Vanskelige følelser – slik kan du hjelpe barnet

Klarer du å hjelpe barnet å gjenkjenne og takle det som skjer, blir han bedre kjent med sine egne følelser, og bedre rustet til å hanskes med dem senere. Når du blir med inn i både gode og vanskelige følelser, hjelper du ham å gjenkjenne og takle det som skjer.

Enklere å håndtere følelser vi kjenner igjen

Vi opplever alle følelser som kan være vanskelige å håndtere. Vonde følelser, som redsel, sorg, sinne eller frustrasjon kan oppleves som både skremmende og forvirrende. Ofte reagerer vi bare på et ubehag. Noen ganger kan vi for eksempel bli sinte når vi egentlig er redde, misunnelige, såret eller når vi opplever at krav til oss blir for store. Når vi gjenkjenner og forstår ubehaget/følelsen, kan det bli litt enklere å håndtere, fordi vi får en annen mulighet til å regulere oss selv.

Kanskje har du opplevd å få umiddelbart lyst til å takke nei til en invitasjon. Dersom du gjenkjenner at ubehaget du kjenner er redsel for å ikke ha noen å prate med i selskapet, kan du i større grad forstå deg selv. Da kan du velge om du vil la redselen stoppe deg fra å gå, eller om du skal ta sjansen på at det kommer til å gå bra.

På samme måte kan det å forstå at du gruer deg til å snakke foran en forsamling, bidra til at du tør å gjennomføre talen. Du vet jo at det er en helt normal følelse som de fleste har i liknende situasjoner. Da klarer du kanskje å utfordre deg selv til å gjøre det som oppleves som skummelt.

Trygghet og trøst

Har du tenkt på hvor sensitivt alarmsystem små babyer har? Når de føler seg urolige, gråter de, slik at vi kommer for å roe dem ned. Større barn trenger også forskjellig typer støtte for å forstå at følelser ikke er farlige, men helt naturlige og vanlige å ha.

Er barnet sint, trenger det at noen hjelper det til å roe seg. Er barnet redd, trenger hun at noen trygger henne. Er barnet lei seg, trenger hun å bli trøstet. På samme måte trenger tenåringen forståelse når hun synes det er flaut med den nye tannreguleringen.

Hva skjer inne i barnet?

Barn trenger ofte hjelp fra voksne for å forstå hvorfor de føler det de føler. Eksempelet ovenfor illustrerer at behovet ikke forsvinner, selv om barnet blir eldre. Tenk bare hvor mange ”nye” og kompliserte følelser som er forbundet med ungdomstiden. Når du hjelper barnet ditt med å tolke følelsene han opplever, og viser at de er helt ok, vil han føle seg tryggere.

Noen av oss har lettere for å vise og snakke om følelser enn andre. Noen av følelsene barnet ditt viser kan også være enklere å akseptere enn andre. For en voksen kan det for eksempel være lettere å ta imot et barn som er lei seg enn et barn som er rasende. Hvor tolerante vi er ovenfor ulike følelser varierer veldig fra person til person, fra familie til familie og fra kultur til kultur.

Sett ord på følelsene

Det skal lite til før barn blir overveldet eller forvirret av sine egne følelser, og blir urolig inni seg. Det kan det være vanskelig å leve seg inn i som voksen. Vi forstår jo at mannen i butikken ikke er farlig, at vi må stå i kø uten å bli alt for utålmodige, eller at det er normalt å føle seg urolig når man er forelsket.

Likevel er det viktig at du som voksen øver deg på å vise forståelse for det barnet føler. Det kan du gjøre ved å forsøke å sette ord på det barnet opplever, som å si: «Nå tror jeg du ble litt lei deg», eller: «Ble du litt skuffet nå?»

Ordene hjelper barnet best om du også viser forståelse for barnet på andre måter, som når ansiktet ditt viser medfølelse og stemmen din formidler varme.

Du kan forsøke å forstå hva barnet føler, og dere kan sette ord på det sammen: «Det kan være litt skummelt med første skoledag, det er mange nye fjes, og det tar litt tid å bli kjent.» Eller: «Hva var det som skjedde? Er du sint? Eller mest redd?» Da lærer barnet å forstå, gjenkjenne og takle sine egne følelser.

Forstå, ikke fjerne

Når vi føler oss forstått, er det lettere å føle seg trygg og rolig. Slik er det også for oss voksne. Kanskje spesielt når man føler seg litt dum, redd eller flau over noe. Da er det godt hvis noen forstår deg og gir uttrykk for at de liker deg likevel.

Som mamma eller pappa er oppgaven din først og fremst å prøve å forstå, ikke å ta bort følelsen. Hvis femåringen faller og slår seg, kan det være bedre å sette ord på det: «Nå så jeg at du fikk vondt», framfor å prøve å avlede.

Det kan være både ubehagelig og vanskelig for oss å gå inn i det som ikke føles så greit, uten å ta grep for å ordne opp. Vi vil jo så gjerne hjelpe til, så barnet vårt får det bedre!

Ikke bagatelliser barnets følelser

«Pytt, pytt», sier vi kanskje, «dette kommer til å gå kjempefint!»

Men hvor mye hjelp er det egentlig i et sånt utsagn? Hvis du gruer deg til å fly eller til tannlegetimen, er det kanskje ikke det du ville trengt å høre selv?

Ved å bagatellisere barnas opplevelser og følelser, risikerer vi at de oppfatter at vanskelige følelser er noe de bør legge lokk på og ikke snakke for mye om.