Fosterforeldrene har betydd alt for Camilla

Omgås du mennesker som tror på deg og ser deg som en ressursperson, begynner du gjerne å se på deg selv på den måten. Det har Camilla Tryti erfart.

Som 13-åring flyttet hun inn hos et ektepar på en gård på Nes i Akershus. Å flytte fra en boligblokk, hvor det alltid var nærhet til mennesker og ting å gjøre, til en bondegård og lang vei til nærmeste nabo, var en stor forandring.

- Å flytte inn hos fosterforeldrene mine ga meg et sted hvor jeg følte meg trygg. Et sted hvor jeg fikk ro i hodet. Uten dem hadde livet ikke tatt den retningen som det gjorde, forteller Camilla.

I dag er hun 29 år gammel, og bor i Oslo hvor hun jobber som koordinator i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Tro på seg selv

Som barn likte Camilla å synge i kor. Hun likte å danse og leke med vennene sine. Da hun kom i tenårene endret ting seg. Camilla var lei, uinteressert i skolen og kanskje litt for interessert i alt hun ikke fikk lov til å gjøre. Møtet med fosterforeldrene åpnet en ny verden, en verden hvor utdanning og jobb var viktig.

- De hadde forventninger til meg. Samtidig så de potensialet mitt og utfordret meg. Det var aldri noen tvil fra deres side om at jeg var smart, talentfull og at jeg hadde en fremtid jeg måtte ta tak i, forteller Camilla.

Hun fortsatte å bo hos fosterforeldrene til hun var 19 år og ferdig med videregående. Derfra gikk veien videre til en bachelorgrad i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- Fosterforeldrene mine har betydd alt for meg. At de ga meg tryggheten og troen på meg selv, har hatt en verdi som er vanskelig å måle, sier Camilla i dag.

Står i det, uansett

Fosterbarn er som alle andre barn – forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. For fosterbarna handler det ofte om det mange tar for gitt: Å ha noen som smører matpakka, som kjører deg på trening, som passer på at du gjør leksene og rydder rommet ditt. Camilla beskriver fosterforeldrene sine som kloke og rause mennesker:

- De er gjestfrie, sosiale, åpne og forståelsesfulle mot alle typer mennesker. Jeg beundrer dem veldig.

Et minne Camilla gjerne trekker frem fra tiden på Nes, gjenspeiler mye av innstillingen til fosterforeldrene.

- I perioder var det sikkert utfordrende å ha meg boende der. Jeg var mye i opposisjon, og vi kranglet en del. Jeg ytret hele tiden et ønske om å dra, og sa til fostermoren min: «Om jeg oppfører meg ille nok, får jeg lov til å dra herfra da?», smiler Camilla og fortsetter:

- Fostermoren min har en veldig humoristisk tilnærming til mange problemer. Hun så på meg, smilte og sa: «Jo verre du oppfører deg, jo lenger må du bli her». Det er en innstilling som viser at man som fosterforeldre velger å stå i det uansett, både i gode og mindre gode dager.

- Glad i dere

Over tusen barn og unge har fått et nytt sted å bo i år. Det er takket være alle som har åpnet hjemmene sine rundt omkring i hele landet. Det Camilla sier om fosterhjemmet sitt, understreker noe som er svært viktig. Du trenger ikke spesielle ferdigheter for å være en god fosterforelder. Det viktigste er at du er raus og tålmodig og har tid i hverdagen til å gi noen en trygg og god oppvekst. Etterhvert som Camilla har blitt eldre, setter hun mer og mer pris på at fosterforeldrene valgte å åpne hjemmet sitt for henne.

- Jeg er veldig takknemlig for at de har stått sammen med meg. Takknemlig for at de lærte meg så mye om hvordan være et godt medmenneske og om hvordan jeg kunne bidra i samfunnet. Jeg håper de vet at selv om det har vært mange mennesker som har hjulpet meg, så er det uten tvil de to som er grunnen til at jeg har kommet dit jeg er i dag.

- Jeg er veldig glad i dere.

Vil du vite mer?

Har du lyst på en meningsfull jobb der du kan bruke din erfaring eller fagkunnskap til å virkelig gjøre en forskjell for barn som trenger det?