Bekymrer du deg for mye for tenåringen?

Mange kan føle seg bekymret for tenåringen sin. Kanskje dukker det opp en kjæreste du er usikker på, eller nye venner du frykter kan ha dårlig innflytelse på ham? Hvor er han når han kommer seint hjem om kveldene?

For å takle bekymringene, kan det være lurt å tenke gjennom hva du bekymrer deg for, hvorfor du bekymrer deg, og hva du kan gjøre med bekymringene dine:

• Hva bekymrer du deg for? Forsøk å sette ord på dette for deg selv.
• Bunner bekymringen din i forventninger du har til ungdomen din?
• Kan det hende at du har en tendens til raskt å tenke på det verste som kan skje - «katastrofetanker»?
• Kan det være at du sammenligner ungdommen din med andre?
• Handler kanskje bekymringen din mest om deg selv, altså dine ønsker og forventninger og antakelser, eller handler den om noe ungdommen din også er bekymret for?

Hva kan du velge å gjøre med bekymringen? Og skal du nødvendigvis foreta deg noe? Hvis du kommer til at bekymringen din i hovedsak handler om deg, og ikke om ungdommen, kan du forsøke å gå noen runder med deg selv.

• Les mer om ungdom og selvstendighet

Er det du som trenger å justere deg? Kommer du til at bekymringen din ikke handler om deg, men om reelle forhold i ungdommens liv, er det viktig å prøve å få til en god dialog med ungdommen din.

• Les mer om hvordan du snakker med tenåringen

Hvis bekymringen er begrunnet

Samtidig som vi skal vurdere vår egen bekymring, er det heller ingen hemmelighet at ungdom er i en fase av livet der de er mer positivt innstilt til risiko og nye opplevelser, enn oss som er litt eldre.

Ungdomshjernen er i utvikling. Blant hovedtrekkene hos tenåringer er at de fortsatt har begrenset evne til å vurdere risiko, samtidig som belønningssystemet i hjernen er ekstra stort. Det vil si at ting som er spennende og godt oppleves ekstra sterkt. Disse to tingene sammen fører til at ungdom kan overvurdere fordeler og undervurdere konsekvenser.

Hvis du kommer fram til at bekymringene dine ikke er helt ubegrunnet, kan du oppmuntre og legge til rette for å finne mer egnede, givende og spennende aktiviteter. Dette kan være en første jobb, nye aktiviteter eller en ny sport.

Å lære noe nytt kan gi ungdom opplevelse av mestring og de kan finne nye venner gjennom felles aktiviteter. Dette kan hjelpe ungdom vekk fra risikofylte aktiviteter.

Husk at det er relasjonen du har med ungdommen din som er det viktigste, og du kan med fordel veilede og sette grenser på en omsorgsfull måte.

Ungdommens oppgave er å erfare livet, og det er da helt naturlig med utforsking, prøving og feiling. Dette gir deg som foresatt en unik mulighet til å gi støtte og veilede, og relasjonen du har til ungdommen blir da avgjørende.

Du kan bidra til at ungdommen tar gode valg, og forhåpentligvis kommer til deg hvis han eller hun har feilet. Hvis du blir for dømmende eller ubegrunnet streng, kan alternativet for ungdommen bli å lyve eller ikke dele med deg. Forsøk derfor å skape en trygg og støttende relasjon, og forklar hvorfor de gangene du må sette grenser. Hvis grensene blir forstått, og de kommer fra et sted med omsorg, vil de fleste ungdommer sette pris på disse – selv om de ikke alltid vil uttrykke dette til deg.

Tidspunkt for en slik samtale kan være avgjørende, og det er fort gjort at følelsene tar overhånd. Hvis dette skjer, kan du med fordel ta opp samtalen igjen på et annet og mer passende tidspunkt, der begge parter er mer regulert. Unngå da å legge skyld over på ungdommen, men forklar hvorfor du reagerte. Det er mye god omsorg i å sette hendelser inn i en større sammenheng med ungdommen.