Fosterforeldre får klagerett

Fosterforeldre Elisabeth og Hans Kristian er overrasket, men fornøyde over nyheten.

Endringen kommer etter at Barne- og familiedepartementet har gjort en ny juridisk vurdering av fosterhjemsavtalen. Dette er en avtale som blir inngått mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten når et barn flytter inn i et fosterhjem.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe har uttalt at vedtaket er viktig, og noe mange fosterforeldre har kjempet lenge for. Hun mener at dette vil bidra til mer forutsigbarhet for fosterforeldre, og forhindre brudd og flyttinger fra fosterhjem.

Svært fornøyde

Elisabeth Hansen er fostermor på tiende året til en ungdom på snart 15 år, og er engasjert i saker som angår rettigheter og vilkår for alle fosterhjem. Som styremedlem i Norsk Fosterhjemsforening (NFF) avdeling Troms, har hun fulgt arbeidet med å bedre vilkårene for fosterforeldre på tett hold.

Elisabeth erkjenner at hun ble veldig overrasket da nyheten ble sluppet i høst, selv om foreningen har jobbet for dette i tre år.

– Vi ble veldig overrasket over nyheten. NFF har jobbet i tre år med denne saken, og vi er alle veldig fornøyde med resultatet. Det tyder på at Toppe virkelig har sett og erkjent utfordringene vi står i. Det blir spennende å se hvilke ringvirkninger dette får i årene som kommer, sier Elisabeth.

Vårt felles mål er å trygge barna

Elisabeth kjenner til mange historier om fosterfamilier som ikke har nådd gjennom i systemet med sine saker, og har opplevd å ikke bli hørt. I stedet for å bruke all sin tid og energi på familien, har de måttet kjempe for å få den hjelpen de har hatt behov for.

– Med endringene som nå er på trappene, vil fosterforeldre kunne frigjøre mer tid til det de er ment å gjøre. De slipper å være fastlåst, og kan gjøre jobben de skal gjøre som fosterhjem, forklarer Elisabeth.

Behovene i hver fosterfamilie er ulike, som i alle andre familier. Noen trenger mer bistand enn andre, og det behovsprøves. Gjerne med ulike utslag fra kommune til kommune.

– Fordelen med endringen er at du kan klage på et vedtak, du får en stemme. Vi ser særlig ved frikjøp at fosterforeldre ikke føler at de blir hørt. Det kan være fortvilende å stå i, ettersom frikjøp vil kunne gi mer fleksibilitet og tettere oppfølging i en periode når barnet trenger det mest, utdyper Elisabeth, – vårt felles mål er å trygge barna. Barna trenger trygghet.

Flere må tørre å ta steget

Foreningen håper at det nå kan bli enklere å rekruttere fosterhjem, og at klageretten gjør foreldre trygge på at de har en sterkere stemme i systemet som forvalter fosterhjemsordningen. Det er behov for nye fosterhjem over hele landet til enhver tid, men de siste årene har det vært en nedgang i antall henvendelser til Bufetat. Det gjør det enda viktigere å ta vare på dem som påtar seg oppdraget.

– Det er et viktig samfunnsoppdrag å være fosterhjem. Noen fosterforeldre går ut av jobben fordi barnet har større behov enn det man kunne forutse. Ikke alle kommer tilbake i sin vanlige jobb igjen. Frikjøpte fosterforeldre har dette som jobb, og må få samme trygge vilkår som andre arbeidstakere mener Elisabeth.

Hun anbefaler alle å gå gjennom foreningens sjekkliste før de inngår en fosterhjemsavtale, for å sikre trygge rammer i et fosterhjemsoppdrag.

Elisabeth og Hans Kristian hadde ikke planlagt å bli fosterhjem, men tilfeldighetene ville det annerledes. Heldigvis, tenker de i dag.

Brosjyre på frontruta startet reisen

For Elisabeth og mannen Hans Kristian var det tilfeldigheter som gjorde at de valgte å ta steget for ti år siden. Gjentatte ganger fikk de informasjon om det å være fosterhjem gjennom blant annet brosjyrer på frontruta på bilen deres. Det tok lang tid før de etter hvert avgjorde at det var aktuelt for dem. De ble nysgjerrige på hva det ville innebære, og en dag bestemte de seg for å sende en e-post til Bufetat. Kort tid etter fikk de kontakt med en rådgiver i fosterhjemstjenesten som kom på hjemmebesøk.

Da ekteparet begynte på opplæring for fosterforeldre, ble de mer og mer sikre på at det var riktig for dem. Tanken på alle de barna som trenger et trygt hjem ble sterkere og sterkere for begge to.

– Det er mange skjebner der ute, og vi føler stor empati for alle som ikke får den omsorgen de trenger. Vi hadde et ønske om å være noe for noen, sier Elisabeth.
Det var svært lærerikt å delta på opplæringen. I tillegg skal du gjennom en prosess der du har dialog med rådgiverne som kommer på hjemmebesøk.

– Du blir litt «grillet» underveis, og slik må det være. Du skal jo ta vare på et barn og må vise hva du står for, hvilke verdier du har og hvilken omsorgsevne du har, forklarer fostermoren

– Barnet har smeltet hjertet mitt

Elisabeth tenkte at erfaringen med egne barn ville være nyttig, men det ble likevel annerledes. Fosterforeldre må forholde seg til saksbehandlere og rådgivere i tillegg til egen familie. Hun erkjenner at det kan være utfordringer å være fosterforelder og det er ikke bare enkelt hver dag.

– Du lærer noe hele veien, og det har vært en reise på godt og vondt. Men til våren har vi vært fosterhjem i 10 år, og barnet har virkelig smeltet hjertet vårt helt, sier Elisabeth tydelig rørt.

– Det blir veldig emosjonelt å få se barnet gå ut av ungdomsskolen. Det er en ære for oss å få følge barnet videre inn i voksenlivet, avslutter hun.

Elisabeth blir rørt når hun tenker på at barnet, som nå er blitt ungdom, skal gå ut av ungdomsskolen til våren og fortsette veien mot voksenlivet.