- Jeg ventet lenge fordi det ikke var nok fosterhjem

- Det er ikke så skummelt som mange tror å være fosterhjem. Det er noe du har med deg resten av livet. Du får mulighet til å hjelpe en person som virkelig trenger det og følge personen resten av livet. Jeg mener fosterhjem er den beste muligheten for å lære oss som kommer fra vanskelige hjem å knytte relasjoner.

Lina flyttet ut fra hjemmet som 13 åring. Fram til hun flyttet inn i spesialisert fosterhjem som 17-åring har hun bodd flere år i ulike fosterhjem og beredskapshjem.

- Jeg skjønte ikke hvordan familier funket. Jeg slet med å føle tilhørighet og skjønte ikke relasjoner. Vi er bare mennesker som trenger noe. Vi trenger omsorg, tålmodighet og forståelse. Når disse tingene mangler blir vi ofte sett på som problembarn, når vi egentlig bare er barn og unge med behov som må dekkes, forteller hun.

Etter en lengre venteperiode i beredskapshjem ble Lina introdusert for Minna og Øyvind, en ung småbarnsfamilie som nylig hadde gjennomført opplæring for nye fosterhjem.

- Jeg hadde bodd over et år i beredskapshjem og jeg tenkte at nå orker jeg ikke mer. Jeg ønsket ikke å flytte mer på meg. Et håp hadde lagt seg. - Men, så møtte jeg Minna og Øyvind. Jeg ble så positivt overrasket. Jeg ble invitert på middag og etter hvert på overnatting. Jeg fikk mitt eget rom og det var så hyggelig både med praten rundt bordet og med barna deres. Jeg kjente med en gang at dette var riktig. Jeg tenkte WOW, dette virker veldig bra! Håpet kom om at det finnes bra mennesker som ønsker meg vel, forteller Lina.

- Jeg fortalte saksbehandleren min i barnevernet at nå, nå ville det komme en positiv periode, smiler hun.

- De var interessert i meg, nysgjerrige på min historie. Det var ikke så ofte jeg hadde opplevd det før, at noen var interessert i min historie for å kunne hjelpe meg. De stilte spørsmål og lyttet. Jeg mener det er viktig å stille spørsmål, slik kan man hjelpe med å løse vanskelige ting.

- Da jeg bodde i beredskapshjemmet fikk jeg vite at jeg måtte vente fordi det var ikke nok fosterhjem. Jeg bare ventet og ventet på å bli en del av noe. Jeg ventet i over et år og det er skikkelig kjipt, jeg ønsket ikke å få venner for jeg visste ikke om jeg måtte flytte langt unna.

Til familier som lurer på om dette kan være noe for dem har hun bare en oppfordring.

- Ta kontakt med fosterhjemstjenesten, meld deg på et informasjonsmøte, delta på opplæringen og se om dette er noe for deg. Det viktigste du kan ha med deg er å være åpen, forståelsesfull og nysgjerrig. Du må være nysgjerrig på barnet og være omsorgsfull generelt.

- Nysgjerrighet, åpenhet og en stor porsjon tålmodighet er key (viktig – red.anm), alle barn er forskjellige, alle barn har sine utfordringer, men det handler om å finne nøkkelen til å løse problemene, og det finner vi ut sammen, forteller Lina.