Hvem kan bli fosterforelder?

Hva kreves for å bli fosterhjem?
Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Til dette stilles noen krav, men er det er et helhetsbilde som avgjør om du kan bli fosterforelder.
Det er viktig at du er trygg og stabil voksen som kan vise forståelse og varme for andre. Både du og familien din må kunne stå sammen om ønsket om å hjelpe et barn.
Som fosterhjem må man samarbeide både med barnevernstjenesten i kommunen, familien til barnet og andre instanser. Derfor må du ha gode samarbeidsevner og evne til å lytte og kommunisere godt med andre.
Det er også viktig at du har en åpen og inkluderende holdning til andre mennesker.
Det finnes alle typer familiekonstellasjoner blant fosterforeldre: gifte, samboere, enslige, likekjønnede partnere, unge og gamle.
- Er dere et par, bør dere ha et stabilt forhold og ideelt sett bodd sammen i minimum 2 år.
- Er du separert/skilt eller har avviklet et parforhold, må det emosjonelle, juridiske og økonomiske være gjort opp.
- Er du enslig, er det viktig at du har et solid nettverk som kan støtte deg i omsorgsoppgaven.
Barn i familien: Noen fosterforeldre har ikke egne barn, andre har hjemmeboende barn eller voksne barn. Har du barn, er det viktig at du inkluderer dem i prosessen med å bli et fosterhjem. Du kan ikke ha aktive barnevernstiltak på egne barn når du starter en prosess for å bli fosterhjem.
Som fosterforelder må du kunne tilpasse familie- og hverdagsliv slik at du har tid og overskudd til å følge opp et barn med særlige behov for omsorg og oppfølging.
Vanligvis blir en av fosterforeldrene frikjøpt fra det ordinære arbeidet sitt når et barn flytter inn. Mange vil gå i ordinært arbeid etter den første perioden, men for noen vil det være behov for videre frikjøp. Det er noe man vurderer sammen med kommunen.
Det er en fordel at du har et sosialt nettverk og kjenner miljøet og aktivitetsmulighetene der du bor. For enslige vil det være ekstra viktig med et sosialt nettverk som kan være til støtte og hjelp.
Det er ingen absolutt aldersgrense for det å bli fosterforelder, men ideelt sett bør du være mellom 25 og 67 år.
Det finnes fosterforeldre fra mange forskjellige kulturer og bakgrunner. Det trengs flere fosterforeldre med flerkulturell bakgrunn som snakker ulike språk. Norskkunnskapene dine må være så gode at du kan ivareta barnet i møte med skole og samfunnet ellers.
Det stilles ingen krav til økonomien utover at den må være trygg og stabil. Du må kunne vise til at dine inntekter og utgifter er og har vært balansert over tid.
Det betyr at du kan bli fosterhjem også hvis du er arbeidsløs, uføretrygdet, mottar arbeidsavklaringspenger eller lignende, så lenge økonomien er i orden.
Den fysiske og psykiske helsen din må være god nok til å ivareta barn med tidvis omfattende behov. Derfor vil det underveis i prosessen hentes inn helseattest fra fastlege og eventuelle spesialister.
Er du helt eller delvis ufør eller har en kronisk sykdom, trenger det ikke være til hinder for å bli fosterhjem. Det er den totale omsorgsevnen til familien som vil være avgjørende, og helsen din vurderes opp mot barnets behov.
Du bør ha et moderat eller måteholdent alkoholforbruk. Det bør ikke røykes inne hjemme hos deg.
Det stilles ikke særlige krav til bolig, bortsett fra at den har alminnelig standard. Den skal også være helt alminnelig ryddig, renslig og trygg. Boligen må ha plass til å romme et fosterbarn. I de fleste tilfellene betyr det at fosterbarnet bør ha et eget soverom, men her kan det utvises skjønn.
Du bør ha stabil bosituasjon, det vil si eie boligen eller leie på langtidskontrakt. Du bør ikke ha flytteplaner i nær framtid. Har du nylig flyttet, bør du være godt etablert på nytt bosted.
Det er også ønskelig at avstanden til skole eller barnehage ikke er for lang, men dette vil vurderes fra sak til sak.
Det vil alltid innhentes en politiattest – en såkalt utvidet barneomsorgsattest – før du kan bli fosterforelder. Det betyr at attesten også vil vise meldinger, forelegg og bøter, og saker som er foreldet.
Hvis det finnes merknader i attesten, vil de vurderes etter skjønn. Hvis merknadene kan skape tvil om hvorvidt du er egnet for oppgaven som fosterforelder, vil du ikke kunne godkjennes. Vold og overgrep vil uten unntak hindre deg fra å bli fosterforelder.
Det blir stilt litt flere krav til spesialisert fosterhjem og beredskapshjem.
Vurdering
Ønsker du å bli fosterhjem, vil fosterhjemstjenesten på flere steder i prosessen vurdere om du oppfyller kravene – samtidig som du vurderer om denne oppgaven er noe for deg.
Det er i første rekke den totale omsorgsevnen i familien som blir vurdert, og hvordan du eller dere som familie, med deres nettverk, er rustet til å hjelpe barnet.
For mange barn er det aller best å få flytte til noen de kjenner eller til noen i nærmiljøet. Fosterhjemstjenesten vil derfor kunne vurdere noen av kriteriene på en annen måte for mulige fosterforeldre i nettverket eller familien til barnet.
Fosterhjem for et barn i familie eller nære nettverk