Statlig fosterhjem: - Aldri angret

Det å stå i vanskelige situasjoner er en viktig del av å være fosterhjem. Det kan være avvisninger, mangel på privatliv eller at du ofte må hente en ungdom der en ungdom ikke skal være. Hvis du ikke gir opp i slike situasjoner og heller er en trygg voksenperson for barna så kan de lære andre måter å reagere på, forklarer Lindis. Hun er takknemlig for å kunne være denne personen for flere. Men, hun understreker at det er jobb - noe hun også er glad for.

- For meg er dette en jobb og det gjør det enklere når det står på som verst å tenke at dette er en jobb, men jeg har aldri angret for jeg har aldri trivdes så godt i en jobb som dette. Jeg tror det er fordi hvis vi får jobbet med disse barna og ungdommene på et tidlig tidspunkt så kan vi forebygge fremtidige problemer, forteller hun.

Et statlig fosterhjem ivaretar omsorgen for et barn på vegne av barneverntjenesten. De som tar på seg oppdraget skal sikre gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og ungdom gjennom å møte dem med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Du må kunne takle motgang som statlig fosterhjem

Som fostermor har Lindis opplevd mye forskjellig. Hun har blitt kalt det ene og det andre, hun har måtte jobbe med ungdom som ikke vil åpne seg og hun har blitt godt kjent med miljøer som ungdom bør holde seg unna. Men, uavhengig av hva ungdommene har gjort så har hun og mannen aldri sagt til noen at de ikke kan bo hos dem.

- Det som går som en rød tråd gjennom alle er å tåle dem. Uansett hvor mye utagerende adferd de kommer med, uansett hva de kaller eller gjør deg så må du tåle det. I starten gjorde det selvfølgelig vondt, men etter hvert så forstår du at det dreier seg ikke om deg, det dreier seg om dem. Fosterbarna vil teste deg hele tiden for å finne ut om du faktisk tåler dem, utdyper hun.

Nettopp dette er en viktig del av å være fosterforeldre og det er ikke noe som kommer av seg selv. Hun mener det er noe du lærer over tid. I starten kunne hun bli sint på fosterbarna, men etter hvert som de ble bedre kjent klarte hun å tilpasse seg selv og måten hun kommuniserte på slik at fosterbarna forstod at hun ikke kom til å gi seg.

- Jeg har pleid å si til dem at jeg kommer ikke til å gi meg og det har jeg heller aldri gjort. Jeg liker kanskje ikke oppførselen, men jeg liker personen og dette tror jeg de forstår siden jeg ikke gir opp, sier hun.

Slik har hun vært ovenfor alle fosterbarna enten de har vært langvarige plasseringer eller kriseplasseringer som da bare bor hos dem i en kort periode. Lindis har kontakt med alle sammen den dag i dag, og noen av dem ser på Lindis og Rune som som foreldre og besteforeldre til sine barn. Hun forklarer at når de kommer inn i huset så blir de en del av familien.

Statlig fosterhjem er en jobb hvor du må være løsningsorientert

Ungdommene som har flyttet inn hos Lindis og Rune er ofte de som ikke har det bra på et eller annet vis, forteller hun, og legger til at de sjelden står øverst på vennelisten eller blir først invitert til bursdager. Dette bringer naturligvis med seg ensomhet og frustrasjon, noe Lindis synes er vondt.

- Det er nok tungt for dem, og vi ser reaksjonene deres i forskjellige typer utagerende adferd. Men, hvis vi får jobbet med dem tidlig, så kan vi forebygge fremtidige problemer. Derfor viser vi dem andre måter å reagere på og at det går an å finne løsninger på det de synes er vanskelig. Det er viktig at de ikke får positiv respons på negativ adferd, belyser hun.

I en situasjon hvor ungdom er utagerende så er det viktig å ikke svare med samme mynt, men heller opptre som voksen. Det å bruke pekefingeren på en nedlatende måte har ingen hensikt, mener Lindis.

Sett deg heller ned sammen med dem og forklar, uten å bruke nedsettende kallenavn, hva som er galt og hva som er riktig. Dermed kan de med tiden få et mer bevisst forhold til regler og konsekvenser, avslutter hun.

Kan du tenke deg å bli fosterhjem?