Hjelperen
Hjelperen er varm, til stede og hjelpsom.
For hjelperen vil det være viktig at barnets behov blir sett og fulgt. Det betyr at du mest sannsynlig føler med ungdommen og synes det er vanskelig når han eller hun får det vondt. Ungdommen vil søke deg og oppleve støtte når noe blir problematisk.
Det som vil kunne være vanskelig for foreldre med den hjelpsomme stilen er å sette tydelige grenser og å stille krav når det trengs. «Hjelperen» vil antageligvis synes det blir for vondt å se at ungdommen strever, og dermed heller hjelpe én gang for mye enn én for lite. Det vil kunne bidra til at du gjør ting som ungdommen egentlig klarer selv.
Opplever du som forelder at du ofte gir etter når ungdommen vil ha mer spilletid, nye klær eller ikke hører etter når du egentlig har sagt nei? Og endrer du ofte mening fordi det blir for vanskelig å stå på ditt? Da kan det være lurt å reflektere og bli mer bevisst på dette.
Her er noen spørsmål og tips:
- Er det typiske situasjoner der du gir etter? For eksempel når du selv er sliten og sulten etter jobb.
- Dersom du finner noen typiske situasjoner der du gir etter, eller hjelper ungdommen med ting de klarer selv, er det noe du kunne gjort annerledes?
- Sørge for at du har spist litt før du blir med på en diskusjon. Vente noen ekstra sekunder før du griper inn og hjelper, selv om det er ubehagelig (gjelder selvfølgelig ikke om det er en situasjon som kan være farlig)
- Bestemme deg for en ting du prøver å ikke gjøre for barnet (For eksempel smøre matpakke eller hente på trening.
- Når ungdommen står fast, veiled og hjelp det akkurat så lite/mye at han eller hun får det til selv.
Det finnes flere kurs for foreldre der man ikke behøver å oppleve store utfordringer for å kunne delta. I kurs som COS-P og ICDP vil du bli kjent med deg selv som forelder og møte andre foreldre du kan reflektere sammen med. Dette tilbys på en rekke familievernkontorer og helsestasjoner.
Husk: Ungdommen din tar ikke skade av om du kan være litt ettergivende eller hjelpe mer enn det som kanskje trengs. Og det er helt normalt og riktig noen ganger å si ja til noe, selv om man først sa nei. Noen ganger sier man nei litt for raskt. Det som likevel kan være fint å tenke over er; hva ønsker man at ungdommen skal lære og ta med seg videre inn i voksenlivet? For den måten vi som foreldre håndterer situasjoner på, vil ungdommen lære av og ta med seg videre i livet.