Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Hedvig Montgomery om nettmobbing og utestenging

Hvordan kan vi være gode foreldre for barna våre hvis de utsettes for nettmobbing eller digital utestenging? – Vi må hjelpe barna våre ved å «stå i det» sammen med dem fremfor å tro at vi kan løse det for dem, mener Hedvig Montgomery.

Hedvig Montgomery (Foto Janne Rugland)

Stygg språkbruk, dårlig oppførsel og mobbing på nett er like alvorlig som når det skjer andre steder. Nettet og sosiale medier kan oppleves som et fristed uten tilsyn fra voksne, og det er lettere å sende stygge meldinger når man ikke er sammen fysisk.

– Noe av det som gjør nettet så vanskelig, er at vi får så mye mindre informasjon enn når vi snakker sammen ansikt til ansikt. Vi kan for eksempel ikke se om noe blir sagt med et smil. Ting ser også ofte mer sant ut når det blir skrevet enn når det blir sagt. I tillegg kan innholdet spres til flere, slik at omfanget blir større, sier Hedvig Montgomery, psykolog og spesialist i familie- og parterapi.

Utestenging

Utestenging og stillhet kan være like sårende som stygge kommentarer. Flere sosiale medier brukes til ekskludering, for eksempel grupper på Snapchat der mange får være med, mens noen stenges ute. Gjennom Snapmap kan man følge med og se at de andre er sammen, mens man selv ikke er invitert med.

Barn er redde for strenge reaksjoner

Mens den digitale mobbingen er godt synlig for de unge, er den ofte helt usynlig for foreldre. Noen barn er åpne og forteller om vonde opplevelser på nett. Andre kan holde det de opplever skjult fordi de er redde for at foreldrene vil reagere med å slette apper eller begrense tilgangen til nett og mobil.

Hvis foreldre begrenser tilgangen til sosiale medier, kan resultatet være at barnet opplever det som en urettferdig straff. Mye av livet leves på skjerm, og det er her de kommuniserer med alle de kjenner.

Barn forteller hvis de har tillit

Montgomery minner om at det å fortelle om noe vanskelig, er en tillitssak. Hun kaller tillit en form for valuta, noe vi foreldre bygger opp til barna over tid. Tilliten gjør at de føler seg trygge og kan komme til oss når de trenger hjelp.

– Denne valutaen må vi pleie og holde ved like gjennom hele oppveksten. Vi må vise barna at vi klarer å høre om det vonde og vanskelige. Vi må vise at vi lytter til det de sier, ikke bare kommer med raske løsninger. Tillit er en «langsom» ting å opparbeide, påpeker hun.

Ikke la deg styre av bekymring

Som forelder kan det være krevende å være vitne til at barnet vårt utsettes for mobbing og ekskludering, enten det er på nett eller i det fysiske rom. Montgomerys råd er å ikke la bekymringen ta overhånd.

– Mange foreldre kan ha vanskelig for å forstå og akseptere at barnet opplever vonde ting. Det er umulig å unngå, og det vil alltid være noen som opplever mobbing og utestenging, sier psykologen.

Snakk med barnet og skap gode øyeblikk

Rådet fra Montgomery er det samme enten man har yngre barn eller tenåringer. Hun mener det beste vi kan gjøre, er å lære barnet å forstå og takle at livet innimellom er vanskelig, og at mennesker rundt en kan oppføre seg dårlig. Men barna skal oppleve at det å dele det vonde, gjør at de får en med på laget, at bekymringen blir mindre. Å bære noe alene er tungt for barn i alle aldre.

– Enten man er ni år eller 14, er det lett å bli overveldet og tro at det ikke finnes utveier. Mitt budskap er enkelt: Gå sammen med barnet i denne viktige sosiale utviklingen, så det ikke føler seg så alene. Det handler om å koble seg på barnets følelser, snakke om hvordan det kjennes.

Skap gode øyeblikk der dere gjør hyggelige ting sammen, så barnet ser at livet ikke er fastlåst, råder psykologen. Etter hvert vil du finne ut om det er mer du skal gjøre, og hva. Men å være for rask i handlingene, kan føre til at barnet mister tillit til deg.

Meld fra til skolen

Samtidig mener hun det er viktig å melde fra til skolen dersom situasjonen vedvarer og barnet har det utrygt:

– Lærere trenger at foreldre sier fra om at: «Nå skjer det noe i jentegruppa, barnet mitt har det ikke bra». Det gir læreren en mulighet til å snakke med elevene om hva det er å være et godt menneske. Hedvig Montgomery mener den offentlige samtalen om mobbing har hatt et litt ensidig fokus på den som er utsatt.

– Barn trenger å øve seg på å håndtere mobbing fra ulike ståsteder: det gjelder ikke bare dem som utsettes, men også de barna som bidrar til mobbing og utestenging, eller opplever det fra sidelinjen, påpeker hun.

– Det er i denne komplekse og vanskelige verden at barn lærer seg å bli voksne. Det er her de lærer seg forskjellen på rett og galt, lærer seg å bli modige mennesker, minner Montgomery om.

Psykolog Hedvig Montgomerys råd til foreldre:

  • Snakk med barnet uten å bli for pågående med spørsmål hvis du tror at barnet har opplevd noe som er vanskelig på nettet. Det er bedre å komme tilbake til temaet enn å tenke at du må finne ut alt i én samtale.
  • Foreslå gjerne at dere ser på chatten sammen. Da blir det enklere å snakke om det som har skjedd. Du kan se på det med et voksenblikk: kanskje var det ikke så vondt ment? Hvis barnet ikke vil vise deg, si at du er tilgjengelig om det ombestemmer seg.
  • Når barnet selv er klar for å snakke om det, kan du si ting som: «Dette er skikkelig dårlig oppførsel, men det sier mye mer om dem enn om deg.» Eller noe annet som hjelper barnet til å forstå at du ser hva som skjer, og ikke dømmer henne.
  • Forslag til spørsmål du kan stille:
    • Hva ville du gjøre hvis du oppdaget at noen snakket stygt om en i klassen?
    • Hvordan tror du det er å være en som skriver noe stygt eller sårende om en annen på Snapchat?
    • Hva ville du gjøre hvis noen gjorde noe slikt mot deg?
  • Ikke ta raske avgjørelser over hodet på barnet, for eksempel om å slette apper der mobbing foregår. Ha med deg barnet i prosessen. Du kan heller si at: «Nå er du mye på TikTok. Gjør det deg mer lei deg enn glad? Skal vi forsøke å ta den bort en periode?»
  • Snakk om at det har skjedd tøffe ting før, som barnet har kommet seg godt gjennom. Også det vonde og vanskelige ligger i å være menneske.
  • Snakk gjerne om det på foreldremøter og i foreldregrupper for å finne noen felles kjøreregler.
  • Og husk: det er ikke apper som styrer barnets liv. Helheten er det familien, skolen og barna selv som lager. Vi trenger alle hjelp til å behandle hverandre godt i perioder hvor livet kanskje er vanskelig. Hjelp barna til å se hverandre og behandle hverandre på en god måte.