Selvstendige barn

Når det lille barnet skal lære å gå, trenger hun mye hjelp fra deg til å begynne med. I begynnelsen må du holde henne i begge hendene, etter hvert avanserer dere til én hånd, og til slutt holder hun deg kanskje bare i en finger, før hun slipper den også. Hun vil vakle og falle gang på gang, men «rister seg løs» og fortsetter på egen hånd når du tilbyr henne hjelp. Hun vil klare selv!

Barn er i stadig utvikling på alle områder, så dette bildet kan overføres til mye av det barna skal lære seg, enten det er fysiske, følelsesmessige eller sosiale ferdigheter.

Hjelper du for mye til?

Ofte er det godt ment hvis vi faller for fristelsen til å hjelpe barnet vårt for mye, og nærmest overtar oppgaven for ham. Dette kan likevel skape en hjelpeløshet hos barnet, slik at han tror at han ikke kan få det til. Barn som alltid får hjelp før de får sjansen til å prøve selv, får heller ikke kjenne på den gode følelsen av å få til noe helt selv.

• Tenk etter: Er det situasjoner der du tenker barnet ditt kunne ha godt av å forsøke seg mer på egen hånd?

Fysisk støtte og følelsesmessig støtte

Som mamma eller pappa er det ganske enkelt å forstå når og hvordan man støtter barnet i rent praktiske ferdigheter, som å lære å kle på seg, vaske hendene selv og rydde etter seg. Det kan være mer utfordrende å lære barnet sosiale ferdigheter, som å leke med andre, forstå sosiale spilleregler, ta andres perspektiv eller å takle sine egne følelser.

Hvor mye skal du

• hjelpe barnet ditt med å få kontakt med andre barn? Når skal du eventuelt blande deg inn?
• prøve å forklare barnet? Hvor mye det er best at hun erfarer på egen hånd?

Det er i alle fall sikkert at barnet trenger din støtte når hun opplever vanskelige følelser. Dette gjør du ved å forsøke å finne ut hva hun opplever, hvorfor hun reagerer som hun gjør og å hjelpe henne med å sette ord på det som skjer.

Ligger lista passe høyt?

Å finne ut hva som er en passe stor utfordring for et barn, kan være ganske krevende. Vi vil ikke at barna skal føle seg stresset eller redde for å ikke være gode nok. Det er heller ikke lurt å tilrettelegge så mye for dem at de ikke forventer noe som helst av seg selv.

I blant gjør vi ting for barnet som hun hadde klart fint på egenhånd, fordi det går mye raskere enn hvis barnet skal gjøre det. Det kan for eksempel være å kle på, mate eller rydde bort lekene for det lille barnet, eller å pakke sekken, legge fram klær og smøre matpakken når barnet er større.

Det er lett å glemme at barnet får mye mer mestringsglede når vi bare hjelper til litt, og lar dem klare resten selv.

Når du klarer å gi barnet en oppgave som gjør at hun må strekke seg litt, gir det henne både mestringsfølelse og selvtillit til å klare nye utfordringer.

Hverdagen handler ikke bare om at barnet skal lære nye ting. Noen ganger er det fint å gjøre ting bare fordi det er hyggelig, eller fordi barnet vårt trenger en oppmuntring. Vi foreldre bør være oppmerksomme på at det kan være lett å overvurdere barnet også.

Et lite barn kan for eksempel ha et veldig godt språk, uten at det nødvendigvis forstår alt det sosiale eller emosjonelle som foregår i en situasjon. På samme måte kan et barn med små søsken få så mye ros for å klare seg selv, at det til slutt kan være vanskelig å be om hjelp.

Tenk på:

• For å gi passe doser utfordringer gjelder det å se an både situasjonen og barnet ditt – hva trenger hun fra meg akkurat nå?
• Spør deg selv: Hjelper jeg barnet mitt nå,eller tar jeg fra henne muligheten til å mestre

Avvent situasjonen og vær tålmodig

Når barnet opplever noe som er vanskelig, kan det være ganske utfordrende å ikke gripe for tidlig inn for å «ordne opp» og fjerne problemet. En situasjon som er ubehagelig for barnet, vil ofte være ubehagelig for den voksne også. Vi føler med dem og vil beskytte dem så godt vi bare kan. Noen ganger husker vi i tillegg egne opplevelser fra oppveksten. Det kan bli ekstra sårt og vanskelig for oss.

Et eksempel kan være sønnen som strever med å tilpasse seg barna i den nye barnehagen, noe som får moren til å minnes følelsen av å stå utenfor fra sin egen barndom.

Da kan det være riktig å holde litt tilbake, slik at barnet får oppleve å komme seg igjennom det som er vanskelig.

For å holde tilbake kreves det at vi voksne klarer å stå i situasjonen, avvente litt, og la barna forsøke å løse det vanskelige på egen hånd. For eksempel kan to barn være uenige om noe. Da kan barna kanskje lære mer av å prøve å bli enige seg i mellom, enn hvis en voksen umiddelbart griper inn?

• Det er ikke foreldrenes oppgave å fjerne alle utfordringer og vanskelige ting eller ubehag, men å hjelpe barna igjennom det. Hvor mye hjelp trenger barnet ditt?

Barn trenger altså både praktisk og følelsesmessig støtte for å utvikle seg. For å gi det, må du "stille deg inn" akkurat der ditt barn befinner seg, både med tanke på modenhet og personlige egenskaper, omtrent som du stiller inn på en radiofrekvens. Klarer du å gi barnet ditt noe å strekke seg etter, uten å ha så store forventninger at han stadig feiler? For å gi barnet passe vanskelig oppgaver, må du se barnet som et unikt individ som ikke nødvendigvis kan behandles likt som søsken eller andre barn.

Gir du litt slipp?

Synes du det er krevende å la barnet ditt prøve seg på egen hånd? Det kan føles skummelt å la barna slippe til, det innebærer jo at du mister kontrollen litt. Når det lille barnet hjelper til på kjøkkenet, blir det ikke akkurat enklere for deg, og tidsplanen må nok også justeres litt.

Du er ikke alene om å være litt urolig de første gangene barnet ditt er ute og leker på egen hånd, når hun øver seg på å skjære brødskiver eller klatrer i et tre. Men det betyr ikke at aktiviteten i seg selv er farlig. I andre tilfeller kan vi tenke at dette klarer barnet fint selv, og så viser det seg at hun likevel trenger eller ønsker hjelp fra oss voksne.