Er det bra for barn å kjede seg?

De fleste foreldre hører fra tid til annen at barna «kjeder seg», og vi lurer kanskje på om det er et problem. Er det vårt ansvar som foreldre å underholde barna?

Da kan det være greit å tenke på at det av og til er sunt for barn å ikke ha noe å gjøre. I en hverdag pakket med aktiviteter, plikter og inntrykk trenger de rett og slett å kjede seg innimellom.

«Å kjede seg» betyr heller ikke det samme for alle. Når barn sier at noe er kjedelig, kan det bety flere forskjellige ting. I denne teksten skal vi si noe om tre former for kjedsomhet. To «gode» og en «dårlig» variant:

• 1. Pauser i hverdagen. «Å kjede seg» i betydningen at du ikke har noe å gjøre akkurat nå, er av den gode sorten. Det betyr tid til å dagdrømme eller bearbeide inntrykk og legge planer.
• 2. Kjedelige plikter og «må»-oppgaver er også nyttig. For barna handler dette om å venne seg gradvis til at plikter er en del av livet.
• 3. Feil stimulering fra voksne. Dette er den negative kjedsomheten, og kan komme av at voksne overser barna – eller at barn får for små eller for store utfordringer for eksempel på skolen.

1. Dagdrømmer - små pauser i hverdagen

Den første formen for kjedsomhet handler om de små pausene i hverdagen der det ikke skjer så mye annet.

Det kan hende du må hjelpe barna til å skape slike pusterom i hverdagen. Legg til rette for at de kan la tankene vandre mens de leker eller drømmer seg bort. I praksis kan dette bety å begrense organiserte aktiviteter eller skjermtid.

Når vi dagdrømmer styrker vi hjernens evne til å planlegge hva vi ønsker å gjøre. Og vi vurderer våre egne planer – er de gode eller dårlige? Dermed er dagdrømmene også med på å styrke evnen til konsekvenstenking.

• Kanskje barnet dagdrømmer om å gå alene til butikken for å kjøpe godteri. «Hvordan skal jeg få til det? Oi, det er jo veldig langt – da blir mamma sint!» Slike tankerekker er en øving i å se for seg hvordan verden fungerer. Barnet legger strategier og vurderer konsekvenser.

En del barn vil si at de kjeder seg når det ikke skjer noe, men det betyr ikke at du som forelder må dra i gang en lek eller sette på en film. Som forelder kan du hjelpe barna i gang ved å lage noen rammer:

«Nå er det en halvtime til middag. Nå må du ta med deg broren din på rommet ditt, og så leker dere noe der til jeg roper på dere.»

Dette betyr ikke at du skal være fraværende som forelder, men at du legger til rette for at barna selv tar initiativ, finner på ting og styrer leken.

Gi hjernen pusterom

Noen barn virker slitne og utbrente allerede i tidlig alder. Kanskje har det en sammenheng med alle aktiviteter og planer som legges for barn i dag? De har lange dager i barnehage eller på skole og skolefritidsordning.

I tillegg deltar mange på organiserte fritidsaktiviteter fra de er ganske unge. Dessuten er mange av dagens foreldre opptatt av å finne på ting sammen med barna sine.

Hvis dagene blir så fylt opp av inntrykk og plikter at du aldri får tid til å bare «gjøre ingenting», får ikke hjernen den tiden den trenger til å bearbeide alle inntrykkene. Både barn og voksne trenger tid til å organisere all informasjon vi tar inn via sansene våre.

Når vi tar oss tid til å bearbeide og organisere inntrykkene, får vi flere mentale «knagger» å henge ny informasjon på. Det kan gjøre det lettere å lære eller huske nye ting.

2. «Må»-oppgaver er nyttig

Barn kan synes det er forferdelig kjedelig å måtte gjøre faste oppgaver i huset. Det kan være å sette inn i oppvaskmaskinen, gå ut med søppel, rydde rommet sitt eller ta vare på et kjæledyr.

Men også pliktoppgaver er en positiv form for kjedsomhet, fordi det er en trening på impulskontroll. Barnet lærer seg å gjøre ferdig de kjedelige oppgavene selv om hun egentlig har lyst til å gjøre noe helt annet.

Hvorfor er dette bra? Vel, det er tungt å begynne med de kjedelige må-oppgavene når du flytter hjemmefra som 21-åring hvis du aldri har måttet gjøre dem før.

Også på skolen møter mange barn kravet om repetisjon og pugging av gangetabeller eller skriveregler. Selv om dette ofte er kjedelig, er det nødvendig for å kunne lære andre, mer spennende ting seinere.

3. For lite eller feil oppmerksomhet fra voksne

Barn kan også si at de kjeder seg når de blir oversett eller ikke får den oppmerksomheten de trenger. Dette er den negative formen for kjedsomhet.

Foreldre behøver ikke å leke med barna eller delta i alt barna gjør. Men barn trenger voksne som hører hva de sier, legger til rette for lek om det trengs og er der om barna trenger hjelp eller støtte. Når foreldrene er hjemme kan de begrense sin egen jobb, sine egne aktiviteter eller egen skjermbruk for å være til stede. Slik skaper de rom for samvær og delte opplevelser.

Skole og barnehage

Kjedsomhet kan også skyldes at barnet blir over- eller understimulert i barnehagen eller på skolen.

I førsteklasse på skolen kan fem-seks år gamle barn fort kjede seg hvis de må sitte stille og lære bokstaver hvis alt de egentlig vil er å løpe ut og leke.

På den andre siden har du barna som allerede kan alt, og hvor undervisningen bare oppleves som repetisjon. Det kan også gi en negativ kjedsomhet som kan føre til at de mistrives på skolen.

Hvis barnet sier at det er kjedelig på skolen, kan du som forelder lete etter årsaken bak at de sier dette. Kanskje er det mulig å få hjelp fra skolen til å tilrettelegge og slik forebygge skolefravær eller skolevegring.