Gjør en forskjell som beredskapshjem

- Du må like denne jobben for å gjøre den. Du må ha en “passion” og en indre driv. For min del er motivasjonen veldig definert, vi ønsker å gjøre en forskjell i et ungt menneskes liv, forteller Inga Tolås.

Før Inga ble beredskapshjem jobbet hun som miljøterapeut. I tillegg har hun erfaring fra å drive en kafe som samarbeidet tett med politiet, uteseksjonen og rusmiljøet i Haugesund.

- Vi hadde et stressende liv, og da vi flyttet fra vest til øst ønsket vi en endring. Jeg har alltid hatt et ønske om å gjøre en forskjell og jeg elsker å jobbe med mennesker. Å bli beredskapshjem er noe jeg har tenkt på i mange år. Det å bety noe for noen, betyr noe for meg - og når man kan ha det som jobb så er det veldig bra, smiler hun.

For åtte år siden flyttet de inn i et lite småbruk med stabbur, låve og fantastisk utsikt. Alt lå til rette for å bli beredskapshjem. I løpet av årene har familien også vokst med en puddel, en katt, et par kaniner og noen høner. Sammen gir de trygghet til sårbare ungdommer som trenger et sted å lande på kort varsel.

Det er ikke alle ungdommene som vil like deg, men så opplever du likevel at de kommer tilbake på besøk, slenger seg ned i sofaen med beina på bordet. Akkurat som om de aldri flyttet ut til å begynne med, smiler Inga.

Hverdagen som beredskapshjem

Når Inga er i beredskapsperioden handler det om å være tålmodig og vente på telefonen om at et barn er på vei. I denne perioden må hun være tilgjengelig til å ta imot barnet på to timers varsel.

- Jeg tar kanskje en ekstra vask på rommet, gjør det nøytralt og hyggelig. Kjøper inn ting eller bamser som kan aksepteres av både gutter og jenter. Kanskje jeg maler en vegg eller kjøper en ny bokhylle. Mannen min er hobbysnekker på fritiden så han kan finne på å snekre en ny pult. På det meste har det gått tre uker før noen flytter inn. Jeg foretrekker å ikke måtte vente så lenge.

Når barnet flytter inn blir det en del møter de første dagene både med skole, BUP og andre hun må samarbeide med for at barnet skal få det best mulig.

- Jeg liker best at de kommer rett før en helg. Da får vi noen rolige dager i starten og en bedre mulighet til å bli kjent med hverandre, smiler hun.

For noen av ungdommene kan det være aktuelt å bytte skole til en i nærheten, andre fortsetter på sin gamle skole. Noen av ungdommene som har bodd hos henne har måttet pendle opp mot en time hver vei til skolen.

- Jeg husker en av guttene som tidligere bodde hos meg. Når han kom hjem på ettermiddagen satte vi oss ned, spiste og pratet litt. Han likte ikke å prate, men jeg spurte han akkurat nok spørsmål til at han ikke syntes det var plagsomt. Deretter gikk han som oftest opp for å spille dataspill. Han hadde en app der han møtte vennene i klassen så det sosiale for han skjedde gjennom spilling og på mobilen, forteller hun.

Helt vanlig tenåringsliv

Ungdommene som flytter inn, disponerer en liten stue i tilknytning til soverommet. Der har de mulighet til å trekke seg tilbake om de ønsker det eller invitere venner på besøk.

- Jeg liker godt at de får besøk her hjemme. Jeg forsøker å tilrettelegge for ulike aktiviteter som for eksempel overnatting, flere av barna som flytter inn hos meg har aldri hatt overnatting før. Det er også stor forskjell på hva hvert barn kommer inn med av tidligere erfaringer. Jeg hadde en 13-åring en gang som hadde levd det glade tenåringsliv, da ble jeg den strenge som satte grenser. For andre barn er det jeg som åpner opp, for eksempel ved å gi mer skjermtid enn de er vant til. På kvelden er vi som en vanlig familie. Ser litt på TV, kan spille spill eller bare drive med hvert vårt, forteller hun.

Selv om det er Inga som er engasjert på heltid av Bufetat som beredskapshjem så har mannen hennes like fullt en viktig rolle i oppdraget.

- Det er litt forskjell på gutter og jenter. Guttene er ofte veldig glade i å være ute med mannen min. Kjøre ATV opp i skogen, grille og slikt. Jentene kan jeg gjerne ta med på kjøpesenter, kafe og slikt, men med guttene er det ofte ikke snakk om en gang, ler hun.

- Jeg er også veldig glad i å kjøre rundt med ungdommene i bilen. For eksempel kan jeg hente dem på skolen en dag om de har lang pendlevei, eller bare ta dem med ut for å kjøpe en burger. Det er gjerne lettere å få dem i prat dersom vi ikke sitter rett overfor hverandre, men heller gjør noe sammen, forteller hun.

Døgnåpent støtteapparat

Inga har som de andre beredskapshjemmene i Bufetat tilgang til et døgnåpent støtteapparat, hun har også en egen veileder som følger henne opp. I tillegg får hun jevnlig kursing og veiledning, både individuelt og i gruppe.

- Det er veldig godt å jobbe på den måten med gode kolleger, gode møteplasser og et tverrfaglig støtteapparat i ryggen som er der når du trenger dem. Jeg får input og kurs som løfter min kompetanse og gir meg gode verktøy i jobben min.

- Denne jobben kan være tøff og krevende, jeg blir innimellom sliten av å stå i en vanskelig situasjon over tid. Det er da jeg virkelig kjenner på hvor viktig det er å ha et så godt støtteapparat i ryggen. Jeg følger meg aldri alene, forteller Inga.

Therese Eddie er avdelingsleder ved Borg barne- og familiesenter. Hun er tydelig på at ingen beredskapshjem skal føle at de står alene i oppdraget.

- Våre beredskapshjem gjør en utrolig viktig jobb. De deler av seg selv, sin familie og erfaring for å gjøre livet bedre for barn og unge som befinner seg i en tøff fase av livet. Vi er opptatt av at de skal få støtte, veiledning og faglig påfyll som er relevante for den hverdagen de står i. Veilederne tar jevnlig kontakt med sine beredskapshjem, og i starten av en plassering er det gjerne daglig kontakt. Vi skal alltid være tilgjengelige og det skal føles trygt for beredskapshjemmene å kontakte oss, uavhengig av om de trenger råd, veiledning eller å bare for å ha noen å snakke med, sier Therese.

- Det er bare å se på hvordan vi blir mottatt på i samlinger, med dekket bord og tente lys. Vi føler oss veldig satt pris på, smiler Inga. Hun er samtidig opptatt av at de som vurderer å ta på seg et slikt oppdrag må vite hva de går til før de bestemmer seg.

- Du mister litt frihet og må ta hensyn til den som bor hos deg. Spesielt den første tiden. For noen av ungdommene er det greit om våre barnebarn kommer på besøk, andre liker ikke det. Da må vi gå forsiktig frem. Det kan være vondt at vi i perioder ikke kan stille som barnevakt for familie som bor nær, men vi er heldige som har en veldig støttende familie, forteller Inga.

Hun kan ta imot barn ned til seks år, men ønsker seg helst ungdommer og får som oftest det.

- Det er fint å kunne være en del av den videre forandringen hos en ungdom som har hatt det så tøft. Det å se en 19 åring som fullfører videregående og går inn i voksenlivet med bedre forutsetninger enn da de flyttet inn hos meg, sier hun.

- Det er viktig å si at det er aldri et vanskelig barn eller en vanskelig ungdom som flytter inn, men et barn eller en ungdom med vanskeligheter og utfordringer i livet, smiler hun.

I likhet med andre beredskapshjem hos Bufetat får hun i tillegg friperiode etter plasseringene. Disse periodene opparbeides på bakgrunn av plasseringens varighet og omfang.

«Fantastisk å være med på noe sånt»

Inga bor i et idyllisk og landlig område med mange gårder og flott utsikt. Det bugner av turmuligheter med skogsstier og løypenett rett i nærheten. Det er kort vei til gapahuker, badesteder og masse boltreplass for de ungdommene som flytter inn. Inga beskriver nabolaget som veldig hyggelig med en overvekt av kollegaer.

- Min nærmeste nabo er faktisk beredskapshjemfar han også. Han har et paradis av en gård med masse dyr. Ungdommene som har bodd her har hatt stor glede av gården og hatt mulighet til å bidra med forskjellig gårdsarbeid og stelle med alt fra lamaer til griser og påfugler.

Inga er tydelig på at det samspillet hun har med naboen betyr mye for henne og barna som flytter inn hos henne - så sant de går sammen.

- Det er tøft for beredskapshjembarna, ofte føler de seg helt alene i hele verden om å ha det sånn som de har det. Da naboen hadde en gutt på omtrent samme alder boende, så var det å møte en annen gutt med lik bakgrunn veldig godt for dem, forteller hun.

For Inga er det særlig en historie hun har med seg inn i oppdraget. Dette var historien til en voksen mann som kunne dele at kun én uke i beredskapshjem hadde endret hele kursen i livet hans.

- Tenk på det. I løpet av kun en uke hadde han fått så viktig ny input at det endret hele livet hans til det positive. Det er kanskje bare en kort periode av livet, men kan forandre så mye. Det er fantastisk å kunne få lov til å være med på noe sånt, avslutter hun.

Bufetat har i dag et stort behov for familier som ønsker å bli fosterhjem. Både som et heltidsoppdrag ved å bli beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem, men også som kommunalt fosterhjem. Kan dette være noe for deg?