Jacob (5) forteller i barnehagen at pappa slår ham og at han ofte er redd. Silje (16) tar kontakt med barnevernet og forteller at konfliktene er så store at hun ikke orker å være hjemme lengre. Mathias (12) har mistet sin far i en ulykke, mamma er ikke egnet og det er ingen andre til å ivareta ham.
Publisert
Visste du at som beredskapshjem kan du gjøre en stor forskjell i et barns liv?
En av de største gledene for både fosterhjem og beredskapshjem er å se den positive utviklingen hos barn når det får god omsorg og stabile rammer fra trygge voksne. Etter noen uker eller måneder i beredskapshjem, som er et midlertidig tiltak, vet vi som regel nok om hva barnet trenger til å kunne finne for eksempel et passende fosterhjem.
Men først er det mye annet som skjer i beredskapshjemmet.
Visste du at beredskapshjem er et fulltidsoppdrag med godtgjørelse tilsvarende full lønn?
Når barneverntjenestene i kommunene overtar omsorgen for et barn, så kontakter de ofte Bufetat for å få hjelp. Da kan vi i Bufetat finne plass til barnet enten i akuttinstitusjon eller i et beredskapshjem. I de fleste tilfeller flytter barnet til et beredskapshjem.
En konsulent i Bufetat kontakter da beredskapshjemmet og forteller om barnet, hvorfor det kommer og hvordan hjemmet kan ivareta barnet på en best mulig måte. Hvor mye konsulentene vet varierer fra sak til sak. Noen barn og familier er ukjente for barneverntjenesten, mens andre har de hatt kontakt med over tid.
Når et beredskapshjem er ledig må det være forberedt på å få en telefon om barn på vei når som helst. Tiden fra hjemmet blir kontaktet til barnet kommer varierer. Noen ganger kommer det en time etter telefonen fra oss, andre ganger er det mer tid til å forberede innflyttingen. Når barnet flytter inn må rommet det skal sove på være klart, og det skal være mat i kjøleskapet.
Beredskapshjem har en oppdragsavtale med Bufetat som varer i 5 år. De har en godtgjørelse som for tiden er mellom 510 066 kr. og 652 410 kr. I tillegg får de utgiftsdekning når de har barn boende. De fleste beredskapshjemmene har vært hos oss i mange år.
Visste du at Bufetats beredskapshjem er helt avgjørende for barn som må flytte hjemmefra på dagen?
Jacob kommer til beredskapshjemmet kjørende sammen med en fra barneverntjenesten og en ansatt han kjenner godt fra barnehagen. Barnet får hilse på beredskapsmor, som sier litt om seg selv. Barnet får se seg om i huset og se rommet sitt.
For oss er målet å gjøre det første møtet så oversiktlig og forutsigbar som mulig, ikke minst for å bidra til å redusere stresset. Det er viktig at barnet raskt føler at det kan bli ivaretatt og få omsorg her.
Beredskapsforeldrene er klar over at dette er en vanskelig tid i livet til dette barnet, så å bry seg og vise varme er utrolig viktig.
Beredskapsmor har spurt om favorittmaten til Jacob, og maten var klart da de kom.
Bufetat, region vest har 109 beredskapshjem. Disse hjemmene er helt avgjørende for akuttilbudet vårt.
Visste du at du som beredskapshjem har tilgang til støtte og veiledning døgnet rundt?
Den første uken er fostermor og resten av familien opptatt av at Jacob skal oppleve omsorg, beskyttelse og stressreduksjon. Fagkonsulenten som følger opp hjemmet observerer og dokumenterer barnets fungering. De finner ut hvilke behov det enkelt barn har og hvordan vi kan hjelpe og være en best mulig støtte for barnet.
Innen 24 timer etter barnet har flyttet inn avholdes et avklaringsmøte. Hensikten er å avklare innholdet i oppholdet, samt fordele ansvaret for hva som skal gjøres videre og vurdere risiko ved eventuell tilbakeføring til foreldrene.
Utgangspunktet er at alle parter skal jobbe for at den uavklarte situasjonen barnet er i skal være kortest mulig, fordi det kan være vanskelig for et barn å ikke vite hva som skal skje videre.
Konsulent kobler seg på allerede fra dag en og vil følge opp hjemmet med telefonsamtaler og hjemmebesøk. Konsulent og hjem vil samarbeide tett gjennom hele oppholdet. Vi følger opp etter behov, men har gjerne daglig kontakt i de tilfellene det er behov for det. Det er høy grad av tilgjengelighet fra konsulent. Sammen jobber vi for at gutten og hjemmet skal ha en best mulig hverdag.
Når en plassering har vart en uke eller mer, handler det om å gi stabilitet og skape en god hverdag for Jacob. Komme i gang med barnehage igjen så snart som mulig, fritidsaktiviteter, etc. Det er også viktig å skape en nær og god relasjon mellom beredskapsforelder og gutten.
Den første måneden bruker vi mye tid på å vurdere barnets videre omsorgsbehov. Det vil typisk avholdes et nytt samarbeidsmøte to uker etter avklaringsmøte. Formålet vil være å avklare videre arbeid mens barnet fortsatt er plassert.
I denne tiden kan det bli mange gode opplevelser for beredskapshjemmet. Men det kan også være sterke og vanskelige opplevelser. Derfor har beredskapshjemmet tilgang til råd og veiledning fra sin fagkonsulent døgnet rundt. De får også planlagt veiledning individuelt og i grupper.
Visste du at du som alle beredskapshjem er med i et nettverk med andre hjem for faglig og sosialt påfyll?
Etter en grundig kartlegging har Jacob fått tildelt et kommunalt fosterhjem han skal flytte til. Barneverntjenesten, vår konsulent og beredskapsforelder lager derfor en plan for flyttingen. Målet er at Jacob skal oppleve denne endringen i livet så trygt og så lite belastende som mulig.
Når barna forlater beredskapshjem flytter de til en institusjon eller fosterhjem, og rundt halvparten flytter hjem til foreldrene sine igjen.
Å være beredskapshjem kan være emosjonelt krevende. Da er det viktig med et godt nettverk. De har et godt fellesskap gjennom månedlig gruppeveiledning sammen med andre hjem. Vi har også beredskapshjemsamling ca. hver 6 uke, hvor vi både har gjesteforelesere, egne forelesere eller snakker om det å være beredskapshjem. Samlingene har en god variasjon av sosial og faglig karakter. På de faste sommer- og juleavslutningene er det mye lek og gode opplevelser sammen. I tillegg har mange beredskapshjem sosial kontakt ut over dette, for å støtte hverandre.
Visste du at beredskapshjem jobber etter noe som kalles traumebasert omsorg?
Vi tar blant annet utgangspunkt i traumebevisst omsorg når vi veileder hjemmene våre. Det er en teoretisk modell som søker å forstå mennesker i lys av erfaringer de har hatt gjennom livet.
Vi ønsker endringsfokuserte hjem. Hjem som bryr seg, er rause, varme og fleksible. Vi er også opptatt av at barnet får medvirke både i sin egen sak og hvordan de skal ha det i beredskapshjemmet. Det er samtaler mellom konsulent og barn for å sikre barnets stemme i tillegg til kontakten barnet har med hjemmet. Det skal føle seg godt tatt vare på og behandlet med respekt.
Det er viktig for oss at barnet til enhver tid vet hva som skal skje fremover, selv når det ikke er noe som skal skje. Barnet skal få hjelp tilpasset sitt behov, og viktige relasjoner barnet har i familie og nærmiljø skal søkes opprettholdt. Det må hjemmet hjelpe barnet i å få gjennomført. Konsulent vil hjelpe å organisere dette.
Barneverntjenesten bestemmer hvilken kontakt som skal være med biologisk familie. Vi opplever stort sett et godt samarbeid med biologisk familie. Felles har vi stort sett at vi ønsker at barnet skal ha det bra.
Kilde: Thor Øystein Velde, fagkoordinator, beredskapshjemavdelingen i Haugesund.
Vil du vite mer?
Ønsker du å vite mer om hvordan det er å være beredskapshjem?
Lurer du på hva forskjellen er mellom kommunalt fosterhjem, spesialisert fosterhjem og beredskapshjem?
Ta uforpliktende kontakt med Fosterhjemstjenesten i Rogaland og Vestland på telefon 466 19 000, eller fyll inn dine opplysninger i dette skjema og vi vil ta kontakt med deg.