- Inkludering er nøkkelen

Det hele begynte med en tante og hennes fosterbarn. Fra tid til annen kom fosterbarnet på besøk til Siv Camilla og familien, og de trivdes godt med et ekstra barn i huset. Tanta, hun hadde også en energi som gjorde at Siv Camilla tenkte «dette kan jeg også gjøre». Deretter deltok hun og mannen Ole Johnny på et obligatorisk PRIDE-kurs. Kurset forberedte dem på oppgaven, og det gikk ikke lang tid før de så ble godkjent som fosterhjem og en jente flyttet inn. Men, historien stopper ikke der.

Enighet

Det er mange ting som skal klaffe for at et fosterhjem skal fungere. Før Siv Camilla og Ole Johnny begynte på PRIDE-kurs, hadde de tenkt en god stund på det å bli fosterhjem. Det var derfor ingen tvil når de fikk forespørsel rett etter kursslutt.

- Vi hadde vel nesten ikke fylt ut papirene før vi fikk en forespørsel, men siden vi hadde tenkt på det en stund så var vi ganske klare og da var det greit å begynne med en gang, forklarer hun.

Det at de var to som var enige om det tror hun var en viktig forutsetning for at de har lyktes. For, det har vært noen tøffe tak, men det at de var enige har bidratt til at det har gått riktig vei, mener Siv Camilla.

- Det var viktig for meg og min mann at vi var sikre på hva vi stod for og at vi helte samme vei. Vi er enige om barneoppdragelse og er flinke til å samarbeide og det tror jeg er helt avgjørende, understreker Siv Camilla.

Inkludering er et viktig stikkord

Siv Camilla mener inkludering er alfa og omega i en fosterhjems-situasjon. Blir ikke et barn inkludert, så vil det oppstå vanskelige situasjoner for hele familien, forklarer hun.

- Når du inkluderer, blir det naturlig, det som skjer mellom alle parter. Det blir naturlig å være søsken med alt det innebærer, det blir naturlig å bry seg om hverandre og det blir naturlig å bli glad i hverandre, utdyper hun.

Men, inkludering gjelder ikke bare fosterbarnet. Fosterbarnets biologiske familie bør også inkluderes, forteller hun. Det å respektere og inkludere dem så langt det er mulig i barnets liv, vil kunne ha stor betydning.

- Du går ikke inn og skal erstatte mamma og pappa. Løft heller dem og resten av den biologiske familien fram når det kommer noe positivt, hva nå enn det måtte gjelde. Dette vil være positivt både for dem og fosterbarnet, tydeliggjør hun.

Tålmodighet og økt innsikt

Siv Camilla er en tålmodig person, og det er noe hun har hatt behov for og forsterket siden de begynte som fosterhjem. Hun viser til situasjoner hvor de kunne reagert annerledes, men erfaringen som fosterfamilie har gjort at de forstår at det kanskje er en grunn til at en person gjør og reagerer som de gjør. De har med andre ord blitt bedre kjent med hva som ligger bak utagerende oppførsel.

- Når du får personer som har vært gjennom utfordringer, tett inn på deg, så bidrar det til en større forståelse for hva som ligger bak. Vi kan alle feile, og det er ikke sikkert mannen i butikken mener å være så frekk. Det tror jeg vi alle har lært gjennom de plasseringene vi har hatt, påpeker hun.

Hva betyr det for familien å være fosterhjem?

Siv Camilla forklarer at det har betydd utrolig mye å være fosterhjem. Fosterbarnet som nå har vært hos dem i snart ti år, har påvirket, ikke bare dem, men også andre familiemedlemmer.

- Vi hadde familiemedlemmer utenfor huset som var skeptiske og fremmed for tanken om å bli fosterhjem, men vi ser at de også har fått et annet syn på barn og unge. Eldstedatteren vår forklarer at den måten hun samhandler med andre, har hun lært av at vi har hatt forskjellige barn og unge hjemme hos oss. Hun har sett og lært at ikke alle kommer fra samme bakgrunn som oss, med den "luksusen" det er å ha trygghet og omsorg rundt seg. Hun føler denne erfaringen er en fordel når hun møter andre, konstaterer Siv Camilla.

Hun avslutter med å fortelle hva hun mener gjør et fosterhjem til et godt fosterhjem;

- Omsorg, kjærlighet og masse humor!

Kan du tenke deg å bli fosterhjem?