverse Pride-arrangement i Norge. Olafia-klinikken fikk støtte for å utvide testkapasiteten under OsloPride.

Tilbud om av preeksponeringsprofylakse (PrEP) for å forebygge hivsmitte er nå etablert i alle regioner i Norge. Det er imidlertid enkelte steder utfordringer knyttet til lange ventetider for første konsultasjon. Det er nasjonalt omtrent 1200 personer som mottar PrEP. En ny evalueringsrapport fra Oslo Universitetssykehus viser at ingen av de som mottar PrEP har fått hiv, og det er anslått at bruk av PrEP i perioden fra januar 2017 til og med februar 2019 har forhindret 80 smittetilfeller.

Norge deltok i 2017 i EMIS-2017 (European MSM Internet Survey). EMIS-2017 var ledet av en gruppe forskere ved London School of Hygiene and Tropical Medicine (Sigma research) og hovedsakelig finansiert av EUs helseprogram 2014-2020. Et web-basert spørreskjema er besvart av mer enn 137 000 respondenter. Studien består av 43 nasjonale datasett. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet samarbeider om bearbeiding av det norske datasettet, og en rapport som oppsummerer de norske funnene vil bli publisert innen utgangen av 2019. Undersøkelsen vil kunne bidra med oppdatert kunnskap om blant annet seksuell helse, rus og livskvalitet blant menn som har sex med menn, og dermed et kunnskapsgrunnlag for videre målretting av tiltak.

Helsemyndighetene har satt i gang flere tiltak for å øke oppmøtet til Livmorhalsprogrammet. Kreftregisteret har utført et pilotprosjekt på om utsendelse av invitasjon med tid og sted, samt om screening utført av jordmor førte til økt oppmøte. Foreløpige funn viser at invitasjon med tid og sted til både jordmor og lege økte oppmøte til Livmorhalsprogrammet. Om invitasjon til jordmor ga større eller lavere oppmøte enn invitasjon til lege, er enda ikke klart. Flere kommuner tar initiativ til at jordmødre kan gjennomføre prevensjonsveiledning, innsetting og livmorhalsprøver – dette kan bidra til å senke terskelen for å oppsøke test. Vesentlig er også at alle målgrupper får relevant informasjon. Det er gitt støtte til et pågående prosjekt i regi av Helseutvalget som har til hensikt å øke kvinner som har sex med kvinners kjennskap til seksuell helse og seksuelt overførbare infeksjoner, og gjennom dette øke testhyppighet, inkludert hpv-testing. Det jobbes videre med å finne gode løsninger slik at alle med livmorhals, det vil si også juridiske menn, kalles inn til slik screening.

Økt psykologkompetanse og tilgjengelighet i kommunene vil være viktig for å tilgjengeliggjøre rask psykisk helsehjelp for alle, også lhbti-befolkningen. Det er en ganske omfattende politisk oppmerksomhet om ulike tiltak for å styrke psykisk helse, fra fagfornyelsen i skolen og faget "Livsmestring og folkehelse" til mer spesifikke tiltak for å øke tilgjengelighet til tjenester. Helsedirektoratet jobber aktivt for å sørge for at også minoritetsstress og problemstillinger knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ivaretas i disse politiske satsningene.

Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet.

Tiltak 27: Helse og omsorg - Faglige rammer for behandling av kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens

Tiltak

Videreutvikle de faglige rammene for behandling av kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens.

Status

Pågående – i rute.

Alle kjente bruker- og interesseorganisasjoner har hatt representanter i referansegruppen og har deltatt aktivt med innspill som har gitt bidrag til høringsutkastet. Forslag til nasjonal retningslinje er utarbeidet i tråd med de nye diagnosebeskrivelsene i ICD-11, og ble sendt ut på 3 måneders ekstern høring i slutten av november 2019, med sikte på endelig publisering i 2020.

Retningslinjen skal gi anbefalinger om hvordan tjenestene kan samarbeide for å tilrettelegge helhetlige og forutsigbare pasientforløp. Den skal bidra til

  • en avklaring av ansvar, samarbeid, roller og behov for kompetanse i helsetjenesten
  • et brukerorientert og differensiert helsetilbud til pasientene preget av anerkjennelse og åpenhet
  • et helsetilbud i tråd med nye klassifikasjoner for kjønnsinkongruens i tråd med WHOs ICD-11

Retningslinjen bygger på anbefalinger i rapporten "Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn" og legger til grunn LEON-prinsippet (dvs. behandling på laveste effektive omsorgsnivå). Helsedirektoratet foreslår et desentralisert, differensiert tilbud om utredning, behandling og oppfølging av målgruppene. Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og den nasjonale behandlingstjenesten vil inngå i et helhetlig helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens.

Forslag til nasjonal retningslinje har i alt syv anbefalinger om blant annet:

  • pasientrettigheter
  • kompetanse og forskning
  • utredning, behandling og oppfølging
  • organisering, oppgave- og funksjonsfordeling
  • overgang til nye diagnosekoder (ICD 10/11)

Retningslinjen omfatter ikke detaljerte anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging som

medisinske og/eller kirurgiske intervensjoner/tiltak.

Målet med retningslinjen er at

  • pasientene møter et likeverdig og helhetlig helsetjenestetilbud
  • pasientene opplever bedre tilgjengelighet og lavere terskel for å ta kontakt med helsetjenesten
  • pasientene unngår unødig sykeliggjøring
  • pasientene får helsehjelp på laveste effektive tjenestenivå
  • pasientene opplever tjenestetilbudet som trygt
  • et differensiert og desentralisert helsetilbud involverer alle tjenestenivåer
  • man får bedre geografisk fordeling av tjenester og mindre variasjon i praksis

Relevant for tiltaket er også endringer i diagnosekoder knyttet til kjønnsidentitetsforstyrrelser. I den nye versjonen av det internasjonale systemet for klassifisering av sykdom og helserelaterte problemer (ICD-11), som Verdens helseorganisasjon vedtok i 2019, er "kjønnsidentitetsforstyrrelse" erstattet med begrepet "kjønnsinkongruens". Endringen reflekterer en mer nyansert forståelse av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Endringen anerkjenner et større kjønnsmangfold, og at ikke alle finner seg til rette innen en binær kjønnsforståelse. Tilstanden kategoriseres ikke lenger under kapittelet "Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser", men under "Tilstander relatert til seksuell helse." Dette innebærer at kjønnsinkongruens ikke anses som en psykisk lidelse. Og videre at flere personer vil få rett til helsehjelp. De nye kodene knyttet til kjønnsidentitetsforstyrrelser vil bli tatt i bruk i Norge allerede fra 1. januar 2020.

Ansvarlig: Helsedirektoratet.

Tiltak 28: Forsvar

a) Forsvarets deltakelse i Oslo Pride Park og Oslo Pride Parade

Tiltak

Deltakelse på Oslo Pride Park og Parade.

Status

Pågående – i rute.

Det ble også i år rekordmange som deltok i Paraden og vi hadde venteliste på personell som ønsket å stå på stand for Forsvaret. I år deltok også tre generaler fremst i Paraden. Forsvaret deltok også på regjeringens mottakelse i anledning Pride, og i år mottok velferden på Skjold, ved velferdsoffiser kaptein Han Tore Engstad på vegne av Forsvaret, Homofrydprisen under Arctic Pride i Tromsø.

Ansvarlig: Forsvaret.

b) Forsvarets samarbeid med FRI og Bufdir

Tiltak

Samarbeid med FRI og LHBT-senteret i Bufdir.

Status

Pågående – i rute.

I 2019 har Forsvaret også deltatt med foredragsholder og paneldeltaker på arrangement i regi av FRI, Sex og samfunn, Minotenk og Reform i anledning den internasjonale mannsdagen 19. november.

Ansvarlig: Forsvaret.

c) Internasjonalt samarbeid med NATO og nordiske land

Tiltak

Internasjonalt samarbeid med NATO og nordiske land.

Status

Pågående – i rute.

NATO Committee on Gender Perspectives tilrettela for første gang i historien for et offentlig ”side-event” på lhbtiq-tematikk i NATO Alliansen. Arrangementet ble avholdt i det nye NATO hovedkvarteret i Brussel og må anses som vellykket. Det kom frem behov for ny forskning på status i alliansen, og den norske representanten har bidratt med fagkompetanse inn i en prosess for utvikling av konsept.

Ansvarlig: Forsvaret.

d) Forsvarets etikkutdanning

Tiltak

Kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk integreres i Forsvarets etikkutdanning «Holdninger, etikk og ledelse» (HEL).

Status

Pågående – i rute

Forsvarets høgskole er godt i gang med integrering av tematikken i sin utdanning på alle nivå. De har også et eget likestillingsutvalg og setter av årlig NOK 750 000,- til likestillingsfremmende tiltak. De arbeider også aktivt med utvikling av handlingsplaner, høringsuttalelser, foredrag og konferanser for å skape engasjement for tematikken.

Ansvarlig: Forsvaret.