Vi har aldri angret

Det er hjemmekoselig i det røde huset til Marte og Bjørn Rune, og det er tydelig at det bor noen der med sans for interiør og oppussing. - Ja, jeg må ha noe å holde på med når ungdommene er på skolen, forteller Bjørn Rune. - Marte skriver lister med oppgaver til meg, ler han! Hun er god på å ta initiativ til nye prosjekter. Og det er slik han vil ha det, for han liker både prosjektene og jobben som spesialisert fosterhjem, som han gjør hjemmefra.

Det er viktig å spille hverandre gode i en slik jobb, sier Bjørn Rune, som får god støtte av kona. - Vi følte at vi hadde rom, kapasitet og struktur i familien til å ta imot en ungdom som vi kunne hjelpe, forteller de.

Middagen står alltid klar når familien kommer hjem, forteller hun. De er stort sett seks rundt middagsbordet: deres sønner på 18 og 21, kjæresten til eldstemann og ungdommen som nå har blitt en del av familien.

Paret har vært sammen siden de var 18, og kjent hverandre siden de gikk i klasse på ungdomsskolen. Hun er avdelingsleder i barnehage, mens han har vært lastebilsjåfør før han valgte å bli spesialisert fosterhjem. Han setter stor pris på kombinasjonen av å kunne arbeide hjemmefra, og jevnlig treffe kolleger gjennom Bufetat.

Fagmiljø og fellesskap

- Vi som jobber som spesialisert fosterhjem samles hver fjortende dag for gruppeveiledning og fagdag. Der får vi påfyll i relevante temaer, forteller han. Det kan for eksempel handle om relasjoner eller traumer, og det er ordentlig spennende! Det er fint å komme dit å få litt input og få tips om hvordan man skal fortsette å jobbe, sier han.

Ekteparet startet først som avlastningshjem og var det i to år før de bestemte seg for å bli fosterhjem for Bufetat. - Vi var bevisste på at vi ønsket det kontra det kommunale barnevernet, i forhold til den faglige oppfølgingen og betingelsene, forteller de.

Hvilke egenskaper tror dere er viktig å ha når man skal bli spesialisert fosterhjem?

Først og fremst bør man ha mye kjærlighet og omsorg å gi, forteller de. Å være rolig og til stede, ha tid, overskudd, plass og kapasitet. Man bør i tillegg ha livet sitt på stell i forhold til økonomi og parforhold, slik at man kan være trygge voksne, fortsetter de.

Svært meningsfullt

- Å se den gradvise endringen og utviklingen til ungdommene er det som gjør jobben så meningsfull og spennende, sier Bjørn Rune. Når de gir uttrykk for at de er glad for at de bor her, eller når de gir oss en klem, vet vi at vi har gjort noe riktig. Det tar selvfølgelig litt tid til man kommer dit. Men når man ser at det begynner å gå bra, at ungdommen har slått seg til ro og du får den kjærligheten tilbake, da er det veldig meningsfullt det vi driver med, forteller de.

Må man ofre noe når man velger å bli fosterhjem?

- Ja, spesielt de første tre månedene er ganske intense. Da er man litt i sin egen boble der man gjør alt man kan for at ungdommen som har flyttet inn skal slå seg til ro. Deretter er det avlastning hver sjette helg, hvor de prøver å sette av egentid. Da blir det ofte noen turer til hytta eller omgang med venner. Men de har kanskje litt mindre tid til venner enn de hadde tidligere, forteller de.

Og avlastning får de av familie på begge sider. Det føles veldig fint for ungdommene å dra til andre i familien en helg i måneden og i ferier, forteller de. Som spesialisert fosterhjem har man betingelser som en vanlig arbeidstaker, for eksempel ferie. Den legger de ofte til sommeren når ungdommen har skoleferie, eller tilpasser ved behov.

Bufetat er nøye med å vurdere hvilket fosterhjem som passer til hvert enkelt barn. - Hos oss har det for eksempel vært viktig at det har vært gutter, siden vi har to gutter selv. - Jobben som spesialisert fosterhjem gir oss mye tid sammen som familie, legger de til. Og det er slik de vil ha det. Hvis de finner på noe på fritiden er det alltid som et par. - Vi trives sammen, forteller de!

Til de som vurderer å bli spesialisert fosterhjem har de bare en ting å si: Go for it!