– Det er vi som er de heldige

Artikkelen er basert på en sofaprat mellom Renate, Pål og Thor Hushovd under Fosterhjemsuka i 2023. Her kan du se opptaket på Facebook.

Helt siden Renate selv var liten, har hun sett for seg at hun en dag skulle ta vare på barn. Pål var helt enig da temaet ble løftet tidlig i ekteskapet. Da paret brått ble forespurt om de kunne bli fosterhjem, hadde de allerede snakket om muligheten, og kunne derfor raskt ta en avgjørelse. Saksbehandleren hadde fått tips om paret, og mente de ville være en god match for barnet. Dermed gikk det kort tid før familien gikk fra å være to til tre.

Emosjonell investering

Det er ingen garanti for at barn blir boende i et fosterhjem over lang tid, og denne usikkerheten har også Renate og Pål kjent på underveis. Frykten for at de skulle bli veldig glade i barnet, som kanskje plutselig må flytte ut igjen, har de måttet trosse.

– Vi valgte å gå «all in», og har investert oss emosjonelt i barnet. Det mener vi har gitt ekstra omsorg og trygghet for barnet. Det var aldri noe alternativ egentlig, og for oss har den emosjonelle tilknytningen også vært det aller beste med hele prosessen, forteller Pål.

Det å skulle få enda flere barn inn i familien har vært et samtaleemne en lang stund. De skal nå bli besøkshjem, men tenker også at de kan bli fosterhjem til flere. Barnet som nå er blitt ungdom, skal etter hvert videre ut i verden, og det er rom for å utvide familien.

Nettverket er alfa og omega

Nettverket rundt familien har vært en veldig stor støtte helt fra starten. – De er bidragsytere til at vår familie har det bra, sier Pål. – De investerer også mye i form av tid og kjærlighet til barnet, og danner en «landsby» rundt oss. Dette har vært alfa og omega for at overgangen har gått fint for oss alle tre.

Det har vært full aksept fra venner og familie fra dag én en, alle har tilpasset seg og vært inkluderende. – Vi må ha gjort gode vurderinger i valg av venner, når vi nå ser hvor støttende alle har vært rundt vår nye situasjon, smiler Pål.

Ekteparet er glade for det sterke og omsorgsfulle nettverket som har tatt imot barnet med åpne armer.

Ferietur førte raskt til en nær relasjon

Med kort betenkningstid var det ikke mulig å gjøre store forberedelser før barnet flyttet inn hos Renate og Pål. De måtte reflektere rundt egne kommunikasjonsevner, styrker og utfordringer som par. Det var også viktig å etablere den nye familiestrukturen uten innblanding fra andre.

– Den første tida isolerte vi oss litt, forteller Renate, og legger til at dette var helt bevisst. – Nettverket rundt oss kunne nok tenkt seg å ønske ham velkommen med flagg og heiarop, ler Renate. – De gledet seg veldig til å møte barnet. Men det var viktig å gi ham ro, og tid til å venne seg til alt som var nytt.

Ettersom alt skjedde på så kort tid, hadde paret allerede bestilt en ferietur, som skulle starte bare ei uke etter at barnet var flyttet inn. De bestemte seg for å hoppe i det, og bestilte en ekstra billett til det nye familiemedlemmet. I ettertid snakker de ofte om alle de gode minnene fra ferien, og familien ser at de knyttet tette bånd veldig raskt.

– Alle vet jo at man kommer mye tettere på hverandre på ferie, sier Renate. – Det ble mye bading, lek, moro og nærhet i løpet av oppholdet. Det anbefales for alle som har mulighet til å komme seg bort i starten, understreker hun.

Saksbehandlere blir en del av nettverket

Familien har aldri opplevd stigmatisering fra folk rundt dem. Et vanlig spørsmål de ofte får, er om det er krevende å ha de offentlige instansene involvert i familielivet, men det sier paret at blir man vant til. Samarbeidet har fungert svært godt, og har blitt en trygghet for ekteparet.

– I starten kan det være litt overveldende å ha tilsynsfører og saksbehandlere involvert, men de blir også en del av nettverket etter hvert, sier Renate.

Renate og Pål møtte Thor Hushovd for en åpenhjertig sofaprat under Fosterhjemsuka i juni 2023. De mener det er viktig å dele sin historie, slik at flere tør å ta steget.

Gjør det!

På spørsmål om Renate og På har noen oppfordringer til andre, så kommer svaret kontant: – Gjør det! Om du bare har en bitteliten tanke som har streifet deg, om at du kanskje vil bli fosterhjem, så gjør det. Så snart frøet er sådd, er det bare å gå for det.

Renate sier at vi mennesker har en innbygd frykt for det ukjente, men forsikrer om at man vanligvis har lang betenkningstid i en slik prosess. – Du skal gå på kurs, ha mange samtaler underveis, og får god tid til å forberede deg. Gjør alt det før du bestemmer deg, du kan alltids trekke om du ikke ønsker å gå videre helt til slutt.

God match er viktig

Det å få et fosterhjem til å fungere godt handler også om match – familien må passe til barnet, og omvendt. Det er en prosess som gjøres i forkant av at fosterhjemmet kontaktes. Det kan være kjønn, alder, interesser, søskensammensetning i familien eller annet som anses som viktig for begge parter.

Under grunnopplæringen vil du få hjelp til å vurdere hvilke styrker og særpreg familien har, som kan være nyttig i matchingsprosessen før en plassering skjer.

– Forarbeidet med å finne noen som passer best mulig, gjør det ekstra trygt å ta steget, sier Renate. Hun og ektemannen synes det ble en veldig god match, og er takknemlige for alt de har fått gjennom det å være fosterhjem.

– Flere har sagt til oss at barnet er så heldig som har fått komme til oss, men det er jo vi som er de heldige som har fått lov til å åpne dørene for barnet. Dette er vår hverdag, og vi er svært glade for det, avslutter ekteparet.