Å gjøre en forskjell for en som trenger det

2011 ble Laila og John Olav fra Finnsnes fosterforeldre til 5 år gamle Andrea.

- Vi har begge vokst opp med at nær familie var fosterhjem i kortere eller lengre perioder, og vi har gode minner fra det. Vi ønsket mer «liv» i heimen, og vi så at vi kunne gjøre en forskjell for en unge som trengte en heim.

Et valg for livet

- Å være fosterforelder vil i perioder innebære tøffe tak, forteller John.

- Man vil møte på utfordringer, men for paret var den sterkeste motivasjonen at de fikk gi omsorg og kjærlighet til et barn som var i en utfordrende livssituasjon. Det var med stor glede de så at Andrea vokste, trivdes og ikke minst mestret hverdagen.

Noen år etter at Andrea flyttet inn, kom det ei ny jente inn i familien. Nå var de fire.

- Det ble sannelig en forskjell for alle parter, og begge jentene har vært og er en velsignelse og en berikelse i våre liv. Samtidig har det også vært utfordrende. Da har vi fått god støtte fra vår lokale barnevernstjeneste og fosterhjemstjenesten. Da vi tok inn en ungdom ekstra i heimen var det et valg for livet, og det har vi ikke angret på, forteller Laila.

Både før Andrea flyttet inn, og etter at de ble flere i familien, har John Olav og Laila gått på flere opplæringskurs for å styrke sine foreldreferdigheter. Dette er standardkurs som kurs Barne- ungdoms og familieetaten (Bufetat) tilbyr fosterhjemmene.

Å høre til i en familie

Mange barn som bor i fosterhjem, har bodd der i lang tid, og tiden i fosterhjem utgjør derfor en stor del av barnets liv. De har sitt familieliv i fosterhjemmet. Ordet familie brukes gjerne om mennesker som er knyttet sammen gjennom arv og gener. For Andrea, som nå er blitt 16 år, betyr ordet så mye mer enn de biologiske båndene.

Hun forteller hvordan hun har fått utvidet familien sin med å bo i fosterhjem:

- Når man tenker familie, tenker vi som regel at familie er dem vi deler blod med. Som fosterbarn har jeg fått erfare at familie ikke behøver å være kun dem man deler blod med, men at det også kan være andre nøkkelpersoner som var der for deg da du vokste opp, forteller Andrea.

(Saken fortsetter under bildet)

Andrea konfirmeres.

Er som alle andre barn

Barna som bor i fosterhjem, er som alle andre barn. De er forskjellige. De har sin egen historie, personlighet og bakgrunn. Andrea har selv erfart hvordan noen kan tenke om barna som bor i fosterhjem.

- Jeg tror mange tenker litt stereotypt når de tenker fosterbarn – at vi er trøblete barn. Og ja, noen er kanskje det. Men det er heller ikke så rart, for vi har ofte hatt en tøffere start på livet enn de fleste andre. Men vi er så mye mer enn det – vi er jo som alle andre.

Det som er felles for alle disse barna er at de trenger ekstra mye kjærlighet og stabile hjem, med fosterforeldre som har gode forutsetninger for å støtte og hjelpe dem.

Kan du være den som betyr noe ekstra for et barn eller ungdom?

I Norge bor de fleste barn og unge i trygge hjem, som gir god omsorg og gode oppvekstvillkår. Likevel er det ikke alltid best å bo hjemme. Noen barn kan av ulike grunner ikke bo hos den biologiske familien sin. I de tilfellene er det kommunens ansvar å finne et nytt hjem til barnet for en kortere eller lengre periode.

Hvordan ville hverdagen vært om det kom et barn til i familien?

Bare i Nord-Norge trenger vi hvert år over 100 nye fosterhjem til barn og ungdommer, og det er vårt ansvar å gi våre mest sårbare en god oppvekst. Kunne du hatt rom for et barn som trenger ekstra omsorg og trygge, gode oppvekstsvilkår?

Fosterhjemstjenesten i region nord har digitale møter der vi forteller om hva det innebærer å være en fosterfamilie. Vi gir deg kurs og veiledning, slik at du være en god fosterforelder.