Vennskap i barneskoleårene

Det å starte på skolen er en stor overgang, fra lek og moro i barnehagen. Nå skjer leken i friminuttene og det er mye nytt. For mange kan dette være en krevende omstilling.

Når barna begynner på skolen, får de ofte nye venner, og også nye forventninger til hva en venn er. De fleste barn ned til seksårsalderen er i stand til å forstå andre barns perspektiv, og hva som er rettferdig for seg selv og andre. Likevel er begrepene om gjensidighet og rettferdighet veldig absolutte, noe som gjør at barn kan være ganske dømmende både overfor seg selv og andre.

Barn kan for eksempel tenke:

• Alle må få akkurat like mye hvis man deler noe, for eksempel en flaske brus. Barna måler gjerne glassene mot hverandre for å se at det er helt likt.
• «Om jeg gjør noe fint for deg må du gjøre noe fint for meg. Om du ikke gjør det er det urettferdig og du er ikke en god venn.»

En del av gjengen

Gjennom hele barneskolen ønsker de fleste barn sterkt å passe inn og være som alle andre. I denne perioden begynner også mange vennegjenger å ta form, og det blir viktig å være en del av gjengen. Det kan skape usikkerhet der barnet lurer på: «er jeg med i gjengen eller er jeg ikke?»

Når barna blir 10-11 år gamle, er det ikke så viktig at en venn driver med samme fritidsaktiviteter eller leker, det som blir viktig er å kunne dele hemmeligheter. Hvem du kan stole på blir et tema. Den absolutte rettferdigheten slipper taket, og de blir bedre på oppriktig gjensidighet med et ønske om at den andre skal ha det bra. I denne alderen blir det veldig viktig å finne sin egen flokk og tilhørighet. Det er hovedsaken, noe som også gjør det veldig sårbart om du er «innenfor eller utenfor».

Utestenging

I denne alderen kan det å bevisst holde noen utenfor vennegjengen begynne å bli mer systematisk og sofistikert. Barna vil «klatre» oppover sosialt, men barn er ikke alltid i stand til eller villige til å se hvordan det går ut over andre. Derfor er det viktig at du som forelder fortsatt er tett på, selv om du er mer i bakgrunnen enn da barna var yngre.

Det er ingen enkle løsninger på dette, men som forelder kan du støtte barna dine til å være generøse og inkluderende, uten at du må gi inntrykk av at de kjipe eller dårlige mennesker. Det kan være små ting i hverdagen som;

• en liten dult fra deg som voksen om at «det kan være vondt for Ida eller Truls når du skriver sånt»
• at du går foran og viser at du er generøs mot dem rundt deg både i ord og handling
• at du ikke lar barna styre invitasjoner – men tar regi og fortsetter å invitere hele klassen, eventuelt alle jentene eller alle guttene på bursdager, halloween eller andre merkedager

Hvis barnet ditt er utenfor

Fra femte klasse til ungdomsskolen er kanskje den vanskeligste perioden med tanke på å være utenfor. Det kan være vondt både for deg som forelder og for barnet å oppleve at han ikke blir inkludert.

Det er heller ikke så mye konkret du som forelder kan gjøre her for å endre på situasjonen. I denne alderen kan du ikke kreve av andre at barnet ditt skal være inkludert i en vennegjeng. Det viktigste er derfor å styrke og støtte ditt eget barn.

Å ikke føle seg god nok kan føre til at han trekker seg inn i seg selv og blir taus. Det verste er at barn som havner utenfor gjerne føler at det er dem selv det er noe i veien med. Derfor er det ekstra viktig at barna opplever at de er gode nok, og i alle fall ikke at de føler at de skuffer foreldrene med å ikke være populære. Omsorg og varme samt det å vite at han ikke er alene er noe av det viktigste du kan gi barnet.

For å styrke barnet ditt i sosiale settinger er det viktig å snakke sammen og være støttende. Da kan du som voksen;

• holde den gode dialogen i gang ved å stille spørsmål som: «hva skjedde i dag?», «hvordan gjorde du da?», «hva tenker du om det?»
• hjelpe barna til å bli gode til å forhandle, forstå sosiale dynamikker, gi dem gjerne noen tips som kan være gode samtalestartere - noe en har felles interesse av. Det kan kreve litt «forarbeid med en voksen» for å forstå hva de andre barna er opptatt av, og da blir det enklere å finne spørsmål som treffer. Det kan være enkle ting for å vise interesse for den andre og som ikke legger opp til ja- eller nei-svar. De aller fleste liker å få positiv oppmerksomhet, så det kan være lurt å begynne med en anerkjennelse av den andre og følge på med et spørsmål. Det kan være enkle spørsmål som:
  • «Så kult at dere vant kampen i går, hvordan greide dere å skåre så mange mål?»
  • «Det virker som du kan veldig mye om Minecraft, har du sjekket ut hvordan du kan bruke de nye funksjonene?»
  • «Så flink du var i engelsktimen, du kan veldig mange ord. Hvordan greier du å huske alt det?»
  • «Nå har det blitt veldig varmt. Hadde vært kult å prøve noen nye badeplasser, vet du om noen i nærheten?»
  • «Sykkelen din er skikkelig kul, hvordan fungerer girene på denne?»
• være positiv til dataspill eller andre online-aktiviteter. Det er også en sosial arena, og det kan være et alternativ når en opplever å ikke passe inn ellers. I dag kan barna også få venner på nettet.
• finne aktiviteter utenfor skolen, der barna opplever at de hører til og er velkommen, der de har noen ventiler og en pause. Det kan gjøre at de kommer seg igjennom resten av uka. Det kan også gi barnet en følelse av at det er noe for henne der ute i fremtiden.
• gjøre hyggelige ting som familie og fortsette å være en trygg og god mamma eller pappa.