Julegavelista har blitt lang

Det startet med et opplæringskurs

Historien deres begynte med et opplæringskurs i Tromsø, kalt PRIDE grunnkurs. PRIDE grunnkurs har som målsetting å gi deltagerne mulighet til å vurdere om det å være fosterhjem er noe for dem.

I forkant av kurset var de langt fra overbeviste om at dette var noe de var klare for, i alle fall ikke Leif. Han følte de hadde nok med egne barn.

- Jeg var veldig imot at vi skulle påta oss ansvar for flere barn før kurset, og følte at vi hadde nok å gjøre med egne barn. Men innen kurset var over så var jeg blitt like innstilt på å bli fosterhjem som Line. Kurset var veldig grundig, og jeg husker jeg tenkte at dette er et kurs som alle som skal bli foreldre bør være med på, forklarer han.

Line påpeker at i starten var det ikke bare enkelt. Men, når hun og Leif ser tilbake kommer de de begge til samme konklusjonen. Det var riktig. Begge påpeker også at deres egne barn er minst like fornøyde som de selv er.

- Våre unger har aldri angra på at vi har vært med på det her. De er jo atten, tjue og tjueto, og vi tror de alle sammen tenker at de har lyst til å bli fosterhjem en dag selv, legger de til.

På spørsmål om positive minner, svarer de muntert -Har du hele dagen? Før Leif legger til at de har mange å kjøpe julegaver til, og at han nok kan leie seg ut som «konfirmasjonsfar-ekspert». Det har blitt åtte konfirmasjoner opp gjennom årene.

- Det har mer eller mindre bare vært positive minner, alt fra ungdom som kommer hjem med bedre karakterer enn de forventa, til noen som kommer hjem og endelig føler at de har mestret det som de tidligere ikke var i stand til.

Hvordan få fosterfamilien til å fungere?

De tror begge inkludering er viktig for at du skal lykkes som fosterfamilie. De understreker at selv har de aldri gjort forskjell på egne barn og fosterbarn.

-Det er litt det som er nøkkelen, sier Leif, før Line legger til: - Vi har inkludert dem og aldri gjort forskjell på noen ting, ikke jul eller bursdager. Vi har behandlet dem som våre egne og jeg tror det er dette som har gjort at vi har klart å stå i det, for eksempel når vi hadde tre fosterbarn, samtidig som vi hadde tre egne barn, presiserer hun.

De mener begge det er viktig at fosterbarnet og familien får mulighet til å knytte seg til hverandre og tilføyer at en ikke bør se på et fosterbarn som en gjest i hjemmet sitt. Da blir det et skille som gjør det vanskelig å skape en bærekraftig relasjon.

Over i en ny rolle som beredskapshjem

Etter tolv år som fosterhjem hadde Line og Leif to år uten et ekstra barn i huset før de valgte å bli beredskapshjem. Nå har de ei jente boende sammen med seg. Men de innrømmer at de var litt usikre på om de ønsket å bli beredskapshjem, etter den siste tiden som fosterhjem.

- Vi hadde tre fostergutter i huset i tillegg til tre egne barn og var veldig kjørt etter dette. Det var ganske heftig å ha seks ungdommer fra 13 år og oppover i samme hus. Så vi og ungene var litt i tvil om vi skulle starte som beredskapshjem, men vi fant til slutt ut at det var en riktig ting å gjøre.

Et beredskapshjem er ment å ta imot barn eller ungdom på kort varsel, som følge av en akuttsituasjon. Beredskapshjemmet skal da ha omsorg for barnet eller ungdommen inntil en annen og mer varig løsning er funnet. Det vil si at på et eller annet tidspunkt skal den som bor i beredskapshjemmet flytte. Line og Leif kjenner på at det er et vanskelig punkt.

- Men vi ser nytten av å være med på dette. Og nettopp det er viktig. For det er ikke avkastningen som har drevet oss, for å si det sånn - men det vi kan gjøre for de ungene som bor hos oss. Vi er ganske avslappa når det kommer noen nye inn i huset, og stresser ikke med det, og det går jo bra, legger Leif til. Familien vil holde kontakt etter utflyttingen så lenge ungdommen selv ønsker det.

Arbeidsmengden som beredskapshjem synes de heller ikke er noe stor forskjell fra å være et fosterhjem. Det består mer eller mindre av de samme oppgavene som et fosterhjem gjør, bortsett fra at det er flere som flytter inn og ut, og at barna skal bo i hjemmet for en kortere periode. Line påpeker nettopp dette og sier det var en del av motivasjonen ved å bli beredskapshjem.

- Akkurat det at vi kunne hjelpe flere var litt av grunnen til at vi ble beredskapshjem, klargjør hun.

Hvordan er hverdagen som beredskapshjem?

Line og Leif forklarer at oppgavene som beredskapshjem primært ikke er noe annet enn i et fosterhjem, bortsett fra at den ene voksne har oppdrag som omsorgsperson på fulltid. Det handler i bunn og grunn om å gi god omsorg og barneoppdragelse, tilpasset de behovene som barna de har boende hos seg har.

De kjører til og fra aktiviteter, kommuniserer med skolen og er til stede og tilgjengelig for barna. Hva det vil si i praksis varierer fra person til person, og det kan innebære både enkle og vanskelige situasjoner.

For å håndtere de mer utfordrende situasjonene mener de begge det er viktig med et godt samarbeid og å ta i bruk den hjelpen de kan få fra fosterhjemstjenesten.