Hvordan snakke med barn om kropp og overvekt

Hvorfor kan det være lurt å snakke om overvekt?

Mange foreldre synes det kan være vanskelig å snakke med barnet sitt om overvekt, og er redde for at han eller hun skal bli lei seg og få det vanskeligere. Det er likevel flere gode grunner til å gjøre det hvis du er bekymret:

• Barnet legger ofte merke til mer enn vi voksne tror.
• Barn og unge med overvekt kan føle seg annerledes, eller de kan streve med vanskelige følelser knyttet til mat og kropp.
• Følelsene blir ikke borte om vi snakker om det, men å ta opp temaet kan bidra til at barnet føler seg mindre alene og virke skamreduserende.
• Ved å snakke om overvekt kan du få informasjon av barnet som gir deg bedre forutsetninger for å kunne gi støtte.

Hvordan starter jeg samtalen?

Det kan være lurt å tenke gjennom når det passer å starte praten:

Når du skal snakke med barnet ditt om kropp eller overvekt så er det viktig at du selv er rolig. Unngå derfor å ta det opp i krangler eller når du selv har en dårlig dag. Dersom vi snakker om vanskelige ting med barn når vi selv er sinte eller stressa, blir ikke samtalene gode.

For å sikre at det blir en trygg og ærlig samtale så er det lurt å ta det opp alene med barnet, uten søsken eller andre tilstede.

Du kan åpne samtalen med noe du har lagt merke til hos barnet, enten noe de har gjort eller sagt i det siste som kan være relatert til trivsel.

For eksempel: «Jeg har lagt merke til at du:

• ikke vil være med på fotballen
• ikke er like mye med venner lengre
• ikke er med på svømming
• ikke vil ha gym på skolen
• er mer stille
• virker mer lei deg
• ikke vil kle av deg t-skjorta på stranda

Du kan følge opp med spørsmål som:

• Hvor lenge har du hatt det sånn?
• Er det noe/noen som plager deg?
• Er det noe spesielt du tenker på?

Barn trenger ofte litt lengre tid for å svare, så la det gjerne tenke litt. Om barnet blir stille en stund kan du også prøve å hjelpe med å si «nå ble du veldig stille. Fortell meg gjerne hva du tenker på».

«Er du sulten eller lei deg?»

Mat og følelser henger tett sammen – på godt og vondt. Som foreldre har vi muligheten til å hjelpe barnet med å bli kjent med hvordan de ulike følelsene kjennes ut i kroppen.

• Hvordan kjennes det ut når man gleder seg versus når man gruer seg til noe?
• Hvordan kjenner man sinne i kroppen?
• Og hvordan kjennes det ut i kroppen når man er lei seg?

Mange barn og unge kan oppleve at mat blir den beste løsningen når følelsene blir store eller vanskelige.

Mat kan oppleves som omsorg og trøst, eller dempende på vonde følelser. Så både det å spise mer eller mindre enn kroppen trenger kan oppleves som en måte å få det litt bedre på. Målet vårt må være at barna får andre strategier når de kjenner på følelser de ikke klarer å håndtere selv.

Kan jeg si noe galt?

En del foreldre er redde for å si noe galt når de skal snakke med barnet om overvekt. Men, det er sjelden at en ting man sier fører til en spiseforstyrrelse, og det vil gå bra om man gjør det på en ordentlig og god måte. Det er likevel noen ting man kan unngå i samtaler med barn:

• Ikke fokuser på vekten – heller på helsen.
• Unngå ord som «feit» og «tjukk».
• Ikke snakk om vektnedgang, dietter, bli tynn – men om å ha en sunn og sterk. kropp som orker å gjøre alt man ønsker.
• Ikke snakke for ofte om det i det daglige – det er de konkrete handlingene man gjør som skaper endringen.
• Ikke snakk om egne aktuelle kroppskomplekser.
• Unngå fokus på hva barnet ikke skal spise så mye av – mer på hva som er godt for kroppen.

«Ikke bry deg om hva de andre sier, du er fin som du er»

Om barnet kommer hjem fra skolen og har fått kommentarer på kropp/vekt av andre, vil det være viktig at du møter opplevelsen barnet har før du forsøker å «ta bort» det som er vanskelig.

Vi voksne kan være litt for raske med å komme med råd og løsninger. Som mamma eller pappa er oppgaven din først og fremst å prøve å forstå barnet, ikke å ta bort alle de ubehagelige følelsene.

Det kan være vanskelig for oss å ikke ta grep for å ordne opp. Vi vil jo så gjerne hjelpe til, så barnet vårt får det bedre, helst med en gang. Men om vi er for raske til å gi råd, kan vi gå glipp av viktig informasjon fra barnet.

Dersom barnet kommer hjem og sier: «Kasper sa jeg var den feiteste i klassen» og du sier «nei, det er du ikke. Du er perfekt som du er» så stopper du samtalen. Det du heller kan forsøke å si er:

• «Det ser ut som du ble ganske lei deg? Stemmer det?»
• «Huff, det hørtes vondt ut / ikke gøy ut / kjipt ut!»

Og videre:

• «Fortell meg mer om hva som skjedde!»
• «Det vil jeg gjerne høre mer om.»

Når du tror du har forstått situasjonen kan du komme med råd og innspill. Rådene og tiltakene fra deg som forelder bør dreie seg om felles prosjekter i familien og ikke noe barnet skal endre på alene.

Alle foreldre kan si noe som blir feil

Som foreldre vil man si og gjøre ting som blir feil selv om det ikke er ment slik. Det er bedre å si noe feil og reparere enn å forsøke å gjøre alt rett. Hvis du sier noe som ble feil, eller som barnet reagerer på, så benytt det som en mulighet til å komme nærmere barnet.

Tenk at «her får jeg en mulighet til å bli bedre kjent med barnet mitt» fremfor «alt jeg sier blir feil». Du kan for eksempel si: «huff, dette kom helt feil ut, la meg prøve på nytt», «jeg ser du reagerte på det jeg sa, jeg vil gjerne vite hva som ble feil», «jeg er lei meg for at det kom ut sånn, kan du fortelle meg hva synes er vanskelig/tenker på».

Å lære å like seg selv

Barnet og ungdommen skal leve mange år i kroppen sin. Så hvordan kan vi som foreldre støtte barnets prosess med å få et godt forhold til egen kropp? Det er flere måter vi som voksene kan bidra. Her finner du noen eksempler:

• Finn aktiviteter som barnet finner mestring og glede i. Det er viktig at aktivitet. oppleves som lystbetont og noe man har lyst til å gjøre fremfor noe som blir et ork.
• Bidra til at familien tar gode og sunne valg i hverdagene.
• Bruke mat som er godt for kroppen også som kosemat og snacks.
• Unngå å snakke negativt om deg selv og kroppen din til barna – foreldre er barnas viktigste forbilder.
• Ikke fokuser på utseende til kroppen, men funksjonen kroppen har.

• Artikkelen er produsert i samarbeid med Oslo universitetssykehus

Artikkelen er produsert i samarbeid med Oslo universitetssykehus