Hvem kan bli fosterforelder?

Personlige egenskaper som forståelse, varme og stabilt humør vil være viktige hos deg som vil bli fosterhjem. Det er også positivt om du og familien din har høy motivasjon til å gi omsorg til et barn i en sårbar situasjon.

Som fosterhjem må man samarbeide både med kommunen, familien til barnet og andre instanser. Derfor må du ha gode samarbeidsevner og evnen til å lytte og kommunisere godt med andre.

Det er også viktig at du har et bevisst forhold til fordommer og ekstreme holdninger.

Det finnes alle typer familiekonstellasjoner blant fosterforeldre: gifte, samboere, enslige, likekjønnede partnere, unge og gamle.

Er dere et par, bør dere ha et stabilt forhold og ideelt sett bodd sammen i minimum 2 år.

Er du separert/skilt eller har avviklet et parforhold, må det emosjonelle, juridiske og økonomiske være gjort opp.

Er du enslig, er det viktig at du har et solid nettverk som kan støtte deg i omsorgsoppgaven.

Som fosterforelder må du ha nok tid og overskudd til å følge opp et barn med særlige behov. Det bør være rom for fleksible hverdager. Det må også være plass til et barn med potensielt store behov på toppen av arbeidssituasjon, familieansvar og fritid.

Vanligvis blir en av fosterforeldrene frikjøpt fra det ordinære arbeidet sitt når et barn flytter inn. Mange vil gå i ordinært arbeid etter den første perioden, men for noen vil det være behov for videre frikjøp. Det er noe man vurderer sammen med kommunen.

Det er ingen absolutt aldersgrense for det å bli fosterforelder, men ideelt sett bør du være mellom 25 og 67 år.

Noen fosterforeldre har ikke egne barn, andre har hjemboende barn, mens andre igjen har voksne barn. Noen har adopterte barn, eller fosterbarn fra før.

Erfaring med barn: Det er i utgangspunktet ingen krav til at du har barn, men det er ønskelig at du har erfaring med barn fra før.

Inkludering av egne barn: Har du barn, er det viktig at du inkluderer dem i prosessen med å bli et fosterhjem.

Aktive barnevernstiltak på egne barn: Du kan ikke ha aktive barnevernstiltak på egne barn, når du starter en prosess for å bli fosterfamilie.

Planlegging av egne barn: Du bør ikke planlegge å få egne barn i nær framtid. Det betyr også at du ikke kan planlegge eller være i gang med fertilitetsbehandling (IVF).

Pågående adopsjonsprosess: En eventuell adopsjonsprosess er ikke til hinder for at du begynner fosterhjemsprosess. Du må likevel være forberedt på å trekke adopsjonssøknaden dersom du kommer langt i prosessen med å bli fosterhjem. Med det mener vi dersom arbeidet begynner med å finne et fosterbarn som kan flytte inn hos deg.

Det er viktig at helsen er god nok til å ta vare på barn med tidvis omfattende behov. Derfor vil det underveis i prosessen hentes inn helseattest fra fastlege og eventuelle spesialister.

Er du helt eller delvis ufør eller har en kronisk sykdom? Det trenger ikke være til hinder for å bli fosterhjem. Er dere to, kan dere fremdeles blir fosterhjem hvis den andre parten er ved god helse. Det er den totale omsorgsevnen til familien som vil være avgjørende. Har du et sterkt nettverk rundt deg som kan hjelpe, vil det også kunne spille inn.

Det blir stilt litt strengere krav til helse hvis du er enslig. Da kan du som hovedregel ikke bli fosterforelder hvis du er helt ufør.

Det å ha opplevd utfordringer i livet kan både være en styrke og en utfordring når en skal vøre fosterheim. Samtidig er det viktig at du kan tilby en stabil tilværelse. Hvis du har fått behandling for psykiske lidelser, bør dette være avsluttet for minimum to år siden. Det gjelder uansett om du har fått behandling enten gjennom terapi eller medikamenter.

Du bør ha et moderat eller måteholdent alkoholforbruk. Det bør ikke røykes inne hjemme hos deg.

Det blir stilt ingen krav til økonomien utover at den må være trygg og stabil. Det vil si at du ikke har vesentlige økonomiske bekymringer.

Er du arbeidsløs, uføretrygdet, mottar arbeidsavklaringspenger eller lignende, kan du fortsatt bli fosterhjem så lenge økonomien er i orden, og inntekter og utgifter har vært i balanse over tid.

Det stilles ikke særlige krav til bolig, bortsett fra at den har alminnelig standard. Den skal også være helt alminnelig ryddig, renslig og trygg. Boligen må ha plass til å romme et fosterbarn. I de fleste tilfellene betyr det at fosterbarnet bør ha et eget soverom, men her kan det utvises skjønn.

Du bør ha stabil bosituasjon, det vil si eie boligen eller leie på langtidskontrakt. Du bør ikke ha flytteplaner i nær framtid. Har du nylig flyttet, bør du være godt etablert på nytt bosted.

Det er også ønskelig at avstanden til skole eller barnehage ikke er for lang, men dette vil vurderes fra sak til sak.

Det er en fordel at du har et sosialt nettverk og kjenner miljøet og aktivitetsmulighetene der du bor.

For enslige vil det være ekstra viktig med et sosialt nettverk som kan være til støtte og hjelp.

Det finnes fosterforeldre fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner. Det trengs flere fosterforeldre med flerkulturell bakgrunn som snakker ulike språk.

Norskkunnskapene dine må være så gode at du kan ivareta barnet i møte med skole og samfunnet ellers.

Det vil alltid innhentes en politiattest – en såkalt utvidet barneomsorgsattest – før du kan bli fosterforelder. Det betyr at attesten også vil vise meldinger, forelegg og bøter, og saker som er foreldet.

Hvis det finnes merknader i attesten, vil de vurderes etter skjønn. Hvis merknadene kan skape tvil om hvorvidt du er egnet for oppgaven som fosterforelder, vil du ikke kunne godkjennes. Vold og overgrep vil uten unntak hindre deg fra å bli fosterforelder.