Lurer du på om du roser barnet ditt på riktig måte, eller om det er galt å rose for mye?
Ros og anerkjennelse kan gi barna en opplevelse av at noen setter pris på dem, noen ganger for slik de er, andre ganger for det de gjør. Det kan styrke både selvfølelsen og selvtilliten hos barnet, og kan gi ham forsterket tro på seg selv og vekke lysten til å gjenta det han får ros for.
Foreldre har forskjellige måter å rose barna sine på. Noen jubler og applauderer, mens andre nøyer seg med et anerkjennende nikk eller å vise tommelen opp.
På hvilke måter er det naturlig for deg å gi ros?
Presis ros er lettere å forstå
Det er mange ulike måter å gi ros på. Kanskje roser du og partneren din barnet på ulike måter, og for ulike ting? At dere gjør det på ulike måter, betyr ikke at det ikke når fram til barnet. For at barnet skal ta rosen til seg, kan det imidlertid være lurt å være så presis du kan og forklare hva du synes er bra.
«Bra!» sier vi kanskje. Men hvorfor er det bra? Vær spesifikk:
«Så flink du er til å hjelpe søsteren din med å knytte skolissene!»
«Så grei du er som deler med de andre.»
«Jeg ser du strever litt med matteleksen. Men du gir deg ikke med en gang, og det er så bra!»
«Jeg likte godt måten du satte sammen fargene på – der gjorde du en grundig jobb!»
Hva kan barnet klare?
Når du vil oppmuntre barnet til å fortsette med noe som er litt vanskelig, kan du for eksempel si: Jeg ser at du strever hardt med dette, Jeg tror at du kan klare det, eller: Dette går litt bedre for hver gang.
Som forelder må du også forsøke å se hva det er realistisk at barnet kan få til. Å finne balansen mellom å ikke gi seg for lett, og å ikke streve for lenge, kan være utfordrende.
Hvor lenge bør du la barnet streve med skolissene, jobbe med et vanskelig mattestykke eller øve på den krevende pianoleksen?
Ros forsøkene
Vi voksne bør være oppmerksomme på å rose både for det barnet forsøker å få til, og det som barnet faktisk klarer. Altså ikke bare rose barnet for å gå fort på ski, men også for at det reiser seg opp og fortsetter, hver gang det faller langflat i snøen. Slik unngår du at rosen føles som en vurdering av hva de klarer og ikke klarer.
For å unngå at all ros blir forbundet med vurdering av prestasjonen, kan det være fint å legge merke til barnets opplevelse, sette ord på og dele opplevelsen med dem. Du kan for eksempel si:
«Nå ser det ut som du koser deg!»
«Så gøy det er å skli på sklien!»
«Det høres ut som du og vennene dine har det hyggelig sammen.»
Slike kommentarer som speiler barnets opplevelse kan også hjelpe barnet til i større grad å legge merke til indremotivert glede, som en slags motvekt til glede/stolthet basert på andres vurderinger.
Presis ros
gjør det lettere for barnet å forstå hva du setter pris på
kan bidra til å bygge opp et positivt selvbilde hos barnet
kan bidra til å bygge barnets egen tro på at hun kan få til det hun prøver på
Oppmuntring er veldig viktig for barn, særlig når de strever og ikke får det til. Mange av ferdighetene barn skal lære seg er vanskelige i begynnelsen, og det kan være lett å miste tålmodigheten og gi opp. Når du oppmuntrer barnet, formidler du at du ser at barnet prøver hardt, samtidig som du uttrykker tro på at det etter hvert kan få det til.
Den mest verdifulle rosen er
spontan
oppriktig
variert
Det betyr at du bør følge godt med når barnet prøver å mestre nye utfordringer. Gled deg over hva barnet får til, den innsatsen hun gjør, og ikke minst formidle det til barnet på forskjellige måter.
Tips: Gi ros på ein ny måte
Be ein du kjenner om å fortelje om ein gong han eller ho fekk ros som trefte ordentleg. Kjenner du deg igjen? Liknar det på rosen du gir barnet ditt?
Fordi ros påverkar barnet ditt og utviklinga hans. Det du legg vekt på blir òg viktig for barnet ditt. Det er mange grunnar til at vi rosar. Nokre døme er:
for at barnet skal bli glad
for å vise kjærleik
for å gjere barnet betre i det ho held på med
for å oppmuntre henne til å ikkje gi opp
Det kan vere uvant å tenkje at vi rosar barna våre av ein grunn, men ofte ligg kanskje ønsket om å oppmode til noko bak rosen? Uavhengig av kvifor du rosar, kan det vere greitt å tenkje gjennom kva effekt rosen har på barnet ditt.
Kvifor gir du ros?
Når du gir ros til barnet, seier du samtidig noko om kva du synest er viktig. Har du tenkt over kvifor du gir ros, og kva du ønskjer at rosen skal bety for barnet? Det kan til dømes vere at du vil hjelpe barnet til å bli betre i noko, som å symje, sykle, gå på ski eller lese.
Du kan ønskje at barnet ditt skal bli tryggare på seg sjølv, ved å tore å prøve noko nytt eller å snakke med nye barn. Eller kanskje du vil oppmuntre til ein spesiell type åtferd, som at barnet er snill mot andre, et grønsakene sine eller passar innetidene?
Har du tenkt over kva verdiar du formidlar gjennom rosen?
Motiverande ros
Ros kan auke barna sin eigen motivasjon til å meistre nye oppgåver og utfordringar, både heime, på skulen eller i barnehagen. Rosen kan få barnet ditt til å føle at det meistrar.
Både små og store barn er opptekne av ros, fordi dei treng anerkjenning og rettleiing i anstrengingane dei gjer for å meistre verda rundt seg. Barn blir òg motiverte av si eiga meistringsglede. Ein anerkjennande kommentar frå ein vaksen dei bryr seg om, gjer òg godt, akkurat som vi vaksne set pris på at sjefen verdset jobben vi gjer, eller at gjestene rosar maten vi har laga til dei.
Tenk på: Er det skadeleg med for mykje ros?
Nokre foreldre tenkjer at barna kan bli bortskjemde av for mykje ros. Det er heldigvis lite som tyder på det, men det kan hende at rosen ikkje har noka betydning for barnet. Litt som viss nokon skulle rose deg for å knyte skolissene eller pusse tennene sjølv.
Eit viktig poeng i samband med ros og positive tilbakemeldingar, er at vi passar på å ha område, situasjonar og stunder saman med barnet der vurderingar eller positive kommentarar ikkje er eit poeng. Elles kan barnet få kjensla av å vere «under vurdering» heile tida.
Rett forventning til barnet
Det er ikkje alltid like lett å finne balansen mellom å forvente for mykje eller for lite av barnet. Som mamma eller pappa må du ta omsyn til kva barnet ditt faktisk kan få til, og korleis og kor raskt barnet lærer nye ferdigheiter.
For høge forventingar kan skape stress og uro, medan for låge forventingar ikkje gir barnet den utfordringa det treng.
Er du usikker på om forventningane dine er realistiske, og om rosen din ”treffer” ” slik han skal? Prøv å sjå deg sjølv og barnet utanfrå. Kva seier du eigentleg for å oppmuntre og rose barnet, og korleis reagerer han eller ho på det du seier?
Barn kan òg oppmuntrast til å lære å vurdere seg sjølv. Du kan spørje: Kva synest du sjølv om det du har fått til? Noko av det finaste vi kan gi barna våre, er evna til å vurdere seg sjølv positivt, og å bli trygg på den verdien ho har.
Sjekkliste for god ros
Ros som er god for barnet er
konkret: «Her har du brukt mange fine fargar, ser eg. Fortel meg meir om kva du har teikna her», i staden for: «Det var ei fin teikning»
kort og oppriktig: «Takk for at du hjelpte meg med å rydde»
sagt med eit språk barnet forstår: «Takk for at du venta medan eg snakka i telefonen»
levert med eit positivt kroppsspråk, andletsuttrykk og stemmeleie utan negativt vedheng: «Fint at du gjorde alle leksene dine til i dag», i staden for: «Fint at du gjorde leksene dine til i dag, men kvifor kan du ikkje gjere det kvar dag slik søster di pleiar?»
Ros som kan opplevast forvirrande og rart for barnet:
ros for noko barnet klarer utan å anstrengje seg
tilfeldig, mekanisk og lite konkret ros («Flink gut!»)
ros som barnet ikkje kjenner seg igjen i
openberr overdriven ros («Du er den flinkaste i verda!»)
Rosar du barnet ditt på ein måte han eller ho forstår?
