Vanskelige følelser – slik kan du hjelpe barnet

Klarer du å hjelpe barnet å gjenkjenne og takle det som skjer, blir barnet over tid mer følelsesmessig robust. Barnet blir kjent med egne følelser, erfarer at følelser går over og hva de kan gjøre for å få det bedre.

Hvorfor er det viktig å kjenne igjen følelser?

Vi opplever alle følelser som kan være vanskelige å håndtere. Vonde følelser, som redsel, sorg, sinne eller frustrasjon kan oppleves som både skremmende og forvirrende. Ofte reagerer vi bare på et ubehag. Noen ganger kan vi for eksempel bli sinte når vi egentlig er redde, misunnelige, såret eller når vi opplever at krav til oss blir for store. Når vi gjenkjenner og forstår ubehaget/følelsen, kan det bli litt enklere å håndtere fordi vi får en annen mulighet til å regulere oss selv.

Kanskje har du opplevd å få umiddelbart lyst til å takke nei til en invitasjon. Men har du tatt deg tid til å oppdage hvorfor? Dersom du gjenkjenner at ubehaget du kjenner for eksempel kan handle om redsel for å ikke ha noen å prate med i selskapet, kan du i større grad forstå deg selv. Da kan du velge om du vil la redselen stoppe deg fra å gå, eller om du skal ta sjansen på at det kommer til å gå bra. Eller er det noen du kan dra sammen med eller fortelle hva du er redd for?

På samme måte kan det å forstå at du gruer deg til å snakke foran en forsamling, bidra til at du tør å gjennomføre talen. Du vet jo at det er en helt normal følelse som de fleste har i liknende situasjoner. Da klarer du kanskje å utfordre deg selv til å gjøre det som oppleves som skummelt..

Hva skjer inne i barnet?

Barn trenger ofte hjelp fra voksne for å forstå hva de føler og hvorfor . Har du tenkt på hvor sensitivt alarmsystem små babyer har? Ofte skal det lite til hos babyer før de gråter. Det er normalt og slik de uttrykker ubehag. Som foreldre gir det oss beskjed om at barnet trenger hjelp fra oss. Vi trøster barnet og hjelper dem å roe seg ned.

Større barn trenger også forskjellig typer støtte for å forstå at følelser ikke er farlige, men helt naturlige og vanlige å ha. Er barnet sint, trenger det hjelp av deg som forelder til å roe seg ned. Er barnet redd, trenger det at du trygger barnet. Er barnet lei seg, trenger barnet trøst. På samme måte trenger tenåringen forståelse når hen synes det er flaut med den nye tannreguleringen.

Eksemplene ovenfor illustrerer at behovet for å gjenkjenne følelser og holde dem ut, ikke forsvinner selv om barnet blir eldre. Tenk bare hvor mange ”nye” og kompliserte følelser som er forbundet med ungdomstiden. Når du hjelper barnet ditt med å tolke følelsene hen opplever og viser at de er helt ok, vil barnet over tid føle seg tryggere.

Hva konkret vil det si å hjelpe barnet med følelser?

Du hjelper barnet ditt ved å forsøke å forstå hva barnet føler og ved å sette ord på det sammen med baret. Eksempel på dette kan være: «Det kan være litt skummelt med første skoledag, det er mange nye fjes, og det tar litt tid å bli kjent», eller: «Hva var det som skjedde? Er du sint? Eller kanskje mest redd?». Da lærer barnet å forstå og gjenkjenne sine egne følelser.

Ordene hjelper barnet best om du også viser forståelse for barnet på andre måter, som når ansiktet ditt viser medfølelse og stemmen din formidler varme. Hvis femåringen faller og slår seg, kan det være bedre å sette ord på det: «Nå så jeg at du fikk vondt», framfor å avlede barnet ditt. Normalt sett vil intensiteten i følelser gå raskt over. Å slå kneet sitt er gjerne veldig vondt med en gang. Etter en ti minutter er det gjerne ikke så vondt lenger og etter en time kan barnet ha glemt hele såret.

Som mamma eller pappa er oppgaven din først og fremst å prøve å forstå, ikke å ta bort følelsen. Når vi føler oss forstått, er det lettere å føle seg trygg og rolig. Slik er det også for oss voksne. Kanskje spesielt når man føler seg litt dum, redd eller flau over noe. Da er det godt hvis noen forstår deg og gir uttrykk for at de liker deg likevel.

Foreldres egne følelser

Forelde har også følelser. Og det er få ting som kan være mer krevende enn sterke følelsesmessige reaksjoner fra barnet vårt. Ofte passer det dårlig. Det skjer mens vi skal rekke noe, mens vi er opptatt eller mens vi er på besøk og gjerne vil vise oss som gode foreldre med “greie” barn. Da er det viktig at vi først og fremst tar ansvar for vår egen uro uten å la det gå utover barnet. Det skjer ved at vi gjenkjenner hva som skjer i oss selv i møte med barnet. Først da er det mulig for å ta ansvar for egne følelser og igjen bli følelsesmessig tilgjengelig for barnet.

Som forelder kan det ofte være vanskelig å forstå barnets følelse eller styrken på den. Det skal lite til før et barn blir overveldet av egne følelser. Kanskje du tenker at barnet ditt “overreagerer” eller reagerer “tåpelig”. For oss som voksne er det lett å forstå at barnet må kle på seg nok klær før det går ut om vinteren, at det å stå i en kø tar tid uten av vi får gjort noe eller at det normalt å føle seg urolig når man er forelsket.

«Pytt, pytt», sier vi kanskje, «det der er ikke noe å ta på vei for» Men hvor mye hjelp er det egentlig i et sånt utsagn? Hva trenger du selv å høre når du føler deg overveldet?

Ved å bagatellisere barnas opplevelser og følelser, risikerer vi at de oppfatter at vanskelige følelser er noe de bør legge lokk på og ikke snakke for mye om, eller at det er noe galt med dem som reagerer.

Mange foreldre opplever det også som vanskelig å skulle vise at det forstår uten å nødvendigvis “ordne opp” med en gang. Vi vil jo så gjerne hjelpe til, så barnet vårt får det bedre. Et viktig første steg er å anerkjenne barnets opplevelse. Dernest er det mange barn som også kan trenge hjelp i en gitt situasjon.

Barnet ditt trenger at du som forelder viser forståelse for det barnet føler. De trenger det også når du selv tenker det er en “overreaksjon” eller “tåpelig” å reagere så sterkt.

Forskjeller mellom foreldre

Noen av oss har lettere for å vise og snakke om følelser enn andre. Hvor tolerante vi er ovenfor ulike følelser varierer veldig fra person til person, fra familie til familie og fra kultur til kultur. Typisk vil mange oppleve at den ene forelderen synes noen følelser er lettere å møte enn det er for den andre. For eksempel kan en forelder synes det er greit når barnet viser sinne, men den andre forelderen kan reagere med redsel eller fort bli sint tilbake.

Tenk gjennom: Hvordan hjelper du best et barn som er overveldet av følelsene sine?

Hva sier du til

• en sint treåring som river til seg vennens leketøy?
• en ulykkelig seksåring som har blitt «dumpet» av sin beste venn?
• en storesøster som legger seg i vognen til den nye babyen?
• en tolvåring som har sett Star Wars, og både er redd og litt flau fordi han ble redd?
• en fortvilet åttendeklassing som synes karakteren på matteprøven er altfor dårlig?

Noen ganger hjelper du kanskje best til ved å bare være der og snakke om følelsen sammen med barnet.