Det skal mer enn superlim til
Publisert
Leif Hennings historie begynte da han var ni måneder gammel. Nå er han 34, i full jobb og har egen bolig. Mye av æren for det går til fosterforeldrene, eller mamma og pappa som han selv kaller dem.
Jeg tror ikke jeg kunne drømt om et bedre liv
Fra så tidlig som han kan huske ble Leif Henning inkludert som et ordinært medlem av familien - det ble aldri gjort noe forskjell på han eller foreldrenes biologiske sønn. Om folk møtte dem på gata kunne de fort si at det var ikke vanskelig å se hvem det var sin sønn. Fosterforeldrene fulgte han også opp når han spilte fotball og de lyttet til hans synspunkter ved avgjørelser som omhandlet han. Kort forklart har han fått mulighet til å leve slik han har lyst til. Det er han takknemlig for.
På spørsmål om hva som hadde skjedd om han ikke hatt blitt en del av familien svarer han
- Det er noe jeg har tenkt mye på, før han utdyper:
- Det er vanskelig å si med sikkerhet, men forutsetningene hadde nok vært annerledes, så jeg føler meg ganske heldig, kommer han fram til.
Hva bidro til at det gikk som det gikk, er et spørsmål som ikke har et enkelt svar. Leif Henning tenker et øyeblikk før han svarer.
- Du må ha noen som ser deg og aksepterer deg for den du er, kommenterer han. - Og så klart må du være tålmodig overfor den som flytter inn. Det tar lang tid å bygge opp relasjoner slik at vi kan stole på hverandre og det krever sitt å stå i slike situasjoner, forklarer han.
Som fosterfamilie begir man seg ut på litt mer enn å kjøpe klær eller lage middag til en ekstra.
- Nei, relasjonen er ikke noe som bare kan settes sammen med superlim, det tar år det her, sier han med et smil.
Utviklet tålmodighet og omsorg i fosterhjemmet
Til daglig jobber Leif Henning som rådgiver for enslige mindreårige flyktninger. Etter at de har flyttet for seg selv følger han dem opp og hjelper dem med å klare seg i dagliglivet. Han drar god nytte av sin egen oppvekst i dette arbeidet.
- Jeg snakker mye med dem om at jeg vokste opp i fosterhjem og da får vi en god kontakt, de ser at jeg har vokst opp på en litt annen måte enn folk flest, forteller han.
Han er imponert over det disse ungdommene får til og bekrefter at bakgrunnen hans har påvirket han på en positiv måte.
- Ja den har så absolutt det. De ungdommene er så utrolig flinke, hvordan de står på selv om det er tøffe tider, sier han, tydelig imponert.
Evnen til å nå inn til disse ungdommene krediterer han også til oppveksten. Fosterforeldrene var alltid flinke til å bevisstgjøre han om at det er flere sider ved en sak. Dette har bidratt til at han nå er i god stand til å se andres perspektiver samt å vise omsorg for deres situasjon.
- Jeg føler det har gjort meg i stand til å sette meg inn i deres situasjon. Samtidig vet jeg at slike prosesser tar tid og jeg er derfor tålmodig overfor dem jeg jobber med, fremholder han.
Han påpeker at fosterforeldrene var, og er fortsatt, opptatt av at han skal vite hvor han kommer fra og være stolt av det. Leif Henning har i dag veldig god kontakt med sin biologiske familie. Dette er han glad for og han tror det har bidratt godt til at livet hans har blitt som det har blitt.
- Det har vært et positivt forhold hele veien, mamma og pappa er veldig opptatt av at vi skal holde kontakt og det har bidratt til vi har en veldig god relasjon den dag i dag. Derfor vet jeg at min biologiske familie bare vil meg godt og det sier utrolig mye om dem - noe jeg er veldig glad for å vite.
Anbefaling til nåværende eller potensielle fosterhjem?
Leif Henning sin historie er en positiv historie. Selv om alle ikke er så heldig som han var, så tror han det er mye lærdom i måten fosterforeldrene hans håndterte situasjonen. Til dem som er eller vurderer å bli fosterhjem tror han det er viktig å tenke på følgende:
- Vær tålmodig - ting tar tid.
- Se personen - ikke heng deg for mye opp i handlingene deres.
- Inkluder - fosterbarnet bør bli en naturlig del av familien.
Kontakt oss
Skriv inn postnummeret ditt for å finne din nærmeste fosterhjemstjeneste
Oversikt over fosterhjemstjenestene