Ble fosterhjem til en baby i Eigersund

Å være fosterhjem handler ikke bare om å gi barn et sted å bo, men om å tilby kjærlighet, trygghet og stabilitet. For Henriette (36) og Eirik (38) har det vært både utfordrende og givende.

Foto: Espen Mills

Mye armer og bein

Den aktive familien hadde to jenter og en gutt fra før, i alderen syv til tolv år.

– Det er mye armer og bein hver dag i dette huset, sier Henriette.

Noen ekstra venner ved middagsbordet kan det også være. Familien har to hunder, fire rotter, en skjeggagam, en gekko og to kaniner som de er fosterhjem for.

Klikk her for å lese hvordan du kan hjelpe noen i ditt lokalmiljø.

– Nå må jeg snart hjelpe

– Nå må jeg snart hjelpe. Det kan hende jeg tar med en ungdom hjem, sa Henriette til Eirik da hun jobbet på en ungdomsskole, hvor hun møtte flere barn med behov for det.

Selv var hun klar i mange år, men begge måtte være innstilt på å bli fosterhjem. Henriette ble motivert og veiledet av sin mor, som også har vært fosterhjem.

– Jeg blir motivert av deg, smiler Eirik til konen.

Henriette var kjent med systemet fra før, men det var godt å forberede seg sammen på kurs og få svar på alle spørsmål.

Lurer du på om det å være fosterhjem kan være noe for deg? Her kan du lese mer om hvem som kan bli fosterforeldre.

Kjente ikke babyen fra før

Paret kjente ikke babyen som kom til dem. De ble ringt opp og fikk framlagt situasjonen.

– Det kom jo litt brått på etter kurset, sier Henriette.

Eirik opplevde kartleggingen av familien som fosterhjem som grundig og god, og tror det er en viktig årsak til at barneverntjenesten og Bufetat traff godt med plasseringen av denne babyen.

– Det var ganske “spot on”, sier han.

Ungene fikk babyen til å le først

Paret fikk besøke babyen flere ganger før han flyttet inn. De pratet masse med sine egne unger om at det skulle komme et nytt barn inn i hjemmet.

Det du er mest bekymret for når du tar inn et barn, er hvordan de andre barna tar imot det, ifølge paret. Alt i alt har barna vært så aksepterende og inkluderende. Henriette synes det var helt fascinerende å se hvordan ungene tok imot fosterbroren.

Et minne på Snapchat dukket opp der barna sitter på gulvet. De sendte bråkete biler og ropte. Da lo babyen så hjertelig! Det var barna som først fikk gutten til å le i fosterhjemmet.

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Her kan du lese mer om fosterhjem i familie og nettverk.

Samvær i eget hjem

Kursholderne i Bufetat sa at det kunne bli en del samvær og at det noen ganger ble gjennomført i eget hjem, men at det ikke var så vanlig. Her har alle samværene vært i fosterfamiliens hjem, både med biologisk mor, far og resten av slekten.

Fosterforeldrene ble informert og forberedt, men på samme tid kan en aldri vite hvordan ting føles når en står i det.

– Du blir et offentlig hjem. For noen kan det være avskrekkende med all informasjonen og tanken på å ha besøk av mange i hjemmet, mens andre kan tenke at det kommer til å gå helt fint, sier Henriette.

Familien var forberedt på det og tenkte det kom til å gå bra, men vil ikke legge skjul på at det kan være tungt også.

– Å se utviklingen hans er noe av det beste med dette

Gutten har fra første stund vært en del av familien. For ungene også. Da folk kom på besøk i starten, sa ungene at de hadde fått en lillebror.

– Å se hvordan gutten har vokst og utviklet seg er noe av det beste med dette, og hvordan de behandler hverandre som søsken er veldig kjekt å se, sier Henriette.

– At gutten har begynt å åpne seg har vært fint, legger Eirik til.

Foto: Espen Mills

Støtte fra barnevernet

Når du er så tett på, er det viktig at det ikke blir utskiftning hver måned, men Henriette understreker at de har fått mye støtte fra barnevernet, som har hjulpet veldig i tunge stunder.

– De var der hele veien etter etableringsfasen og bekreftet at vi gjorde ting riktig gjennom utfordringer. De hjalp til med råd, henvisninger og oppfølging. Vi har hatt samme kontakt i barnevernet nesten hele veien og hun har vært kjempehjelpsom og tilgjengelig, sier Henriette.

Det var godt å ha en støtte på siden som bekreftet at det paret gjorde var riktig underveis.

En familie for livet uansett bosituasjon

Henriette og Eirik er klar over at fremtiden er usikker, men uansett hvor han bor, vil gutten alltid være en del av familien.

De prøver, som barnevernet sier, å ta en dag av gangen. Lettere sagt enn gjort. Hvis han skulle ende opp med å flytte, så vil det være en sorg for fosterfamilien, men han vil være en del av familien uansett.

– Jeg håper jo at vi har gjort en så stor forskjell for gutten at det er positivt uansett, men det er ikke noe vi kan kontrollere, sier Henriette.

Det er en bekymring for barna at minstegutten skal flytte. Det er ikke noe foreldrene kan love at han ikke skal. Eldstejenten fikk spørsmål fra en på besøk om gutten noen gang kom til å flytte:

– Han er i alle fall min lillebror og vil være det uansett om han flytter, svarte hun.

Foto: Espen Mills

Plass i hjertet for å gi en trygg og kjærlig oppvekst

Familien forteller at å være fosterhjem handler om å være åpen. For barn, biologiske foreldre og systemet. Hvis du har plass i hjertet, vil du kunne gi et barn en trygg og kjærlig oppvekst. I møter med alle mennesker er det viktig med åpenhet for å få til en god relasjon, ifølge Henriette:

– Det er jo vårt stikkord. Åpen for alt og alle.

Nå trenger vi flere fosterhjem. Har du rom for en til? Les hvordan du kan hjelpe noen i lokalmiljøet her.