Den emosjonelle
Emosjonelle foreldre viser følelser og er omsorgsfulle.
I Norge er vi lært opp til å kontrollere oss selv i stor grad og sensurere de følelsene vi opplever som negative. Dette gjelder særlig sinne. Men selv om vi førsøker å sensurere dette, betyr det ikke at man ikke har de følelsene.
Vi har også ulike medfødte måter å forholde oss til følelser på, det vi kaller for «det medfødte temperamentet». Noen av oss kan bli lettere triste, mens andre tenner raskere på alle pluggene og blir sinte. Det betyr ikke at man skal kunne gjøre hva man vil, men det betyr at vi ikke kan noe for at vi har de følelsene vi har. Spørsmålet er: hvordan skal man «deale» med dem?
Følelsene hjelper oss, som et slags indre kompass, slik at vi navigerer riktig i livet. I stressende situasjoner vil de emosjonelle oftere kunne kjenne at følelsene tar overhånd – mer enn det de kanskje ønsker seg. For noen vil det være vanskelig å roe seg ned når man blir sint eller lei seg, og dermed kunne ty til tårer, gi litt opp og la ungdommen bestemme. Det betyr ikke at du er en dårlig forelder. Likevel kan det være til hjelp å tenke over noen ting:
- I hvilke situasjoner blir jeg typisk lei meg, sint eller ettergivende?
- Er det noe som kunne hjulpet i de situasjonene ting blir vanskelig med barnet? Ta en «time out», gå inn på badet eller et annet sted i ett minutt. Forsøk å akseptere for deg selv at du har de følelsene du har. Når vi godtar våre egne følelser, er det lettere å roe seg.
- Forsøk å få tak i hva som er dine følelser og hva som er ungdommens. Dette kan være vanskelig å skille fra hverandre.
Dersom du opplever at følelsene tårner seg opp, og hverdagen er preget av mye krangling og vanskelige situasjoner mellom deg ungdommen din, kan det være til hjelp å snakke med noen om det. Det første du kan prøve er familievernet, der du selv kan ta kontakt.
Husk: Ungdommen tar ikke skade av du viser følelser. Det som likevel kan være fint å tenke over, er hvordan du som forelder håndterer de følelsene du synes er vanskelige. For barnet vil lære av hvordan vi foreldre håndterer og løser vanskelige ting i livet. Dette tar de med seg videre inn i sitt voksenliv.