Rebecka takker fostermor for at hun er der hun er i dag

Rebecka jobber i dag som daglig leder, har nettopp kjøpt seg hus sammen med sin forlovede, og planlegger bryllup til våren. Livet er på stell. Men slik har det ikke alltid vært. Hun takker fosterhjemmet for at hun er der hun er i dag.

Som 13-åring ble hun hasteflyttet til et beredskapshjem, i påvente av at barnevernet skulle finne et fosterhjem som passet. – Det skulle egentlig ta bare tre måneder, men det gikk hele ni måneder før de fant et fosterhjem som matchet, forteller hun. Hun ser viktigheten av at kjemien stemmer, for da hun endelig flyttet inn hos den nye fosterfamilien ble det full klaff!

- Fosterhjemmet reddet meg!

- Det permanente fosterhjemmet er det beste som har skjedd meg. Der fikk jeg lov til å være meg selv, forteller hun. Hun ble sett, og fikk rom til å finne sin plass. - De tok meg med på shopping og ferier, og jeg ble en del av familien. Det hjalp meg veldig! Hun forteller at hun satte ekstra stor pris på at de gav henne lov til å sitte på rommet uten å snakke med noen når hun trengte det.

Det var også positivt for henne å bytte skole for å starte helt på nytt. – Jeg ble nødt til å finne nye venner og det reddet meg. Jeg hadde havnet i feil vennegjeng, noe jeg ikke skjønte på den tida. De var kule, og vi skulka skolen og stod på hjørnet og røyka – og alt var så kult. Men i ettertid ser jeg jo at det var helt feil folk. Flere av dem lever ikke i dag, så jeg er veldig glad for at jeg ble flyttet vekk fra dem og fikk mulighet til å starte på nytt. Hvis ikke så hadde jeg nok ikke sittet her i dag tror jeg. Tror ikke det hadde endt så bra, forteller hun.

Fikk et spesielt bånd

Fostermor ble spesielt viktig for henne: - Vi hadde det kjempebra sammen, og hun forstod meg, sier hun. Vi fikk kjempekjemi fra første sekund. Jeg følte meg så trygg i hennes nærvær at det var ingen tvil: - Her skal jeg være. Og der var jeg - og fikk livet på stell, forteller hun. Jeg fikk lov til å være meg selv, og bli kjent med meg selv – noe som var det beste som kunne skjedd. Svart hår og sminke var ikke noe problem.

I dag har hun fortsatt kontakt med fostermor. – Etter at jeg ble 18 var det henne jeg ringte hvis jeg lurte på noe, forteller hun. Vi snakkes fortsatt innimellom, og når jeg skal gifte meg til våren har jeg tenkt å invitere henne. Hun var jo en viktig del av livet mitt, så jeg håper hun kommer – jeg har ikke spurt henne enda, smiler hun.

Ønsker selv å bli fosterhjem

Rebecka har selv et ønske om å bli fosterhjem med tiden, for å hjelpe andre i samme situasjon. – Jeg føler at det er så mye man kan gjøre for å hjelpe til, men det er så få som tar det skrittet. Jeg tror at mange tenker at det er en mye større jobb enn det faktisk er, forteller hun. Det viktigste er å gi barnet trygghet, og det har jeg lyst til! Å gi noen et trygt hjem, og en trygg seng de kan sove i, forteller hun.

Det viktigste et fosterhjem kan gjøre er å la barna være seg selv, mener hun. Hvis du får en tilbaketrukket ungdom, så la dem være det. La dem få sitte på rommet og høre på musikk, eller hva de måtte ønske. Og får du en ungdom som trenger mer kontakt, så er det viktig at du gir dem det. Gi dem kjærlighet og vis dem at de er en del av familien. Hun mener det viktigste et fosterhjem skal gjøre er å gi barna trygghet, og mulighet til å bli kjent med seg selv.

Les også: Hvordan bli fosterhjem

Råd til de som må flytte i fosterhjem

Rebecka har ett viktig råd til barn eller ungdom som må flytte i fosterhjem: - Åpne opp om dine ønsker og behov! Hun gjorde nemlig motsatt:

- Jeg lukket meg helt, stirret i taket, sa ikke et ord, snakket aldri med barnevernet, og jeg ser jo i ettertid at det var veldig dumt, forteller hun. Jeg kunne jo vært med å påvirke utfallet hvis jeg hadde samarbeidet. Men jeg var jo livredd, sier hun.

Etter hvert som årene gikk og livet ble lysere hadde hun lenge et ønske om å jobbe i barnevernet selv. Nå har hun et håp om at hun og fremtidig ektemann kanskje kan bli fosterhjem på sikt. Men først blir det bryllup til våren. Lokalet, maten og musikken er allerede på plass, og nå mangler bare den riktige kjolen.