– Tenk på hva du gir, ikke hva du får

Nafisa mener det å ha fosterbarn handler om å vise nestekjærlighet, og å kunne bidra til at flere barn opplever kjærlighet og omsorg.

Nafisa er ikke engang fylt 40, men har allerede hatt fire ungdommer boende hos seg. Vi møter henne hjemme i leiligheten på Oslos østkant, der hun for tiden bor alene.

Å ha fosterbarn setter virkelig livet ditt i perspektiv, sier Nafisa.

Det begynte med at Nafisa fant ut at fosterhjemstjenesten i hennes bydel trengte hjelp til avlastning. Hun meldte seg straks som støttekontakt og besøkshjem.

– Jeg kommer fra en stor familie med 14 søsken, så for meg var det naturlig å hjelpe, sier Nafisa, som flyktet alene til Norge fra Somalia som 20-åring.

– Hvis jeg skal være ærlig, så var det på den tiden også for min egen del. Jeg savnet familien min og søsknene mine, og det ga stor glede å hjelpe andre, sier hun.

Bodde på hybel

Da Nafisa bestemte seg for å bli fostermor på heltid, bodde hun på en liten hybel. Ei venninne i barnevernet nevnte at de trengte somaliske fosterforeldre, og siden Nafisa allerede hadde erfaring som støttekontakt og avlaster, var hun en god kandidat.

– Jeg bodde jo på hybel og hadde ikke mye plass, så kommunen leide en leilighet til meg og fosterbarnet, sier Nafisa.

Hun er opptatt av å formidle at man ikke trenger verken stor plass, høy inntekt, en partner eller egne barn for å bli fosterforelder.

– Det finnes forskjellige tilbud til forskjellige familier, og fosterhjemstjenesten hjelper deg til å finne den rette ordningen. Alle som har et stort hjerte kan gjøre dette, sier hun.

Her kan du lese om ulike typer fosterhjem.

Fokus på barnet

Det betyr derimot ikke at det å være fosterforelder bare var enkelt. Da Nafisas første fosterbarn flyttet inn, merket hun at livet ble annerledes.

– Plutselig hadde jeg ansvar for et annet menneske. Jeg måtte tilpasse hverdagen min etter barnet, og passe på at behovene deres var dekket først. Det var en stor overgang.

Nafisa forteller også at det kan være utfordrende å knytte bånd i starten.

– Barna som blir plassert i fosterhjem har opplevd omsorgssvikt, og mange bruker naturligvis tid på å føle seg trygge i nye hjem. Det er viktig å huske på at selv om du har ønsket deg dette barnet, så har ikke dette barnet ønsket seg deg. De havner hos deg tilfeldig, sier Nafisa.

Hun mener det å ha fosterbarn handler om å vise nestekjærlighet, og å kunne bidra til at flere barn opplever kjærlighet og omsorg.

– Du må ikke tenke på hva du får av å ha barna hos deg, men heller tenke på hva du gir til dem.

Et mangfold av barn trenger et mangfold av fosterhjem. Kunne du tenke deg å være fosterforelder? Kontakt oss gjerne for å få mer informasjon.

Tydelige grenser

Samtidig tror Nafisa det er viktig av å sette tydelige grenser. Det mener hun er bra for barn i alle aldre, uansett bakgrunn, men selv har hun mest erfaring med ungdom.

Jeg har fokusert mye på rutiner og regler. For meg har det også hjulpet å tenke på hvordan jeg ville bli snakket til da jeg var ungdom selv. Det er viktig å fortelle sannheten og å forklare hvorfor man sier nei til noe, sier hun.

Akkurat det var utfordrende til tider, spesielt når hun selv var frustrert eller utålmodig. Hun opplevde at hun lærte mye om seg selv i disse årene, på godt og vondt.

– Jeg lærte at jeg er tålmodig. Men også at jeg har mine irritasjoner og frustrasjoner. Jeg lærte å mestre meg selv på en måte, sier hun.

For Nafisa ble det også viktig å inkludere barna i dagligdagse gjøremål, og gi innblikk i den økonomiske styringen.

– Jeg viste dem hvor mye vi hadde i begynnelsen av måneden, og hva vi hadde igjen på slutten. De var med på butikken, og fikk et innblikk i hva vi hadde råd til. Det er viktig kunnskap i livet, sier hun.

– Det er rart når de flytter ut. Det blir jo et savn. Det viktigste er likevel at man har gitt barna omsorg når de trengte det som mest, sier Nafisa. Hun og fosterbarna har fortsatt kontakt.

Felles erfaringer

Nå er Nafisa Good Will-ambassadør for fosterhjemstjenesten, der hun rekrutterer nye fosterforeldre, flere av dem med minoritetsbakgrunn. Bufdir har et eget program for mennesker med minoritetsbakgrunn, PRIDE Mangfold, som Nafisa har stor tro på.

– Det er et veldig godt program, som gir deltagerne et bilde av hva de kan vente seg som fosterforeldre, sier hun.

I noen tilfeller kan dessuten erfaringer med flukt og krig eller det å være ny i et fremmed land, være nyttig i relasjon til fosterbarn med minoritetsbakgrunn.

– Tre av mine fire fosterbarn har opplevd å flykte fra krig. Kanskje min erfaring med det samme gjorde at jeg forstod dem bedre, sier hun.

Troen på et bedre samfunn

Nafisas fosterbarn har bodd hos henne i ulike perioder, men aldri samtidig. Noen ble værende i flere år, andre bare noen måneder.

– Det er rart når de flytter ut. Det blir jo et savn. Det viktigste er likevel at man har gitt barna omsorg når de trengte det som mest, sier Nafisa, som har hyppig kontakt med tre av de fire barna hun har hatt ansvar for.

– De kommer på middag og vi har et godt forhold. Det er så gøy å se at de utvikler seg og blomstrer på en positiv måte, forteller hun.

Nafisa blir motivert av å se at det hun gjør hjelper andre.

– For meg gir det ikke mening å si at samfunnet er sånn og sånn, når man selv ikke gjør noe med det. Jeg vil gjøre min del av jobben. Å være fostermor handler mye om det.