Bedring av barns kulturelle rettigheter

Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder Hildegard Aadnesen Aksdal og fem rådgivere fra fosterhjemtjenesten (fv): Åslaug Bøgseth, Senad Selimi, Nina Kråkemo. Joakim Rekaa, Anne-Lise Aske, og Saman Dehesi var ikke tilstede på bildet.

Bedre tjenester

Det er et økende behov for fosterhjem og flere av de som venter på fosterhjem i Region øst har krysskulturell bakgrunn. Mange av disse barna er fra ulike land i Øst-Europa, Midtøsten og ulike afrikanske land. Det kan være vanskelig å finne hjem til disse barna, men ofte handler det om mangel på kunnskap, sier Hildegard engasjert.

Les også: En helt normal og flerkulturell familie

Aksdal har vært prosjektleder for prosjektet: «Flerkultur og Mangfold» hvor de har sett på hvordan vi tilrettelegger i våre forløp, for barn som har en annen kultur, språk, religion og identitet. Samtidig som hun forsker på feltet gjennom sin mastergrad. Krysskulturell som begrep kan defineres som: «Barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen».

Målsettingen for prosjektet er å bli en mangfoldig ressurs for kommunene i saker der krysskulturelle barn og unge flytter i fosterhjem. Fosterhjemtjenesten skal kunne bidra til å gi et bedre vurderingsgrunnlag i alle forløp for krysskulturelle barn og unge, både skriftlig og muntlig og at barns kulturelle rettigheter kommer tydelig frem i vår dokumentasjon og rutiner.

Prosjektgruppen har foretatt en intern kartlegging der de har gjennomgått maler og rutiner i organisasjonen. I tillegg har de intervjuet fosterforeldre om hvordan de opplever at barnas kulturelle rettigheter blir ivaretatt, gjennomført holdningsøvelser, hatt erfaringsutveksling med stiftelsen Fyrlykta avd. Vest og dialogmøte med seks omsorgsteam i kommuner i regionen for å høste deres erfaringer med tilrettelegging og oppfølging av krysskulturelle i fosterhjem.

Les også: Barn er barn uansett hvor i verden de kommer fra

Et forbedringspotensial

Mange peker på at språklige barrierer er et hinder. Både i kontakt med ulike offentlige tjenester og i kontakt med foreldre og familien. Det kan også være vanskelig for fosterhjem å tilrettelegge for at morsmålet til barna blir ivaretatt og utviklet. Samværene barna har med foreldrene er heller ikke tilstrekkelig for å dekke språklig kontinuitet og vi ser at det derfor kan oppstå fremmedgjøring og barrierer mellom barna, fosterforeldre og biologiske foreldre, sier Hildegard.

- Resultatet så langt i prosjektet er at barnas rett til oppfølging av kulturelle rettigheter som morsmål, religion, etnisitet og kulturell identitet ikke gjenspeiles godt nok i vår dokumentasjon og kommunikasjon, sier Hildegard.

Flerkulturperspektivet i alle forløp

Som et resultat av prosjektet “Flerkultur og Mangfold” jobber fosterhjemtjenesten videre med å implementere bedre rutiner for å sikre flerkulturperspektivet i alle forløp i virksomheten.

- Vi ønsker også at kommunene bruker oss, vår kompetanse og våre erfaringer, slik at vi kan være gode støttespillere i saker som krever en bredere flerkulturell innsikt og kunnskap, avslutter Aksdal.

Les også: Stort behov for fosterhjem