Én voksen kan være nok

Behov for fosterhjem i nettverket

For noen år siden hadde Tina og samboeren fullført grunnopplæringskurs hos Bufetat og blitt godkjent som fosterhjem, men de hadde ennå ikke fått omsorg for fosterbarn. Da de ble kjent med at en 12 år gammel jente i nettverket deres hadde behov for fosterhjem, ringte de like godt selv til fosterhjemstjenesten for å si at de hadde plass til jenta.

Det ble mye fram og tilbake, men etter åtte måneder kunne hun flytte inn. Forholdet mellom Tina og samboeren tok etter hvert slutt. Dermed ble det kun Tina som hadde ansvaret for fosterdatteren, men hun ser ikke på dette som et problem.

- Det går an å være et velfungerende fosterhjem selv om du bare er én voksen, forklarer hun og påpeker at det er mange enslige som har både tid og ressurser og som gjerne kunne gjort en god innsats for et barn som trenger det.

- Enslige kan i aller høyeste grad ha omsorg for et barn og det er viktig at de ikke tror nåløyet er for trangt for dem.

Gode relasjoner innad i familien

På spørsmål om hvordan hun fikk det til å fungere, er et av stikkordene inkludering. For Tina var det viktig at fosterdatteren skulle føle seg som en del av familien. For Tina ble det spesielt viktig å være bevisst på dette da hun selv ble gravid noen år etter at fosterdatteren hadde flyttet inn.

​- Jeg skjønte at den romantiske baby-bobla, den måtte jeg distansere meg fra, for at hun fortsatt skulle føle seg som en naturlig del av familien. Jeg brukte mye energi på å finne ut hvordan jeg skulle gjøre det slik at hun ikke skulle føle seg utestengt. Som lærer faller det meg naturlig å tilpasse meg til forskjellige behov, sier hun.

Hun presiserer at litt av suksessfaktoren er å legge til rette for at fosterdatteren skal føle seg inkludert både i familien og nettverket rundt dem. Slike relasjoner er nødvendig for at det skal fungere, mener hun.

Vær bevisst på fallgruvene

Tina er takknemlig for å få være fostermor, og forteller at det har vært en berikelse. Men hun slår også raskt fast at dette ikke er noe du bør ta på deg for å få anseelse.

- Hvis du gjør det av økonomiske grunner, for å slippe å jobbe, eller du tror du vil motta en medalje for innsatsen, da har du nok valgt feil, understreker hun.

Tina mener situasjonen ikke bør glorifiseres, men at hver enkelt barns historie må respekteres for det det er. Nemlig deres egen historie. Derfor bør det legges til rette for at barnet kan utvikle sin egen personlighet. Dette tar tid, og den som tar barnet inn i sin familie må være villig til å legge til rette for dette.

- Det handler mye om de ulike perspektivene situasjonen kan medføre, og dette må du være bevisst på. Men hvis du har evne til å utøve omsorg, gi situasjonen tid og rom, så blir det plass til en til.